En bedrift i norsk skolehistorie
Gjennom 75 år har NKS vært landets største brevskole. Før siste verdenskrig var skolens dominerende stilling ubestridt. Etter krigen har den gjennomgående hatt over halvparten av elevene til samtlige norske fjernundervisningsinstitusjoner.# I 1950 hadde NKS ca. 75 % av alle enkeltelever i norske brevskoler, i 1965 54 % og i 1973 57 %. Inkluderer man også brevringdeltakerne, hadde NKS omtrent halvparten. Tallene bygger på grunnlagsmateriale for de enkelte brevskolene i Brevskolerådets arkiv. Norsk brevskolestatistikk er dessverre heller dårlig (se f.eks. Brevskolerådets årsmelding 1987), og opplysningene fra de enkelte skolene er ikke alltid sammenlignbare. Derfor er de tallene som her blir brukt, omtrentlige tall. I 1988 var NKS' andel 43 % målt i utbetalte tilskudd fra staten.
NKS har forsvart denne posisjonen dels fordi skolen har evnet å omstille seg og gripe mulighetene til å ekspandere i perioder når forholdene har ligget til rette for dette. Dessuten har skolen klart å komme seg gjennom vanskelige perioder uten å foreta drastiske innskrenkninger. Tvert imot har skolen i enkelte perioder når det har sett mørkt ut, satset stort på å snu strømmen. Dette var tilfelle i slutten av 1920-årene, da Ernst G. Mortensen bygde ut skolen i bredden og utviklet nye kurs innen sektorer som var i vekst i en ellers vanskelig tid. Det samme var situasjonen rundt 1970. Ifølge årsberetningen fra 1969 for undervisningssektoren til Ernst G. Mortensen & Co. A/S hadde brevundervisningen «vært på retur gjennom mange år». Styret fattet derfor en «helt avgjørende beslutning (om) å gå inn for en ekspansiv linje, å søke å utnytte de muligheter som den økende interesse for utdannelse generelt synes å by på».
En forutsetning for ekspansive tiltak har vært at NKS har hatt flere ben å stå på. Før 1976 var skolen en del av en større familiebedrift hvor utgivelse av flere ukeblader var den mest innbringende virksomhet. «Firmaets økonomi har vært og vil fortsatt være basert på at bladforlaget gir et relativt stort overskudd,» hevdet styret i Ernst G. Mortensen & Co da de diskuterte selskapets langtidsplaner i 1964. Dette gav muligheter for å subsidiere NKS.# Styremøte 17.6.1964.
Det samme gav Ernst G. Mortensen uttrykk for til Arbeiderbladet i et intervju 18. februar 1962. Da journalisten trakk på smilebåndet til Mortensens påstand om at NKS ikke var noen god forretning, sa Mortensen:
«Ja, De ler akkurat som alle andre og tror ikke det jeg sier! Men faktum er at verken jeg eller min sønn har tatt ut to øre i løpet av de siste ti årene. Alt går inn i skolen.»
Og da journalisten spurte hva Mortensen levde av, hadde han dette svaret å gi:
«Av bladene naturligvis! Vet De ikke at vi har Norges største ukeblad med et opplag på310 000 og mannfolkblad og dameblad og jenteblad og ... ja, slikt blir det penger av.»
I flere perioder gikk NKS med underskudd, som i de første årene etter den annen verdenskrig, og fra 1969 til 1976, da det ble foretatt store investeringer. Selv om skolen også har hatt perioder med positive driftsresultater, som under krigen og i årene rundt 1960, er det helt klart at betydelige summer er blitt overført fra ukebladsektoren til NKS opp gjennom årene.# Dette bygger på regnskapsopplysninger fra 1943 til 1950 og 1962 til 1976 i NKS' arkiv samt referater fra samtlige styremøter i Ernst G. Mortensen & Co A/S hvor NKS har vært behandlet. Disse er vennligst stilt til disposisjon av Carl L. Mortensen. Man kan følgelig tenke seg at det var et ønske om å kvitte seg med et underskuddsforetakende som lå bak Mortensen-familiens beslutning om å overføre NKS til en selveiende stiftelse i 1976. Men som vi tidligere har vist, var dette ikke tilfelle. Derimot var donasjonen uttrykk for et ønske om å legge forholdene best mulig til rette for å tilpasse NKS til de nye statlige støtteordningene. Familien mente at det ville være uheldig om NKS var i privat eie når myndighetene trappet opp den statlige støtten. Fortsatt privat eie kunne skape mistanke om at familien ville sko seg på offentlige midler. I ettertid kan man se at dette var en fornuftig holdning.