Forfatternes forord

Forfatternes forord

NKS har vært en bedrift i norsk skole. 4. oktober 1914 startet Ernst G. Mortensen Norsk Korrespondenceskole som en enmannsbedrift- Siden ble den en del av et større konsern som Mortensen bygde opp, med bladforlag, bokforlag og trykkeri i tillegg til skolen. I 1976 donerte Mortensen-familien NKS til en selveiende stiftelse. Også de fleste andre norske brevskolene, eller fjernundervisningsinstitusjonene som man sier i dag, har vært drevet av privatpersoner, organisasjoner eller stiftelser.

I denne boken om NKS og fjernundervisningen i Norge gjennom 75 år får følgelig forholdet til den offentlige utdanningssektor en sentral plass. Med utgangspunkt i NKS’ utvikling forsøker vi å få fram noen hovedtrekk ved den rolle som frittstående fjernundervisningsinstitusjoner har spilt innen den norske skolen.

NKS har også stått for en bedrift innen norsk skole. I 75 år har skolen forsvart sin posisjon som landets største fjernundervisningsinstitusjon. Skolen er ledende i nordisk sammenheng, og den nyter stor anerkjennelse internasjonalt. Et annet sentralt tema er derfor hvordan NKS har klart å tilpasse seg nye situasjoner både i forhold til den norske skole for øvrig, og i forhold til skiftende behov og ønsker blant de utdanningssøkende.

NKS har ønsket å markere sitt 75-års jubileum med en bok hvor skolens utvikling blir satt inn i en bredere sammenheng. I 1987 fikk Bedriftshistorisk Senter – nå Avdeling for økonomisk historie ved Bedriftsøkonomisk Institutt – i oppdrag å gjennomføre dette arbeidet. NKS har stilt oss helt fritt både når det gjelder adgang til kilder, valg av problemstillinger og de konklusjoner vi har trukket. Med denne interessen for en bred og uavhengig fremstilling av sin egen historie har NKS vist en innstilling som bør kunne inspirere andre utdanningsinstitusjoner, ikke minst de offentlige.

Som forfattere har vi hatt et nært samarbeid under arbeidet. Arbeidet har likevel vært delt ved at Ove Bjarnar har skrevet kapittel 1, 2, 6 og 7. Rolv Petter Amdam har skrevet kapittel 3, 4 og 5. Epilogen står vi sammen om.

Arbeidet har vært fulgt av en bokkomite som har lest utkast til samtlige kapitler og kommet med en rekke nyttige kommentarer. Komiteen har bestått av tre medlemmer oppnevnt av NKS, Erling Ljoså, Carl L. Mortensen og Hans M. Wivestad, samt historikerne Edgeir Benum og Even Lange. Disse fortjener en stor takk.

I tillegg til bokkomitemedlemmene har flere tidligere og nåværende NKS-medarbeidere vist stor interesse for prosjektet og kommet med en rekke nyttige opplysninger gjennom samtaler og brev. Helga Bjørge, Jon R. Ivarson, Sofie Hammer Johansen, Ingeborg Lyche, Gunnar Mjåland. Aaleiv Nedberg og Henrik Siverts er blant dem, foruten alle de NKS-medarbeiderne som på en eller annen måte har vært med på å legge de praktiske forholdene godt til rette for oss. Flere utenfor NKS har også gitt oss nyttige opplysninger: Bjartmar Gjerde. som stod sentralt i utformingen av brevskole- og voksenopplærings- politikken i 60- og 70-årene, Astrid Gran i Brevskolerådet og Bernhard K. Tynes, som tok NKS-kurs da han startet møbelfabrikk i Sykkylven i 30-årene. Vi har også fått nyttige kommentarer fra andre historikere som har lest enkelte kapitler på et tidlig stadium. Dette gjelder Trond Bergh, Ulla Cappelen, Knut Kjeldstadli,. Gro Hagemann, Finn Erhard Johannessen, Lars Thue og Amund Arup Seip. Solveig Øyri har vært en inspirerende samarbeidspartner når det gjelder språklige kommentarer og utvelgelse av illustrasjoner. Takk også til Leif Chr. Dannevig, som har ledet arbeidet fra NKS-Forlagets side. Til sist vil vi takke for inspirasjon og hjelp fra Avdeling for økonomisk historie ved Bedriftsøkonomisk Institutt og Forskingssenteret Molde, hvor vi hver for oss har sittet og arbeidet.

Da vi så smått startet med dette prosjektet i 1987, visste vi egentlig svært lite om NKS. For oss har arbeidet ikke bare vært et oppdrag som vi har forsøkt å løse etter beste evne. Det har også vært en prosess som har gitt oss ny innsikt i en skole og en undervisningsform som dessverre ofte får en altfor liten plass i norsk skolehistorie. Vi håper at vi har vært i stand til å formidle noe av denne opplevelsen til leserne. Boken er tilegnet alle de tusener som fra 1914 har innsett NKS’ betydning raskere enn oss, nemlig de som har tatt brevkurs for å komme seg «opp og frem i livet», for å bruke et av Ernst G. Mortensens mange slående uttrykk.

Oslo/Molde

Juni 1989

Rolv Petter Amdam

Ove Bjarnar