Ny giv i bedriftssamarbeidet
Sammenlignet med den fremgang NKS opplevde på en rekke områder fra midten av 50-årene, er stagnasjonen i bedriftssamarbeidet påfallende. Det kan se ut til at det tok noe lengre tid før utdanningsoptimismen spredte seg til de enkelte bedriftene enn hva som var tilfelle ellers i samfunnet. De vanskelige årene for industrien i 1957/58 sporet ikke til økt satsing på utdanning, men synes i stedet å ha ført til redusert aktivitet.
Disse problemene inspirerte imidlertid NKS til selvransakelse og ny satsing på bedriftskursene. På et orienteringsmøte i januar 1956 fikk skolens ansatte høre at ledelsen planla en «radikal omlegging» av kursene for bedriftsopplæring, og at den hadde hatt flere møter med «industriens menn» for å få råd om hvordan omleggingen best skulle gripes an.
Året etter ble sjefsingeniør Kåre Hansen i Norsk Arbeidsgiverforening engasjert av skolen til å lede utviklingen av nye industrikurs ved siden av sitt arbeid i NAF. Han utarbeidet et spørreskjema om opplæringsbehovene i industrien, som ble sendt til 650 bedrifter. På bakgrunn av resultatene fra denne undersøkelsen kunne arbeidet settes i gang. I 1959 presenterte skolen en ny skoleplan: «Teknikk, industri og håndverk«. I denne planen var det kommet en hel rekke nye kurs som «Psykologi på arbeidsplassen», «Arbeidsforenkling», «Vernearbeid i industrien», «Jus på arbeidsplassen» og «Grunnlag i automatisering».
NKS var «med i den industrielle ekspansjon», som det het i et oppslag i «Brevskolen» i 1958. Kåre Hansen og medarbeidere ved NKS besøkte en rekke bedrifter for å presentere de nye kursene, og NKS kunne snart melde om økt oppslutning. Deltakerantallet ved industrikursene var i 1960 over 600 og i 1965 nesten 1700. Samtidig økte antallet bedriftsskoler i landet fra 255 i 1959/60 til 601 fem år senere.# NOS Undervisningsstatistikk. NKS var dermed kommet j forkant når det gjaldt å utvikle kurs for industrien da industrien først på 60-tallet opplevde en ny vekstperiode, en vekstperiode hvor industriens interesse for opplæring igjen tok seg opp.# Ved siden av at antall bedriftsskoler økte, synes industriens utgifter til yrkesopplæring å ha økt merkbart fra rundt 1960, se NAF 1985.
Gjennom disse kursene etablerte NKS samarbeid med en rekke viktige industribedrifter i Norge. I 1959 hadde Tiedemanns Tobaksfabrik fem brevringer med 55 deltakere i kurset «Jus på arbeidsplassen». I løpet av de følgende årene kunne «Brevskolen» melde om livlig studieaktivitet med NKS-materiell ved bedrifter som Bergens Mekaniske Verksted, M. Peterson & Søn i Moss, Borregaard i Sarpborg og O. Mustad & Søn. Dermed var også grunnlaget lagt for NKS Bedriftslederskole, som ble en suksess i 1970- og 80-årene.
Verkstedleder Botolv Baklien ved STI instruerer lederskoleelever.
NKS Formannskurs
Gjennombruddet for NKS’ bedriftsopplæring kom etter at skolen lanserte sitt formannskurs i 1962. Kurset var utarbeidet på bakgrunn av de svarene Kåre Hansen hadde fått i sin spørreundersøkelse på slutten av 50-årene.# Møte om retningslinjer for det videre arbeid innenfor industrisektoren og den tekniske sektor 12.12.1961, NKS Arkiv. På de mange bedriftsbesøkene skolen gjennomførte, var det ikke fritt for at NKS-medarbeiderne erfarte at interessen for opplæring mange steder var mindre enn hva en burde forvente. Dette til tross for at oppslutningen altså var økende. I en rapport fra en reise til Buskerud, Vestfold og Telemark i 1963 ble det slått fast at «i de fleste bedrifter har en ennå ikke innsett hvor viktig det er å ha egne folk til å ta seg av personalspørsmål og opplæringssaker». Bedriftsledelsen var ofte konservativ i slike saker. De lå «ofte 50 år tilbake i tida».# Rapport A. Dvergsdal 9.5. 1963, NKS Arkiv. Men det var likevel ett emne som interesserte mer enn andre, og det var formannsopplæringen.
Formannskurset til NKS systematiserte en rekke av NKS’ tidligere kurs på en slik måte at det gav et samlet tilbud om tilnærmet formell kompetanse for en yrkesgruppe som på mange måter hadde falt utenfor rasjonaliseringsbevegelsen. Formennene var gjerne presset ovenfra av den nye personalforvaltningen og andre funksjoner innen ledelsen, som fikk stadig større oppgaver når det gjaldt å organisere arbeidsprosessene. De var også presset nedenfra ved at fagforeninger i større grad enn tidligere ble trukket inn i et direkte samarbeid med bedriftsledelsen. Dermed ble noen av formennenes arbeidsoppgaver overflødige.# Benum 1985, s. 42f.
Samtidig manglet formennene et skikkelig opplæringstilbud. De kunne riktig nok gå på kurs ved institusjoner som Statens Teknologiske Institutt og Institutt for Arbeidsledelse. Men dette ble ofte dyrt og medførte reising og avbrekk fra det daglige arbeidet. Her var det altså at NKS fant en nisje som mange bedrifter valgte å benytte seg av.
Kontrollrommet i en kraftstasjon var en av de mange områdene i yrkeslivet hvor det ble stilt større krav til hvilken utdanning de ansatte hadde.
Ingeniørutdanning – NKI
Når NKS gikk inn for å utforme et eget formannskurs, var ikke det bare ut fra en tanke om å videreutvikle industrikursene. Det var også uttrykk for en bevisst satsing på videregående teknisk grunnopplæring. Etter som oppslutningen om de tekniske fagene ved NKS gikk tilbake, og lærlingskolen ble erstattet med verkstedskoien, valgte NKS å satse på videregående teknisk opplæring som en kompensasjon.# Se presentasjon i Yrkesopplæring nr. 8, 1964.
Allerede i 1961 kunne Brevskolen presentere et nytt kurs i fjernsynsteknikk.
Allerede i 1955 slo skolen fast at det var et langsiktig mål å utarbeide verksmester- og ingeniørkurs etter mønster fra den svenske NKI-Skolan.# Møte om bedriftsopplæring 20.12.1955. «Bedriftsopplæring», NKS Arkiv. NKI hadde drevet med ingeniørutdanning pr. brev i Sverige siden 1940-årene. Men først rundt 1960 ble det fart i planene til NKS. Særlig fikk oppgaven aktualitet fordi NKI hadde opprettet en Norges-avdeling. NKS måtte dermed «regne med økt konkurranse særlig på det tekniske felt».# Orienteringsmøte 23.2.1961. NKS Arkiv.
Strategien til NKS var å bygge ut den tekniske undervisningen på tre nivåer: NKS-formann, NKS-tekniker og NKS-ingeniør.# Kåre Hansen PM 7.3.1962; «Teknisk sektor"; NKS Arkiv. Som nevnt forelå formannskurset i 1962. Våren 1964 kunne lederen for teknisk avdeling, Per Jøssong, presentere kurssammensetningen «Elementærtekniker NKS». I jubileumsnummeret av «Brevskolen» høsten 1964 var det duket for lansering av «årets største nyhet fra teknisk avdeling: NKS-Ingeniør.» Gjennom tre til fem års hardt arbeid var det nå mulig å bli ingeniør gjennom NKS.
Ingeniørutdanningen ble lansert i konkurranse med tilbudet fra NKI. Nå oppstod det etter hvert et litt spesielt forhold mellom NKS og NKI, noe som blant annet førte til at NKS ikke fikk noen dominerende stilling innen ingeniørutdanningen pr. korrespondanse. NKS hadde tidligere inngått en samarbeidsavtale med brevskolen Hermods i Sverige. Avtalen gikk ut på at NKS hadde enerett til å markedsføre Hermods-kurs i Norge. I 1965 kjøpte imidlertid Hermods NKI i Sverige og ble dermed også eier av NKI-Norge. NKS kom slik i en vanskelig situasjon: Den hadde enerett på Hermods materiell, inkludert NKI-kursene, samtidig som Hermods hadde kjøpt NKI-Norge og skulle drive denne i egen regi.
NKS kunne gjøre ett av to. Den kunne akseptere at Hermods sa opp samarbeidsavtalen og ble en konkurrent i Norge, eller den kunne kjøpe NKI-Norge og fortsette samarbeidet med Hermods.
Den siste løsningen ble valgt, og 1. januar 1966 overtok Ernst G. Mortensen & Co A/S NKI i Norge. Det nye samarbeidet gikk imidlertid ikke som ventet. To bedriftskulturer tørnet sammen, og i begge brevskolene var det sterke personligheter med ulike oppfatninger om hvordan samarbeidet burde drives. Striden kom ut i pressen, og hele brevskolesaken var i ferd med å bli miskreditert. Løsningen ble at Mortensen-familien solgte NKI 30. september 1968, og NKI fortsatte som egen skole med tyngdepunkt i de tekniske fag og spesielt innen ingeniørutdanningen.# Bygger bl.a. på samtaler med Carl L. Mortensen.