Etter ti år
Da NKS feiret sitt tiårsjubileum, hadde 50 000 mennesker, både fra utlandet og hele Norge, vært elever ved skolen. Jubileumsutgaven av «Prospekt og Plan» viser en skole som hadde fortsatt ekspansjonen i bredden. Særlig var dette synlig innen teknisk yrkesutdanning. Nå tilbød skolen også kurs i radio, telefoni og telegrafi.
NKS startet kurs i radio, telefoni og telegrafi. «Efter gjennemgå else av 2/3 av kurset kan våre elever på et par timer lage sig et fullt effektivt mottagerapparat.»
(Prospekt og Plan 1924–25.)
Etter ti år stod NKS fram som en etablert institusjon med egne diplomer, skolemerker, og ikke minst: Elevene fikk etter et kurs brevene innbundet i egne bøker. Skolen delte ut stipender, for den tid ikke småpenger. I 1923 fikk fire personer kr 1000,- i reisestipend. I en årrekke hadde skolen delt ut stipender på opptil 3000 kroner i året til vanføre, en gruppe som kunne dra stor nytte av brevundervisningen. Boyesen trekker i sin jubileumshistorie fram en gripende historie om den vanføre Julie Næss, født uten armer, som gjennomførte NKS-kurs ved å lære seg å skrive med tærne.
Gamle lokaler var blitt for trange. I 1919 flyttet NKS inn i Handelsbygningen i Drammensveien 20. Fra 20 kvm i Kongens gate rådde NKS nå over sju kontorer. Sammen med de gamle lokalene som ble brukt som lager, disponerte skolen i jubileumsåret over 450 kvm. Norsk Korrespondenceskole hadde fått over 30 lærere og funksjonærer.
NKS-lærere i arbeid. Fra lærerværelset i Drammensveien 20 i 1920.
NKS var i disse årene først og fremst preget av skolens grunnlegger, Ernst Gustav Mortensen. Som ung mann hadde han grepet sjansen, og det hadde lykkes ham å bygge opp landets største utdanningsinstitusjon. 37 år var ennå ingen alder, og han skulle få god bruk for sin forretningssans og pågangsmot da NKS, som så mange andre institusjoner, etter hvert fikk merke hvordan krisene la en demper på reformprosessene i norsk skole.
All utdanning i Norge gikk en usikker fremtid i møte. Krigstidens høykonjunktur hadde for lengst tatt slutt, skolestellet i Norge fikk nye rammebetingelser å forholde seg til. Særlig innenfor yrkesutdanningen ble det krise i 20-årene.