Fremtidsperspektiv for en ny utdanningspolitisk virkelighet
Hvordan gikk det med debatten om NKS’ identitet og rolle som utdanningsinstitusjon i de hektiske årene fra 1976 og til 1981, da krisen var overvunnet?
I april 1976 arrangerte NKS et internt seminar om produktutvikling – «Gaustablikk-seminaret», som møtet er blitt kalt. Av referatet fra seminaret kan man se konturene av to hovedsyn på NKS’ fremtidige rolle. Det ene synet gikk ut på at man burde forsterke satsing på merkantile kurs, som handelsskolekurs og markedsføringskurs. «Denne gruppen ble oppfattet som å være svært kommersiell.»# Brev fra NFF til KUD 1. november 1988. I seminarrapporten kom denne linjen fram i ønsket om økt satsing på kurs som kunne bære seg økonomisk. «Den andre retning oppfattet seg og NKS som kulturbærere og ønsket å legge vekt på allmennutdannelse, samfunnsfag og – vi kan kanskje kalle det – kulturfag.»# Intervju med Aaleiv Nedberg 04.02.88, senere utdypet gjennom notat av 17.10.88. Men på grunn av at kreftene innen NKS i årene som fulgte stort sett gikk med til å holde organisasjonen sammen, ble ikke debatten forløst.
Solid grunnutdanning er en forutsetning for all videre skolering og utvikling. NKS-Forlaget har ikke minst engasjert seg i lærebokutgivelse for ungdomstrinnet. Læreverket i naturfag er en av forlagets «hjørnesteiner».
Fra nyttår 1981 arbeidet en gruppe innen NKS med fremtidig strategi for brevskolesektoren. I september var arbeidet kommet så langt at det kunne danne grunnlag for en strategisk planlegging for 80-årene.
Mens teknikken og teknologien blomstrer. Fra boka Skogen som dør, Schiitt ID. fl., NKSForlaget 1984.
Fjernundervisning i 80-årene
Det utdanningsscenario NKS tenkte seg for 80-årene, kan oppsummeres i følgende hovedpunkter: Utdanningsnivået ville fortsatt stige blant unge mennesker innenfor et desentralisert skoleverk. 80- årene ville fremvise mer utstrakt samarbeid mellom skole og næringsliv, og samtidig ville opplæring i bedriftene få større omfang. Næringslivet ville få økt behov for spesialisert og høyt utdannet arbeidskraft. Skoleverket ville ikke kunne tilfredsstille behovet. I tillegg ville økningen i kvalifikasjonskravene gi overskudd på arbeidskraft med middels høy utdanning. Dette økte behovet for etterutdanning og videreutdanning.
På grunn av økonomiske innstramninger ville fleksible og rimelige løsninger på utdanningsbehovet bli mer etterspurt. Konkurransen på fjernundervisningens område ville øke, og det offentlige ville engasjere seg sterkere også på denne fronten. Ny informasjonsteknologi ville videre bidra til økt interesse for fjernundervisning i forlagsbransjen og innen universitets- og høyskolekretser.
På bakgrunn av et slikt fremtidsbilde forsøkte NKS-ledelsen å meisle ut en strategi. Ett hovedpunkt i denne strategien skulle fortsatt være bredde. Det var viktig å bevare stillingen som Norges sentrale brevskole. Men samtidig var tiden inne for å prioritere enkelte sektorer sterkere. En slik sektor var fjernundervisning på høyskolenivå. En annen var videreutvikling av samarbeidet med sentrale organer innen utdanning og arbeidsliv.
På samme måte som de organisasjonstilpasninger NKS hadde valgt fra 1977 til 1981 ikke var radikalt nye, medførte scenariet for 80-tallet heller ikke en gjennomgripende kursendring. Satsingen på høyskolesektoren var imidlertid et radikalt element i planen.# Se notat «Strategisk planlegging-NKS» 01.09.81 av Erling Ljoså.
Forutsigelsen om knappere ressurser til utdanning slo for øvrig til. Rammebetingelsene ble i 80-årene forverret sett fra brevskolenes og opplysningsorganisasjonenes side. Veksten i deler av norsk utdanning stanset opp, noe som fikk konsekvenser på ulike områder. Aktiviteten innen folkeopplysningsbevegelsen gikk tilbake, og hele brevskolemarkedet gikk raskt nedover fra 1981 (figur 7.1). Bevilgningene til høyere utdanning ble i realiteten minsket. I 1985 regnet Norsk Studentunion ut at bevilgningene til grunnskolen hadde økt med 7,9 % pr. elev fra 1982 til 1986. Bevilgningene til videregående skole pr. elev var gått opp med 14,6 %, mens bevilgningene til høyere utdanning derimot var sunket med 8 %. Andre beregninger gikk ut på at Norge i 1975 brukte 1,02 % av bruttonasjonalproduktet til høyere utdanning, mot bare 0,91 % i 1985. Det betydde en nedgang på 630 millioner 1985-kroner.# Her etter NAVF 1986 s. 27.
Etter hvert kunne man bruke kalkulator også til eksamen.
(Fra NKSkatalog 1980–81, handelsfag.)
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1986 gikk Samnemnda for studiearbeid kraftig til felts mot myndighetene: Ingen samfunnssektor opplevde maken til nedprioritering. Blant annet viste nemnda til at statens reelle andel av kostnadene ved studiearbeid var sunket fra 75 % i 1979 til rundt 20 % i 1985. I samme periode ble bevilgningene til studieringer på høyere nivå, et viktig ledd i voksenopplæringen, redusert fra 11 til 5 millioner kroner, noe som bidrog til at deltakerantallet gikk ned fra 40 000 til 7700.# Her etter NAVF 1986 s. 34.
For NKS kom også et annet moment sterkere inn enn før etter 1977. Skolen ble involvert i et tvetydig konkurranseallianseforhold med andre organisasjoner. Voksenopplæringsloven medførte at flere organisasjoner ble godkjent som landsdekkende og støtteberettigede. Konkurransen om folks fritid ble sterkere. Særlig opplevde AOF, Folkeuniversitetet og Norges sang- og musikkråd ny vekst i kjølvannet av loven. Etter hvert som strammere rammer fikk betydning både for brevskolene og opplysningsorganisasjonene, tilspisset konkurransen seg. Et annet problem kan også ha vært at skoleverket etter hvert tok over deler av markedet. Det er videre hevdet at opplæring spesielt organisert for voksne har vært «et marginalt innsatsområde i utdanningssystemet».# NOU 1986 s. 23, 76. En totalt sett lav prioritering av voksenopplæring kan være en bakgrunn til at bevilgningene til dette området i 1985 var på 415 mill. kr, mens det skulle vært på vel 700 mill. kr for å holde samme nivå som i 1979.
En tese om norsk skoleutvikling går ut på at en slags «reformtrøtthet» satte inn mot slutten av 70-årene. Oppmerksomheten ble nå konsentrert mer om skolens indre liv. Selv ledende skolepolitikere innen Arbeiderpartiet uttrykte at de store strukturreformene var gjennomført. «Dermed er kanskje den viktigste 20-årsperiode i vår skolehistorie avsluttet,» sa Gjerde ved inngangen til 1976.# Telhaug 1986 s. 111. Reformtrøttheten spredte seg blant lærere, og de borgerlige partier kom med fremstøt om å legge ned Forsøksrådet. Willoch-regjeringen foreslo reduserte bevilgninger til rådet i 1981, og det ble senere nedlagt.