Brevkurs som pengeplassering?
Den store økningen i elevinnmeldinger til NKS under krigen har fått enkelte til å stille spørsmål ved om ikke tallet på innmeldte var «kunstig» høyt. Blant elevene fantes det, som det heter i Boyesens jubileumsbok om NKS, mange «lik i lasten": «Atskillige av elevene ville under vanlige forhold ikke ha meldt seg som NKS-elever.» For noen elever var innmeldingen «uten tvil» en form for pengeplassering i en tid med pengerikelighet.# Boyesen 1964 s. 152.
Krigsårene var som kjent preget av mangel på mange forbruksvarer. Gjennom reguleringer ble imidlertid prisstigningen dempet. Folk fikk flere penger mellom hendene, og ofte kjøpte de det som lot seg kjøpe. Når det gjaldt brevkursene, var prisene faste i disse årene, samtidig som det ikke var vanskelig å få kjøpt et brevkurs. Penger til overs og mangel på andre forbruksvarer i handelen kan ha fått flere til å melde seg inn i en brevskole.
Man slapp å stille seg i kø for å skaffe seg et NKS-kurs.
(Foto: Hjemmefrontmuseet.)
Disse trekkene ved krigsøkonomien fikk enkelte kritikere av de private brevskolene i årene etter 1945 til å tvile på om veksten i elevtallene under krigen hadde vært reell. Det ble hevdet at innmeldingsgrunnlaget var noe skjørt, noe som viste seg i et særdeles stort frafall etter andre og tredje brev når oppgavene viste seg å være mer krevende «enn den markskrikende reklamen hadde fått kundene til å forestille seg».# Sundet 1954 s. 17. Sundet var i årene etter krigen sekretær i det oftentlige brevskoleutvalget, noe vi skal komme tilbake til i neste kapittel.
Dersom denne oppfatningen hadde vært riktig, kunne det ha vært grunn til å modifisere forestillingen om krigsårene som en blomstringstid for brevskolene. Men frafallet ved NKS synes ikke å ha vært større under krigen enn ellers. Dessverre er det statistiske sammenligningsgrunnlaget fra årene før 1941 dårlig, men fra 1941 til 1944 vet vi at antall innsendte svarbrev økte mer enn antall innmeldte elever. Det tyder på at aktiviteten ikke gikk tilbake. Dessuten var ikke forholdet mellom innmeldte og uteksaminerte elever under krigen nevneverdig forskjellig fra et normalår etter krigen.# Antall innsendte svarbrev økte med 140 % fra 1941 til 1944, mens antall elevinnmeldinger økte med 110 %. Når det gjelder frafall, utgjorde de uteksaminerte i 1943 ca. 20 % av de innmeldte i 1942. I 1956 utgjorde de uteksaminerte 23 % av de innmeldte i foregående år, se Årsstatistikk, NKS.
Eksplosjonen i elevtilstrømningen til NKS var med andre ord reell og ikke først og fremst et innmeldingsfenomen. Skolen trakk til seg en rekke mennesker med et oppriktig ønske om å få noe igjen for de pengene som et brevkurs kostet.# Dette blir bl.a. understreket av I. Lyche, samtale 9.3.1989. Grunnene for å søke til NKS var imidlertid flere, og varierte fra elev til elev. Noen felles trekk fantes det likevel.