Rekordtilstrømning til handelsundervisningen
Den kraftige elevøkningen ved NKS kom – som under første verdenskrig – først og fremst innen handelsfagene. Avdelingen for handelsteknikk og økonomi styrket – under ledelse av siviløkonom Leif H. Skare – sin posisjon som NKS’ største avdeling. I 1944 tok rundt 13.000 av de rundt 50.000 elevene ett eller flere handelsfag. 60 % av disse tok fagene dobbelt bokføring, handelsregning og handels- og veksellære. Disse tre var de obligatoriske fagene til den offentlige prøven i handelsfag. Denne prøven gav anledning til å løse handelsbrev også for dem som ikke hadde tatt eksamen gjennom handelsskolene.
Også andre brevskoler opplevde økt oppslutning om handelsfagene, og de ble hovedfag ved flere skoler, spesielt ved mange av de nye korrespondanseskolene som ble etablert i krigsårene. Flere av disse oppstod for øvrig ved knoppskytning fra eksisterende private handelsskoler. Chr. Falkenbergs Handelsskole i Askim hadde drevet tradisjonell handelsskole før krigen og utvidet denne i oktober 1943 til også å omfatte korrespondanseundervisning. Brevskolen for handels- og bedriftsøkonomi i Oslo ble opprettet i 1943 av dir. Bjarne Juel ved Wang Handelsskole. Som lærere brukte denne brevskolen faste lærere ved handelsskolen. Wang Handelsskole var også utgangspunkt for brevskolen P.R. Brev, som Lolla Juel opprettet i januar 1944. Hun arbeidet parallelt ved Wang som lærer bl.a. i stenografi. Erfaring fra brevskoleundervisning hadde hun som lærer ved KA-skolen.# Bygger på brosjyrer fra skolene samt brev fra skolene til E. Østlyngen i juni 1945, NKS Arkiv.
Fremgangen for handelsundervisning pr. korrespondanse skyldtes ikke først og fremst at handelsskolene hadde problemer med å holde undervisningstilbudet – slik situasjonen derimot var for gymnasene – på nivå med årene før krigen. Elever strømmet til brevskolene fordi de etablerte handelsskolene ikke hadde kapasitet til å ta mot alle som ønsket utdanning innen handelsfag.
Formålet med å opprette egne brevskoler ved de nevnte handelsskolene var å ekspandere overfor et marked i vekst. Wang Handelsskole, som var utgangspunkt for to av de nye brevskolene, kunne melde om et rekordår i 1943/44. Søknadsmengden hadde da i et par år vært så stor at skolen «ikke hadde maktet å gi plass til dem som har søkt å bli opptatt som elever ved skolen».# Wang Handelsskole 194*.
Og det var ikke bare Wang som fikk flere elever. Otto Treiders Handelsskole i Oslo hadde i skoleåret 1943/44 3.000 elever, mot rundt 2.000 da krigen brøt ut.# Treiders 1957 s. 14, 19. Over hele landet økte tilstømningen til handelsskolene. Mens det i skoleåret 1939/40 hadde vært 11 839 elever i handelsskolen, var det fire år senere hele 18 648 elever (se figur 3.4).
Figur 3.4. Elever i handelsskolen og handelsgymnas. Kilde: Statistisk Årbok.
Riktignok ble det siste krigsåret et vanskeligere år både for handelsskolen og for handelsgymnasene, som hadde hatt en langt svakere stigning i elevtall enn handelsskolene. Som følge av at krigen tilspisset seg, ble det lagt begrensninger på ungdommens muligheter til utdanning. De unge måtte søke myndighetene om tillatelse til å gå på handelsskole. Det velrenommerte Oslo Handelsgymnasium måtte innstille sitt studentkurs, og elevtallet, som tidligere under krigen hadde ligget jevnt på 6–700 elever, ble redusert til bare 288. Dessuten ble handelsskolene og handelsgymnasene i august 1944 pålagt å sende inn oppgaver til arbeidsformidlingen over alle nyinnmeldte elever over 17 år. Hjemmefrontens ledelse fryktet at denne registreringen kunne brukes som grunnlag for innkalling til Arbeidstjenesten, og den sendte ut en parole om at elever over 17 år måtte slutte skolen. En del elever synes også å ha sluttet etter dette.# Syversen m.fl. 1975 s. 153; Stavanger Handelsgymnasium 1927-1971 s. 51.
Disse hendelsene svekker likevel ikke inntrykket av krigsårene som en periode med en betydelig økt interesse for utdanning innen handels- og kontorfag. Denne siden ved okkupasjonsårenes skolehistorie er lite kjent. Årsakene til den store tilstrømningen til disse fagene er etter det vi vet heller ikke studert av noen. Utviklingen ved NKS kan i det minste antyde noen forklaringer.
Utdanning for detaljhandelen
En del av forklaringen finner man innen utviklingen på arbeidsmarkedet. Riktignok skapte knappheten på varer store problemer innen varehandelen, og antallet tilsatte i varehandelen gikk fra 1939 til 1944 ned med ca. 12 000 fra rundt 140 000. Størst var nedgangen etter mars 1943 da tvangsutskrivningen i henhold til loven om nasjonal arbeidsinnsats trådte i kraft. Denne rammet i særlig grad tilsatte i varehandelen, hvor antall sysselsatte ble betraktet som kunstig høyt i forhold til omsetningen.# Opplysninger om arbeidsmarkedet bygger på Tuveng 1946.
Problemer er til for å løses, som når det på slutten av krigen ikke lenger var mulig å få tak i regnestaver. Da het det noe overraskende om kurset «Regning med regnestav» at det var mulig å gjennomføre kurset uten regnestav. (Skoleplan 1944–45.)
Til tross for problemene i varehandelen utvidet NKS sitt undervisningstilbud til også å omfatte brevkurs for denne bransjen. I 1944 presenterte skolen et nytt grunnkurs innen detaljhandel, utarbeidet av Tyge Filseth ved Norges Handelshøyskoles institutt for salg og reklame. Samme år laget NKS i samarbeid med Norges Jernvarehandleres Forbund og Kolonialkjøpmennenes Landsforening et spesialkurs for tilsatte i disse bransjene. Allerede fjorten dager etter at kurset for kolonialansatte var presentert, hadde 700 meldt seg som elever. Manufakturkjøpmennenes Landsforening startet like godt en egen brevskole i august 1944.
Det ser ut til detaljhandelen satset på opplæring for å sysselsette en personalstab som hadde fått mindre å gjøre på grunn av minsket handel. Det er en kjent sak at sysselsettingen innen denne sektor ble holdt kunstig oppe, særlig i de siste krigsårene, for å hindre at folk ble skrevet ut til arbeidstjenesten. En parallell til denne måten å utnytte ledig arbeidskraft på finner man i deler av norsk verkstedsindustri, hvor flere bedrifter brukte ledig tid i de siste årene av krigen til å planlegge for fredsforhold.# Tuveng 1946 s. 147f; Wicken 1983.
Flere funksjonærer og mer småindustri
Denne måten å bruke utdanningen på for å beskjeftige folk i situasjoner med ledig arbeidskapasitet, kan ikke ha vært hovedforklaringen på handelsfagenes oppsving under krigen. Lediggang var ikke noe generelt trekk ved arbeidsmarkedet i krigsårene. Fra sommeren 1942 fantes det så å si ikke arbeidsledige i Norge, og arbeidskraft ble en knapphetsfaktor.
En av de yrkesgrupper som vokste i disse årene, var funksjonærer utenfor handelsnæringen. Mens denne gruppen hadde bestått av 66 000 i 1940, var antallet ut fra samtidige anslag økt med ca. 15 000 i 1944. Vel en tredjedel av disse arbeidsplassene var kommet innen den statlige forvaltningen. Også den ekstraordinære bygge- og anleggsvirksomheten som tyskerne satte i gang, medførte nye kontorfunksjonærstillinger. Det virker rimelig å tro at disse nye arbeidsplassene var med på å stimulere flere unge til å velge en handels- og kontorutdanning.
Som nevnt i forrige kapittel var ikke handelskursene til NKS bare beregnet på å gi opplæring for arbeid innen handel- og kontornæringen. Mange tok også kurs innen handel og økonomi i forbindelse med en håndverksutdanning. Andre igjen gjennomgikk kurs i handel og økonomi med sikte på å starte egen virksomhet. Brevskolen Framskulane, som bl.a. hadde handelsundervisning på programmet. markedsførte sine kurs på følgende måte under krigen:
«Ellers er det ikke alltid om å gjere å taka ein eksamen for å søkja post hjå andre. Det er like verdfullt å læra eit fag for å byrja med noko for seg sjølv.»# Frambladet nr. 2, 1944.
Interessen for møbelproduksjonen var stor under krigen. Denne illustrasjonen er fra NKS’ populære kurs i yrkeslære for møbeltapetserere.
Krigsårene var, som 30-årene, preget av en rekke nyetableringer innen industrien, og særlig innen småindustrien.# Om nyetableringer, se Hanisch og Lange 1986 s. 47 og Historisk statistikk 1978 tab. 129. I 1941 lanserte NKS et helt nytt kurs i industribokføring, et kurs som var særlig egnet for folk som ville starte for seg selv. Tilbudet ble meget populært, og i 1944 tok rundt 300 elever dette kurset.
Fremgangen for møbelkursene fortsatte. I 1944 hadde disse rundt 3–400 elever, og det var ingen bransjekurs innen håndverk og industri som hadde så stor oppslutning som møbelkursene. Oppslutningen er påfallende på bakgrunn av at møbelindustrien var en av de bransjene som hadde flest nyetableringer under krigen. Mens den totale økning i antall bedrifter i Norge fra 1940 til 1945 var på 17 %, økte antall bedrifter innen møbelindustrien med over 60 %. Det var bare den kjemiske industrien som kunne vise til flere nyetableringer i disse årene.
Brevkurs som legal utvei
Ved hjelp av statistikk kan man peke på en rekke faktorer som kan være med på å forklare fremgangen for handelsfagene ved NKS under krigen. Men statistikken gir oss mindre innsikt i hvordan ungdom rundt 20–25 år tenkte under den spesielle krigssituasjonen. I hvor stor grad var livsvalgene bestemt av de noe usikre fremtidsutsiktene?
Forrige gang handelsfagene hadde en tilsvarende ekspansjon , det være seg ved NKS eller handelsskolene, var under første verdenskrig. Som under den annen verdenskrig blomstret det opp en rekke nye arbeidsplasser hvor det var en fordel å ha noe elementær kunnskap innen økonomi og kontorfag. Samtidig var jobbetiden rett etter at NKS ble stiftet, preget av en hektisk atmosfære hvor det gjaldt å handle raskt. En kortsiktig, yrkesrettet utdanning , f.eks. en handelsskole , var derfor å foretrekke for mange unge håpefulle.
Kurset «Pelsdyravl», som denne illustrasjonen er hentet fra, var et av mange NKS-kurs med et klart yrkesrettet siktemål.
Også under den annen verdenskrig var mye snudd på hodet i det økonomiske liv. Mulighetene fantes. Et brevkurs i handelsfag kunne skape en åpning til et bedre liv, uten at den enkelte nødvendigvis hadde helt konkrete forestillinger om hva han ville med kursene. Dessuten var det legalt å ta brevkurs. Slik utdanning var tillatt av okkupantene, og ble ikke sett på som mistenkelig blant gode patrioter. Det kostet også mindre og mindre å prøve etter hvert som folk fikk flere penger mellom hendene og mindre å bruke dem til. Brevkursene var, som undervisningen ved de fleste handelsskolene, ikke bare et undervisningstilbud, de var i tillegg en vare. Dette særtrekket ved brevskolene medvirket også til økt elevtilstrømning.