NKS En bedrift i norsk skole

I godt selskap!

Ernst G. Mortensen fikk oppleve en stor personlig anerkjennelse for sin innsats i norsk skole da han ble slått til ridder av første klasse i Den kongelige St. Olavs Orden i 1939. Tre år før hadde Kronprinsen meldt seg som elev under fingert navn. Kurset var navigasjon for lystseilere.

Også skolemyndighetene hadde fattet større interesse for NKS og brevskolene. På et stort møte i Studentvenstrelaget om framleggi til ny skuleskipnad» ble brevundervisningen trukket inn som en mulig samarbeidspartner.# Boyesen 1964 s. 69.

At NKS selv søkte å etablere en bredere kontakt med skolemyndighetene, viste seg også gjennom representasjon på høyt plan ved skolens 25-årsjubileum i 1939. På en stort anlagt jubileumsutstilling over NKS’ virksomhet, som ikke helt tilfeldig ble holdt i Håndverkeren, deltok så vel undervisningsminister Nils Hjelmtveit som ekspedisjonssjefen ved skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet, Einar Boyesen. Boyesen skulle senere få stor betydning for brevskolevirksomheten i Norge. For øvrig deltok representanter for Yrkesopplæringsrådet. Statens Håndverks- og kunstindustriskole og Oslo Håndverks- og industriforening.

Utstillingen skulle bidra til å vise publikum resultater av NKS’ virksomhet som skole. Etter en høytidelig åpning mandag 13. november kom det en jevn strøm av besøkende, forteller Boyesen i sin jubileumshistorie. I løpet av seks dager skal 6000 ha sett utstillingen. Den kunne blant annet by på en grafisk fremstilling av skolens vekst og et rikt utvalg av elevarbeider, undervisningsmateriell og oppgaver. En hel verden var fanget inn i Håndverkerens etasjer og trappeoppganger. En kjempeglobus viste hvordan elever kunne nå til fjern og nær ved hjelp av radioer de lærte å lage ved skolens radiokurs. Et verdenskart viste med innfelte brev at NKS hadde elever langt utenfor landets grenser.

Ved siden av økt kontakt med de skolepolitiske myndigheter arbeidet NKS for å få innpass i folkeopplysningsbevegelsen i Norge. Studiearbeid i regi av avholdsforeninger, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF), folkeakademier, kveldsskoler og andre organisasjoner var etter hvert blitt omfattende. Flere innså behovet for samarbeid og koordinering av denne virksomheten. Folkeopplysningen hadde på flere områder tatt nye initiativer for å spre kunnskap ved hjelp av grammofon, lysbilder, film og radio. Mange av organisasjonene var enkeltvis medlemmer i «World Association for Adult Education», som var startet i 1921. I 1930 samlet de norske medlemmene i denne organisasjonen seg til en gruppe. Blant de 20 medlemsorganisasjonene dette gjaldt, var, i tillegg til de som er nevnt, også Universitetet i Oslo, Studentersamfundets Fri Undervisning, lærerorganisasjoner, Norske Kvinners Nasjonalråd, biblioteker og Kringkastingsselskapet.# Foss 1958 s. 282ff.

I 1932 dannet ulike organisasjoner Samnemnda for Studiearbeid, og det ble i 1934 lagt fram en omfattende plan for å utvikle folkeopplysningen i Norge. Videre fikk en ildsjel innen folkeopplysningen, Arne Kildal, i gang en Folkeopplysningsnemnd. Da Hjelmtveit ble Kirke- og undervisningsminister i 1935, maktet han å få tilbake noe av støtten over statsbudsjettet til studieringer og folkeakademiene som var gått tapt i 20-årene.# Lycke 1982 s. 32. Folkeopplysningen var også blitt rammet av trangere kommunebudsjetter, i vanskelige tider var bevilgningene til kultur og opplysningsarbeid en utsatt post på budsjettene.

Brevskolene var enda ikke en integrert del av folkeopplysningsbevegelsen. Men i etterkrigstiden skulle det utvikle seg et bredt samarbeid mellom brevskoler og folkeopplysningsorganisasjoner som fikk betydning når det gjaldt å realisere stadig bredere samfunnspolitiske målsetninger knyttet til utdanning.

Opptakten til annen verdenskrig kastet imidlertid allerede mørke skygger over Europa. Mortensen selv kunne fornemme frykten for en storkrig, og talte for personalet på 25-årsjubileet om å bevare livsmot og fatning. Norsk skolestell fikk snart helt nye og mindre velvillige herrer å forholde seg til.