5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

Yrkesfagene i vanskeligheter

Selv om slutten av 50-årene og begynnelsen av 60-årene stod i fremskrittets og omformingens tegn, er det ingen grunn til å legge skjul på at NKS samtidig slet med problemer i denne perioden. De yrkesrettede kursene, som hadde vært grunnstammen i virksomheten til NKS helt siden 1914, hadde ikke den samme fremgang som allmennfagene.

En dyktig kontordame skulle ikke bare kunne skrive på maskin, men også beherske diktafonen.

Særlig så man tendens til mindre vekst innen handelsfagene. Antallet innmeldinger til de merkantile fag ved NKS økte fra knapt 7000 i 1954 til noe over 8000 i 1959. Men siden den generelle veksten i elevinnmeldinger var så stor, utgjorde disse fagene en stadig mindre del av NKS’ samlede elevmasse (se figur 5.4).

Man kan kanskje tenke seg at denne stagnasjonen skyldtes utviklingen innen den ordinære handelsskolen: NKS hadde fylt sin oppgave som problemløser, og færre søkte til NKS etter som den ordinære handelsskolen ble bedre utbygd. Men denne forklaringen holder ikke. Hele handelsskolesektoren i Norge falt nemlig på mange måter utenfor den generelle skoleutviklingen i 50-årene. For det første vevdes den i liten grad inn i det nye nettverk som ble spunnet mellom offentlig og privat sektor. For det andre ble den ikke berørt av utdanningseksplosjonen i og med at elevtilstrømningen gikk tilbake.

Handelsskolen – en sterk privat sektor

Som vi tidligere har vært inne på, var de fleste handelsskolene private. Arbeidet med å trekke private utdanningsinstitusjoner nærmere den offentlige utdanningssektor omfattet imidlertid ikke de private handelsskolene. Handelsskolen ble ikke tatt med i de store skolediskusjonene rett etter krigen. Først på slutten av 50-årene hadde Stortinget en mer inngående diskusjon om handelsskolen. Da var det utdanningspolitiske samarbeidsklima, som hadde preget forholdene mellom de politiske partier i årene etter krigen, endret. Spørsmålet om støtte til private handelsskoler ble et av de stridsspørsmålene som skilte de borgerlige og sosialistiske partiene.# Om det generelle klimaet i utdanningspolitikken, se Telhaug 1986 s. 73ff.

De borgerlige partiene ønsket at de private handelsskolene skulle få statsstøtte, men Arbeiderparti-flertallet på Stortinget gikk mot dette. Oppfatningen om at de private handelsskolene var opprettet for at eierne skulle tjene penger, stod sterkt. De var drevet «mainly for profit», het det i en oversikt over det norske skolesystem fra 1950-årene.# Hove 1958 s. 87. «Når det nå søkes gjennomført ordninger mer gunstig og betryggende for elevene, kan ikke omsynet til dem som har hatt handelsskoledrift ‘som næring’ spille avgjørende rolle,» uttalte statsråd Helge Sivertsen i debatten om handelsskolene på Stortinget i 1960.# Sitert etter Grøvan 1983 s. 25, se også s. 80ff.

Strategien overfor de private handelsskolene var altså annerledes enn den brevskolene ble møtt med. Når det gjaldt handelsskolene, ble den private eiendomsstrukturen sett på som et hinder for å utvikle handelsskolen mot en bedre pedagogisk standard.# Kaurel 1952 s. 11.

Myndighetene valgte derfor å bygge ut de offentlige handelsskolene fremfor å støtte opp under de private. Denne prosessen gikk imidlertid langsomt, og så sent som i skoleåret 1962/63 gikk over 9000 av landets 12 408 handelsskoleelever på private handelsskoler.# NOS Undervisningsstatistikk. Videre satset myndighetene på å bygge ut lærlingordningen for handel- og kontorarbeid, og fra l. januar 1961 ble lærlingloven gjort gjeldende også for handelsfag. Ordningen ble imidlertid ingen suksess, og i 1972 ble den opphevet etter at antall lærlinger innen handel og kontor stadig hadde blitt færre og færre.# NOU 1978:30 s. 18.

Verken de offentlige eller de private handelsskolene hadde noen vekst som skulle kunne forklare handelsfagenes svekkede stilling innen NKS. Tvert imot gikk elevtallet i handelsskolene kraftig tilbake om man ser utviklingen i forhold til det økende antall ungdommer i Norge. Et av kjennetegnene ved utdanningseksplosjonen fra midten av 50-årene var at artianerfrekvensen økte. Det motsatte skjedde altså innen handelsskolene, som innen yrkesskolen for øvrig (se tabell 5.5).

Tabell 5.5. Elever i ulike skoleslag i forhold til antall unge 15 – 17 år (1950 = 100)

Gymnas

Handelsgym

Handelsskolen

Yrkesskolen

1950

100

100

100

100

1955

118

89

86

90

1960

155

95

82

80

1965

235

145

89

103

Yrkesskolen = lærlingskoler og verkstedskoler.

Kilde: Telhaug 1986, NOS Undervisningsstatistikk, Statistik Årsbøker.

Utviklingen innen de merkantile fag ved NKS var del av en generell prosess, som ikke bare rammet handelsskolene, men også høyere merkantil utdanning. For eksempel ble antall søknader til Norges Handelshøyskole nesten halvert fra 1950 til 1957.# Antall søknader for noen år: 1945:312, 1947:269,1950:223.1953:154. 1957:126,1960:193,1963:349; Jensen og Svendsen 1986 s. 198, 273. Årsakene til disse svingningene er fremdeles noe uklare. De merkantile fagene led til dels under at de unge i stadig større utstrekning valgte å skaffe seg bedre allmennutdanning. Dertil kom at det lenge var uklart hvilken kompetanse økonomisk gymnas egentlig skulle gi. I 1950 innførte de fleste av landets handelsgymnas et treårig tilbud, og økonomisk gymnas avløste handelsgymnasene. Likevel gav ikke eksamen fra økonomisk gymnas studiekompetanse til andre universitets fag enn sosialøkonomi. Først i desember 1955 innebar denne eksamen rett til å bli immatrikulert ved Universitetet i Oslo, og året etter fulgte andre universiteter og høyskoler etter.

Etter at kompetanseforholdene ble mer avklart, økte tilstrømningen til økonomisk gymnas, og skoleslaget ble i grove trekk preget av den samme eksplosive utvikling som det tradisjonelle gymnas. Elevsvikten innen handelsskolen, og handelsfag i NKS, synes dermed dels å ha hatt sammenheng med en vridning mot høyere handelsutdanning .

Denne utviklingen tok NKS konsekvensen av ved å gjenopprette NKS Økonomisk Gymnas i 1961. Tiltaket hadde også bakgrunn i at det ble gitt anledning til å ta eksamen ved økonomisk gymnas som privatist. Avdelingen ble nå ledet av siviløkonom Kristian K. Saxegaard. Som lærere nyttet NKS særlig tilsatte ved Oslo Handelsgymnasium. Avdelingen dekket tydelig et behov, og hvert år meldte det seg rundt 200 nye elever til avdelingen.

Fra lærlingskole til verkstedskole

Høsten 1952 kom ledelsen i NKS til at arbeidet med Elverum-modellen var et «meget tungt felt å arbeide på». Riktignok var forsøket med denne formen for kombinertundervisning, som vi omtalte i forrige kapittel, utvidet til Trysil lærlingskole. Også ved lærlingskoler i Eidsvoll, Grimstad, Hammerfest, Harstad, Larvik, Mo. Nord-Aurdal, Skien, Steinkjær, Stjørdal og Voss ble det senere gitt undervisning delvis i samarbeid med NKS. Men kombinertelevene ble likevel færre og færre, og i 1957 hadde NKS bare 47 elever rundt om i landet som tok lærlingutdanning etter den kombinerte modellen. I Elverum var oppslutningen så liten at ordningen ble nedlagt. Samtidig stagnerte tallet på innmeldinger til tekniske kurs ved NKS om vi ser bort fra dem som tok slike kurs i Forsvaret.

Når NKS kom til å spille en langt mer anonym rolle enn forventet innen den grunnleggende tekniske yrkesutdanningen på 1950-tallet, skyldtes det blant annet forandringer innen yrkesskolen i Norge.# For en generell oversikt se Benum 1985. Med utgangspunkt i en ny lov for yrkesskolen av 1940 ble det fra 1945 satt i gang en betydelig utbygging av yrkesskolen i offentlig regi. Yrkesskolen bestod av to forskjellige ordninger: verkstedskoien, som gav grunnopplæring før eleven kom ut i arbeidslivet, og lærlingskolen, som fylte den oppgaven den tekniske aftenskolen hadde hatt.

Ser vi de to ordningene under ett, var ikke utbyggingen særlig omfattende. Selv om elevtallet økte noe gjennom 50-årene, var det i virkeligheten snakk om en tilbakegang, økningen i ungdomskullene tatt i betraktning (se tabell 5.5). Men innen yrkesskolen skjedde det en forskyvning fra lærlingskole til verkstedskole. Mens det i 1950 hadde vært nesten tre ganger så mange elever i lærlingskolene som i verkstedskolene, var det i 1965 seks ganger så mange i sistnevnte skole som i lærlingskolene. Elevtallet i verkstedskoIene hadde i løpet av disse 15 årene økt fra rundt 4.000 til nesten 17.000, mens elevtallet i lærlingskole var gått ned fra knapt 8000 til vel 3000.# NOS Undervisnings statistikk.

Yrkesskolepolitikken gikk med andre ord ut på å føre stadig flere elever inn i en heldagsskole med fast undervisningsopplegg og mer standardiserte lærebøker. Når brevundervisningen ikke fikk særlig fotfeste i verkstedskolen, skyldtes dette, som det het i en innstilling fra 1969, «den oppfatning at teori og praksis må integreres på en slik måte at det ikke lar seg forene med brevundervisning i teorifag kombinert med opplæring i praktiske fag».# Innstilling 1969 s. 23. Forskyvningen fra lærlingskole til verkstedskole svekket grunnlaget for den kombinerte Elverum-modellen. Det at flere lærlinger fikk sin teoriopplæring før læretiden, var ifølge undervisningsleder Emil Østlyngen «utvilsomt» en viktig grunn til at NKS opplevde tilbakeslag på dette området.# Yrkesopplæring. nr. 8, 1964.