5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

NKS og Forsvaret

Etter flere vanskelige år for NKS begynte elevinnmeldingene som nevnt å ta seg opp igjen i 1954. De første forklaringene på denne fremgangen var mange. På et orienteringsmøte for skolens ansatte i januar 1954 hevdet ledelsen at den stigende interessen skyldtes at papirrasjoneringen for ukepressen var opphevet.

Dermed kunne skolen annonsere mer, og med flere annonser kom det flere elever til skolen. I en annen sammenheng ble det lagt vekt på at suksessen kunne tilskrives den publisitet skolen hadde fått under 40-årsjubileet høsten 1954.# Orienteringsmøte 13.1.1954, 15.9.1955, NKS Arkiv. Også i dette kapitlet er referat fra skolens halvårlige orienteringsmøter en hovedkilde når det gjelder synspunkter og vurderinger innen NKS' ledelse hvor ikke annet er angitt. De fleste orienteringene ble holdt av Carl L. Mortensen.

NKS har alltid lagt stor vekt på å markedsføre sine kurs skikkelig, og NKS har i tillegg vært flink til å markere sine mange jubileer på en slik måte at de har skapt blest om skolen i pressen. Forklaringene NKS gav på sin framgang, virker dermed fornuftige. Fremgangen begynte også i 1954 blant elevgrupper og på kursområder som tradisjonelt hadde hatt en dominerende posisjon innen skolen. Men i et lengre tidsperspektiv var den viktigste årsaken til ekspansjonen av en helt annen karakter enn hva skolen tidligere hadde vært vant med.

Fra 1955 kom nemlig veksten først og fremst innen en ny elevgruppe: militære vernepliktige. Fra 1954 til 1955 økte antallet elever i det militære fra rundt 2500 til over 10 000. I 1957 var det over 18 000 militære elever, og de utgjorde nesten halvparten av samtlige elever ved skolen (se figur 5.2). Den oppsiktsvekkende sterke veksten hadde med andre ord ikke bare sammenheng med skolens markedsføring. I hovedsak skyldtes fremgangen at myndighetene innførte nye regler for utdanning blant de som avtjente førstegangstjenesten i det militære.

Figur 5.2. Ulike typer NKS-elever. I 1955 var nesten halvparten av elevene soldater.

Kilde: Statistikk, NKS.

Statsstøttet brevundervisning

De militære myndigheter hadde alt i slutten av 30-årene begynt å interessere seg for NKS som mulig samarbeidspartner når det gjaldt opplæringen av soldater. Bladet «Brevskolen» kunne i det siste nummeret før krigen brøt ut fortelle at NKS var i ferd med å utvikle et kurs for tjenestepliktige soldater. I Sverige skjedde det en parallell utvikling, og i 1943 innledet Hermods Korrespondensinstitut et samarbeid med det svenske Forsvaret som også omfattet undervisning i sivile fag. Blant annet skulle det bli mulig å lese til studenteksamen ved korrespondansemetoden.# Gaddén 1973 s. 190 Også i USA ble krigsårene et gjennombrudd for brevundervisning innen de militære styrker.

I Norge ble samarbeidsbestrebelsene naturlig nok avbrutt i 1940, men både blant de norske soldatene i Skottland og politistyrkene i Sverige ble det på slutten av krigen drevet forsøk med brevundervisning.# Boyesen 1964 s. 189f. Boyesen var selv en av lederne for disse forsøkene. Da krigen var over, presenterte Forsvarsdepartementet en ny støtteordning for soldater som ville ta ett eller flere brevkurs på fritiden. De fleste brevskolene hadde sagt seg villige til å gi soldatene 20 % rabatt på kursene. Forsvarsdepartementet skulle på sin side betale 3/4 av det resterende beløp, begrenset oppad til 50 kroner pr. innmelding. Soldatene betalte altså selv bare en liten del av hva kurset kostet.# Brevskolen nr. 4, 1945

Bakgrunnen for ordningen var et sterkt ønske fra mange soldater om å få tilbud om utdanning som ville gjøre dem bedre i stand til å søke arbeid etter militærtjenesten. Overfor dette kravet hadde Forsvaret valget mellom å utvikle egne brevkurs eller å samarbeide med etablerte brevskoler. Det siste alternativet ble foretrukket. Grunnen var, som lederen for Forsvarets undervisnings- og velferdskorps, Dagfinn Tveito, sa til «Brevskolen» i 1951, at «vi da straks kunne henvise soldatene til rikholdige kursplaner og nyte godt av brevskolens mangeårige erfaring».

Faglærer Tore Apeland med soldater som tar kurs i maskinskriving.

For NKS ble ordningen en forsmak på at skolen hadde mye å vinne på å pleie den tettere kontakt som var etablert mellom offentlig sektor og brevskolene etter krigen. Gjennom samarbeidet med Forsvaret fikk NKS mot slutten av 40-årene et jevnt årlig tilsig på 2–3000 soldatelever. Dette monnet godt for skolen, i og med at elevtilstrømningen fra den sivile del av befolkningen kom ned i under 14 000 i begynnelsen av 50-årene. Det store gjennombruddet for brevkursopplæring av soldater kom imidlertid først i 1955, og det skjedde etter at ordningen med sivilopplæring i Forsvaret hadde gjennomgått en radikal forandring.

Gratis brevundervisning

Fra 1. oktober 1955 ble sivilopplæringen (dvs. opplæring i ikke-militære fag) i Forsvaret obligatorisk for soldatene. I løpet av tjenestetiden skulle soldatene ha 150 timer obligatorisk undervisning. 40 timer gikk med til samfunnskunnskap, som regel gitt gjennom tradisjonell klasseromsundervisning. De resterende 110 timer skulle soldatene bruke til brevundervisning etter fritt valg. Kursene ble helt og fullt betalt av Forsvaret.

For å sikre at soldatene fikk utbytte av undervisningen, ble det krevd at de enten måtte ha et halvt års skolegang etter folkeskolen eller bestå en prøve i regning og norsk. De som ikke fylte disse kravene, og det var ved enkelte forlegninger ofte opp til 30 % av mannskapene, måtte ta et grunnkurs i norsk og regning. Noen steder ble disse grunnkursene tatt i form av brevkurs. Norskundervisningen ble da tatt gjennom NKS og regneundervisningen gjennom Folkets Brevskole.# Brevskolen nr. l, 1957 og nr. 5, 1958; H. Bjørge: «En brevskolelærers inntrykk av elevenes arbeid med brevkurser i Forsvaret», foredrag på lærermøte 1.11.1957, «Lærermøter 1957-58», NKS Arkiv.

Undervisning om bord.

Ordningen med obligatorisk sivilopplæring i Forsvaret kom i forbindelse med at tjenestetiden i 1954 ble utvidet fra 12 til 16 måneder i Hæren og 18 måneder i Marinen og Flyvåpenet. Ordningen bygde på en tilråding fra Sivilopplæringskommisjonen for Forsvaret, som hadde Andreas Andersen som formann. Kommisjonen fremhevet særlig at «den ungdom som kalles inn til førstegangstjeneste, er i en alder da den yrkesmessige opplæring og dyktiggjøring er av den største betydning for den enkelte og for samfunnet». For mange ble militærtjenesten et avbrekk i utdanningen. Andre måtte for en lengre periode forlate et yrke som de nettopp var kommet inn i og holdt på å tilpasse seg til. Av disse grunner burde Forsvaret styrke den sivile undervisningen, mente komiteen.# Innstilling 1954, s. 15; St.prp. nr. 127 (1954)

Det var flere årsaker til at Forsvaret valgte brevundervisning som hovedmetode i sitt nye undervisningsopplegg. Forsvaret hadde gode erfaringer med den brevundervisningen som hadde foregått på frivillig basis etter krigen. Brevkurs gav den enkelte soldat store muligheter til fritt å velge mellom ulike fagområder, uavhengig av den lærerkompetanse som fantes i forlegningene. Og soldatene kunne følge undervisningen selv om de ble beordret på ubåter eller mindre forlegninger hvor det ikke var mulig å gjennomføre tradisjonell klasseromsundervisning. Skulle det i det hele tatt være mulig å gjennomføre et slikt storstilt utdanningsprosjekt, ville ikke Forsvaret under noen omstendighet ha kapasitet til å stille med tilstrekkelig mange lærere på alle de fagområdene som soldatene ønsket utdanning i. Det var også betenkelig å opprette mange nye lærerstillinger i Forsvaret i en tid med stor lærermangel i det sivile, og særlig i Nord-Norge.# Arnesen 1954.

Når valget falt på brevundervisningen, var det likevel en forutsetning at opplæringen skulle skje under tilsyn av en instruktør, som samlet brevelevene i klasserom, og som kunne gi generell rettledning. Dessuten ble undervisningstilbudet ved de største forlegningene styrket administrativt ved at de fikk egne undervisningsledere.

En masseskolering av soldater

Det var duket for en masseskolering av norske tjenestepliktige, og i årene etter 1955 gjennomgikk rundt 90 % av soldatene ett eller flere brevkurs. De fleste soldatene valgte de tekniske kursene, som sveising, motorlære og billære (se tabell 5.1). Ifølge undervisningsinspektøren i Marinen, Mathias Kvammen, var NKS i 1957 «landets største sveiseskole».# Morgenbladet 5.5.1957. Dernest kom realfagene og fremmedspråk, vesentlig med sikte på realskoleeksamen eller examen artium. I Marinen var også kurset i navigasjon populært. Brevundervisningen hadde med andre ord et praktisk siktemål rettet mot yrkeslivet som ventet når tjenesten var over.

Det ble sagt om NKS at skolen var landets største sveiseskole.

For NKS førte den nye ordningen som nevnt til betydelig flere elever. Alt i 1955 måtte skolen ansette flere medarbeidere i ekspedisjonen til å ta seg av pågangen. Blant de ti brevskolene som Forsvaret inngikk et samarbeid med, fremstod NKS tidlig som den største samarbeidspartneren. I 1968 stod NKS for 45 % av alt salg av brevkurs til Forsvaret. Folkets Brevskole stod for 23 %, KA-skolen 12 % og NKI for 6 %.# Aa. Nedberg, «Konkurranse med andre brevskoler», PM 18.2.1970. I oktober 1957 inngikk NKS også en samarbeidsavtale med Forsvarets Civilundervisning i Danmark om å levere brevkurs til danske soldater. Danmark hadde ingen tilsvarende ordning om obligatorisk sivilundervisning for soldater. I 1960 var 647 danske soldater elever ved NKS, se orienteringsmøte 23.2.1961, NKS Arkiv..

Kurs i tekniske ferdigheter var særlig populære blant soldater. (Brevskolen 1956.)

NKS hadde også undervist flesteparten av de rundt 3500 soldatene som årlig tok brevkurs da ordningen var frivillig før 1955.# Preus 1955. Dette gav skolen et godt utgangspunkt vis-à-vis de andre brevskolene da den nye ordningen kom i gang. NKS opparbeidet seg ikke bare flest elever blant soldatene. Skolen fikk i tillegg en sentral plass i lanseringen av de første gratiskursene for soldatene. Emil Østlyngen i NKS fikk i oppdrag å redigere Forsvarets presentasjonsbrosjyre hvor kurs fra forskjellige skoler ble trukket fram. Gjennom denne oversikten, hvor bare utvalgte kurs fra de forskjellige brevskolene var tatt med, fikk NKS en viss beskyttet stilling. Skolen fikk ansvar for vel halvparten av de 300 kursene som ble presentert i katalogen. I 1962 gikk imidlertid Forsvaret over til hva NKS oppfattet som et «fritt marked», dvs. at samtlige skoler fikk rett til å presentere alle sine kurs i katalogen. NKS stod ikke lenger først i katalogen siden skolene nå kom i alfabetisk rekkefølge.# Bilag til protokoll fra styremøte i Ernst G. Mortensen & Co A/S 13.9.1962. «Omredigeringen» bidrog til en tilbakegang for NKS blant militære elever. Denne tendensen ble ytterligere forsterket ved at tjenestetiden, og dermed antall timer til obligatorisk sivilopplæring, ble redusert i 1964.# Innstilling 1969 s. 31f.

Tabell 5.1 Soldater og brevkursemner (1960)

Innmeldinger

Prosent

Tekniske fag

7247

36

Realfag

3993

20

Fremmedspråk

2575

13

Handel, kontor og økonomi

1218

6

Norsk

1026

5

Andre

3861

19

Til sammen

19930

99

Innen de tekniske fagene gjaldt hele 6371 innmeldinger til maskinlinjen. Elektronikklinjen hadde 521, håndverkskurs 338, byggelinjen 259, flykurs 96 og driftsteknikk 94 innmeldinger.

Kilde: NKS: 5-års statistikk 1960.

Den norske ordningen med obligatorisk sivilundervisning for soldater var unik i Europa.# Østlyngen til R.S. Sims, Madison 23.3. 1957, «Forsvarets sivilopplæring», NKS Arkiv.. Soldatene hadde ønsket bedre utdanning som kompensasjon for lengre tjenestetid, og kravet var støttet av de politiske ungdomsorganisasjonene. Innføringen av obligatorisk sivilopplæring for soldater var uttrykk for at myndighetene tok kravet alvorlig, og at de gikk inn for å satse mer på utdanning. For NKS førte de nye reglene til en eventyrlig tilstrømning av nye elever, og skolen var i de følgende årene med på å løse en viktig utdanningsoppgave i samfunnet. En tilsvarende rolle, riktignok i noe mindre grad, spilte skolen når det gjaldt undervisningstilbud i handelsflåten.