Faglig bredde som økonomisk strategi
Etableringen av NKS i 1914 var et eksempel på hvordan Mortensen hadde evne til å overføre en gammel ide til praksis, og gjennom handling «omsette» den i en form tilpasset norske forhold. Nå viste skolen i en vanskelig tid evne til å finne en vei ut av problemene.
En fremtredende person i norsk skoleutvikling og skoledebatt, Tønnes Sirevåg, ble preseterist på engelsklinjen i 1928. Han var også NKS-elev og skriver samme året at brevskolen «har virket modnende på mig, og øket min konkurransedyktighet».
(Brevskolen 1928.)
Allerede i planen for 1925/26 reklamerte NKS med at skolen hadde foretatt «store utvidelser» fra nyttår 1924. Den merkantile avdeling lanserte et nytt kurs i norsk stil, den tekniske et kurs i praktisk elektrisitet og fagtegning for møbelsnekkere. Språkavdelingen bygde ut eksisterende fag, blant annet med et fullstendig «elementærkursus» i latin. I allmennfag kom nå nye oppgavekurs til språklig-historisk artium og realartium. Nye «spesialfag» var skissetegning og amatørfotografering. For skoleåret 1926/27 ble tegne- og malefagene ytterligere utvidet med oljemaling, akvarellmaling og pastellmaling. Andre nye spesialfag var offentlig opptreden og taleferdighet. I 1927 ble spesialfagene også utvidet med ornamentlære og mønstertegning.
Nye forbruksmønstre vokste fram i mellomkrigstiden. Flere og flere skaffet seg kjøleskap, komfyr og radio. Hårvann og tannpasta ble vanlig.
(Bilde fra Brevskolen 1930.)
I 1929 lanserte NKS «medisinsk-hygieniske fag» som sykepleie, førstehjelp, barnepleie og spedbarnsstell. De var utarbeidet av landskjente eksperter, barnelege dr. med. Arthur Collett og dr. med. Otto Jervell.
Blikk for vekstprosesser
Utvidelsene av kurstilbudet var nok en måte å møte økt konkurranse på. Men de var likevel først og fremst et middel til å gripe fatt i særegne økonomiske og kulturelle vekstprosesser i samfunnet. Mellomkrigstiden var en periode med industriell utvikling og nye forbruksmønstre. Elektrisitet ble mer vanlig både i hjem og industri. Antallet glødelamper og elektriske komfyrer økte sterkt. Mellom 1929 og 1938 ble produksjonen av slike komfyrer mer enn firedoblet. Bruken av elektromotorer økte i sektorer som fremstilte elektriske maskiner, motorer og biler. Produksjonsverdien i det nevnte tidsrom av lamper, telefoner og radiatorer steg til det femdobbelte, radiomateriell til det tidobbelte.# Vea 1982 s. 182ff. Salget av biler vokste sterkt. Kjøpekraften økte også blant yrkesaktive som fikk beholde arbeidet. Det er ikke vanskelig å se at Mortensen kunne styrke NKS i en vanskelig periode med kurs i radio, telefoni og praktisk elektrisitet og moderne reklame.
Også andre utviklingstrekk dannet grunnlag for økt faglig bredde. Det å lese bøker og annen litteratur fikk større og større plass. Enkelte organisasjoner i folkeopplysningsbevegelsen vokste fra begynnelsen av 30-årene, særlig AOF. NKS merket også at en allmenn kulturell vekstprosess i samfunnet styrket mulighetene for å ekspandere faglig. Et eksempel er at knapt 1000 elever ved nyttår 1930 hadde gjennomført NKS-kurs i musikkteori, og at komponisten Ole Hjellemo etter en rekke henvendelser utarbeidet et videregående musikkteorikurs.# Boyesen 1964 s. 58.
Mortensen startet også Nasjonalforlaget i 1928 og «Norsk Ukeblad« i 1933. Allerede i 1924 hadde for øvrig NKS forsøkt å få konsesjon på å drive en kringkastingsstasjon sammen med Norsk Telegrambyrå, Norsk Radioforbund og Kinematografenes Landsforbund. Forlagsdriften gikk imidlertid ikke godt, og det ble ikke noe av kringkastingsstasjonen. Satsing på en bred virksomhet lyktes altså ikke på alle områder.
Men teften for nye trekk ved samfunnsutviklingen illustreres ikke minst ved at NKS etablerte kurs i spedbarnsstell, barnepleie og sykepleie. Folketallet økte fra 2,6 millioner i 1920 til rundt 3 millioner i 1940. En grunn til dette var synkende dødelighet. «Spedbarnsdødeligheten hadde alltid tidligere ligget som et trykk over familielivet,» skriver Edvard Bull i en nyere Norgeshistorie, «en måtte alltid regne med som nærliggende at den nyfødte ikke fikk leve opp.»
Fra Tøien barnepleiestasjon i 20-årene.
(Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.)
Bull viser til at hvert tiende barn døde i sitt første leveår mot slutten av 1800- tallet. I 1920-årene ble risikoen halvert. Det var mange grunner til dette, som økt levestandard og nye fremskritt i legevitenskapen. Men det hadde også en sammenheng med opplysning blant folk flest. Folk fikk etter hvert vite mer om disse «basillene» og at man kunne forebygge sykdommer med kunnskap om renslighet og hygiene, ikke minst i stell av barn.# Bull 1979 s. 174ff. Med andre ord hadde NKS-kursene vekstmulighet i slike brede samfunnsprosesser som medførte nye behov for å spre kunnskap i en folkelig form.
Den brede profilen NKS etter hvert oppnådde, ble kombinert med økt satsing på spesielle områder. Mer enn noe annet er det posisjonen som yrkesskole som kjennetegner NKS i denne epoken. Når det gjaldt yrkesutdanningen, slet næringslivet og skoleverket med tilsynelatende paradoksale fenomener: økt etterspørsel etter fagutdannede samtidig med sammenbrudd i lærlingordningen; forsterket press på fagskolene kombinert med en statlig «øksepolitikk», som nedskjæringene i de statlige overføringene til skoleverket er blitt kalt. Hele dette problemfeltet var knyttet til omstillinger i norsk næringsliv og gjaldt både industri og håndverk.