2 Problemløseren (1924–1939)

2 Problemløseren (1924–1939)

Alt i begynnelsen av 20-årene var NKS en stor yrkesskole. Opprettelsen av en rekke nye skoleslag preget yrkesutdanningen, og utgjorde en viktig strømning i norsk skoleutvikling. Fagutdanning for håndverk og industri gled imidlertid inn i en krise i 20- og 30-årene. I denne situasjonen ble NKS en alliansepartner for deler av næringslivet. Skolen utviklet også er bredt kurstilbud som gjenspeilet økonomiske og kulturelle vekstprosesser i mellomkrigstiden.

Da NKS feiret sitt tiårsjubileum i 1924, hadde skolen allerede fått føling med kriser i norsk økonomi og samfunnsliv som meldte seg etter første verdenskrig. I 1925–26 fikk NKS selv problemer som følge av sviktende elevtiIgang og dårlig økonomi. Men NKS kom styrket ut av vanskene, og fikk særlig betydning som en yrkesrettet skole, en «problemløser» for næringslivet i en tid da fagutdanningen møtte store utfordringer.

Skolen møtte problemene ved å satse offensivt på nye kurs og markedsføring. Dette resulterte etter hvert i en større bredde i kurstilbudet, selv om veksten i antallet registrerte elever gikk noe ned fram til 1930.1# I Boyesen 1964 s. 281, 282. NKS fikk mellom 1920 og 1925 gjennomsnittlig 6000 elever pr. år, et tall som ble redusert til 5000 i den neste femårsperioden.

I 1921 hadde skolen vel 30 ulike kurs, i 1939 115. «Det hele er som et eventyr,» skrev Mortensen i 1939.# Brevskolen nr. 10 1939. Staben hadde vokst fra 24 lærere til 40 i samme perioden. «25 år er gått. Vi har nådd målet vi satte oss, vi er blitt skolen for folket,» hevdet skolens grunnlegger ved 25-årsjubileet.

Gammel og ny telefon. Fra kurset i telefoni.

NKS startet i mellomkrigstiden en rekke nye kurs innenfor et bredt faglig spekter: førstehjelp, spedbarnsstell, navigasjon, musikkteori, radio, telefoni, telegrafi, yrkeslære og moderne reklame. NKS-ledelsen kom etter hvert til å oppfatte skolen som en «kulturbærer og kulturspreder av rang». Den var «demokratisk og folkelig» og trådte inn i hus og hytte, «like elskverdig i alle omgivelsen.# Brevskolen nr. 1 1933. Betegnelser som «omskapende» og «vekkende» ble benyttet fordi NKS etter skolens mening hadde ført faglig lesning inn i de tusen hjem. Parallelt med utvikling i bredden ble eksisterende fagområder i NKS bygd videre ut med handelsutdanningen som det største området. I 1926 startet skolen også et eget kontaktorgan til elever og samfunnet: bladet «Brevskolen». Mot slutten av 30-årene svingte opplaget mellom 17 000 og 20 000.

Selv om utviklingen av en stadig bredere profil gjør krav på oppmerksomhet, er det likevel særlig en sektor som vil bli satt i fokus her. Dette har følgende bakgrunn: Yrkesutdanningen i Norge hadde vist tendenser til krise fra begynnelsen av 1900-tallet, og den ble forsterket i mellomkrigstiden. NKS hadde derimot fått et godt fotfeste i denne sektoren og ekspanderte fortsatt. Mens staten skar ned på bevilgningene til fagskolene, vendte deler av næringslivet seg til private institusjoner. Blant dem var NKS. I 1938 opplyste lederen for den tekniske avdeling i NKS, ingeniør Einar Olafsen, til «Brevskolen» at det bare innen konstruktive tegnefag var 935 aktive elever. Til sammenligning var det samme året rundt 1200 elever i alle landets faglige forskoler for håndverk og industri til sammen.

NKS’ avdeling for teknisk yrkesutdanning omfattet for øvrig langt mer enn bare tegnefagene. Selv om den tekniske avdeling i NKS var mindre enn den merkantile, var den i et samfunnsmessig perspektiv bemerkelsesverdig stor i forhold til hvor langt fagskolene var utbygd i Norge.

Ingen skulle risikere å kjøre båten på land med et moderne spritkompass.

Fra NKSkurset i navigasjon (1923).

Forbindelseslinjer mellom økonomiske og teknologiske utviklingsprosesser, arbeidsliv og yrkesutdanning blir i dag viet stadig større oppmerksomhet både i historie og samfunnsvitenskap.# Se Benum 1985, Sakslind, Halvorsen og Korsnes 1985, Kjeldstadli 1989. Men slike sammenhenger har skolehistorikerne ellers vært lite opptatt av. Den plass NKS alt hadde fått som fagskole, gir oss imidlertid en god anledning til å utdype bildet av hvordan yrkesutdanningen utviklet seg i Norge.