Stagnasjon og skjerpet konkurranse
NKS ble etablert i en tid med høykonjunktur og økt interesse for yrkesskolesektoren. Men tidene forandret seg etter første verdenskrig. Selv opplevde Mortensen tiden fra 1919 og fremover som «forholdsvis stille». Han følte etter hvert at optimismen var slutt, og at stagnasjon gjorde seg gjeldende overalt. «Depresjonen ute i byen og i landet virket slik på meg at jeg ikke egentlig fikk noen særlig esprit og fart i meg til å sette i gang nye kurser.»# Selvbiografi s. 70. Tilgangen på elever holdt seg etter Mortensens oppfatning likevel merkelig godt, rundt 2000 i året.
Men etter det han forteller i sin selvbiografi, sank elevtilgangen kraftig i 1925. «De dårlige tider hadde bredt seg ut til det store lag av befolkningen», og innmeldinger og dermed inntekter fortsatte å synke i 1926. I en tale ved 30-årsjubileet i 1944 vender Mortensen tilbake til året 1926:
«det var en dag i juni da vi fikk 8 elever innmeldt og 200 stakkars kroner i kassen. Så kom jeg hjem og sa (til min kone): Hvordan skal det gå med dette? Nå må vi være forberedt på å slutte, nå går det i bunnen. Nei, sa hun, så lenge du har tro på det du arbeider med, så går det. Jeg har mange ganger tenkt på det. Og jeg fikk ny tro og så gikk det videre.»
NKS førte mellom 1922 og 1926 også en strid med en annen brevskole. I 1922 ble det startet to konkurrerende brevskoler: Arbeidernes Korrespondanseskole og Fram Kursus. Arbeidernes Korrespondanseskole ble lansert som en skole for arbeiderklassens frigjøring, og med et tydelig stikk til NKS: her var det ikke snakk om forretning. Men det var Fram Kursus NKS fikk problemer med. Via kilder internt i styret for Fram Kursus, fikk Mortensen i 1922 greie på at et av målene for skolen var å utkonkurrere NKS «innen seks måneder». «Og kampen begynte,» forteller han:
«Det var en kamp som ble til stor nytte for Norsk Korrespondanseskole. Jeg skal innrømme at jeg hadde ligget for meget og hvilt på mine laurbær et par år ... Men så skal jeg hilse og si at E.G.M. våknet. Alt ble innstilt på kjøring på topp-gear.»
Det utviklet seg snart til en «nervekrig» med den nye skolen. Brev fra Fram Kursus til Mortensen viser at skolen ikke kunne akseptere NKS’ markedsføring.# Undervisningsplan 1924 s. 2ff. Det gjaldt blant annet opplysninger om antall elever, men særlig falt det Fram Kursus tungt for brystet da NKS i 1924 begynte å markedsføre seg som den første, største og beste brevskole i landet.# Brev av 12.3. 1926, vedlagt selvbiografien.
Det har ikke vært mulig å kartlegge striden med Fram Kursus i alle detaljer. Det sentrale i denne sammenhengen er imidlertid at stagnasjon og konkurranse førte til en ny giv i NKS. Trass i at «nervekrigen» ble ført mens det også var vanskelige økonomiske tider for NKS, skaffet Mortensen skolen en rekke nye medarbeidere. Skoleplanene ble utvidet, og reklamen ble mer «hektisk», skriver han i sin selvbiografi. Krisen ble en «vitamininnsprøytning».
Tre nøkkelledd i et kommunikasjonsnett som var et viktig grunnlag for omstillinger i næringslivet og økonomisk vekst i mellomkrigstiden.
(Foto: Folkemuseet, Bygøy.)
Fra 1924 ble som nevnt parolen «Kundskab er magt» erstattet med at NKS var Norges «Første, største og beste brevskole.» En mer offensiv markedsføring av NKS’ særegne status som brevskole var uttrykk for en skjerpet kamp om markedet mer generelt. Som tidligere nevnt ble det også startet nye korrespondanseskoler utover på 20- og 30-tallet. Peder Lobbens Tekniske Korrespondanceskole var startet i 1916 og hadde også knyttet bånd til håndverk og industri i mellomkrigstiden. Den Tekniske Korrespondanseskole A/S kom i gang i 1921 i Bergen, og en lignende brevskole for bygningshåndverkere startet samme år i Drammen. Etableringer av brevskoler fortsatte. I 1930 ble ABC-Skolen for Tegning etablert, og i 1935 Klevens Korrespondanseskole i treskjæring. I 1934 begynte Bankskolen med brevundervisning. Samme år så tilskjærerskolen «Emma» dagens lys i Bergen. KA-skolen ble startet i 1936.