Distanse som mulighet
Ett ledd i det store utdanningsløftet i 60- og 70-årene var bruken av ny teknologi i undervisningen. En rekke forhold spilte sammen slik at en «samordnet vurdering av bruken av de ulike media synes å være nødvendig,» uttalte Kirke- og undervisningsdepartementet i 1970.# St. meld. 84 (1970) s. 4ff. Særlig ble det vist til det varierte behov innen voksenopplæringen.
Kunnskapsoverføring ved hjelp av trådløs teknologi var ikke noe nytt. Samnemnda for studiearbeid hadde allerede i 1930-årene hatt god kontakt med NRK. Det ble utarbeidet forelesningsserier for radio, og mange av dem ble senere trykt og benyttet i studiearbeidet. I 1925 begynte NRK med skoleprogrammer i radio, og de første prøvesendingene i skolefjernsynet skriver seg fra 1962. NKS hadde fra mellomkrigstiden brukt grammofonplater i undervisningsøyemed.
I 1966 satte Kirke- og undervisningsdepartementet ned en komité som skulle vurdere undervisning i radio og fjernsyn. Komiteen tok utgangspunkt i de forandringer som foregikk på en rekke områder i samfunnet. Innen næringslivet skjedde det store strukturendringer, og i selve produksjonslivet skiftet forholdene raskt. Maskiner overtok tungarbeid, og moderne datateknologi gav «uanede» muligheter for å utnytte store informasjonsmengder. Denne utviklingen krevde evne til omstilling, ikke bare i de ulike næringer, men også hos individet. «Mange mennesker må ikke bare lære et nytt arbeid innen sitt opprinnelige arbeidsfelt, de må også omstille seg totalt med hensyn til livs- og arbeidsmiljø,» skrev komiteen.# Innstilling 1967b, s. 23.
Forutsetningen for å styrke opplæringsvirksomheten var dessuten blitt bedre i og med at økt velstand og mer fritid gav større rom for utdanning.
Fjernsynet blir «allemannseie» i 1960- og 70-årene.
Ett viktig trekk ved situasjonen var etter komiteens mening at samfunnet stilte nye krav til teoretisk utdanning. En sak var at dette medførte et behov for å styrke grunn- og etterutdanningen. Men skoleverket kunne ikke løse alle problemene, særlig ikke det økende behov for voksenopplæring. Samtidig var det nødvendig å definere hva man mente med «voksenopplæring i radio og fjernsyn». Det måtte være tale om programmer organisert i serier som bygde på enn bestemt progresjon med en klar målsetting for øyet. Voksenopplæring i radio og TV burde dessuten rette seg mot personer som ønsket en videre utdanning i eller utenfor det offentlige undervisningssystem. Begrepene effektivitet, rasjonalisering og økonomi var nøkkelord for komiteen.
Som vi senere skal se, var brevskolene delaktige i undervisning gjennom fjernsyn og radio som medspillere i en større arbeidsdeling. Brevskolene satt inne med en kompetanse ingen andre institusjoner var i besittelse av. Dette gjorde brevskolene aktuelle på mer enn en måte.