NKS som yrkesveileder
Særlig i kretser som ivret for en bedre fagutdanning, ble spørsmålet om yrkesveiledning stadig mer sentralt. Temaet ble blant annet behandlet på det tredje nordiske yrkesskolemøte i Oslo i juli 1934. Med tanke på at lærlingvesenet av flere grunner brøt sammen i mellomkrigstiden, er det forbausende å se hvor mye av diskusjonen som var innrettet på å finne utvalgsmetoder som kunne skille ut de som burde gå inn på en yrkesskole og de som ikke passet inn.
Debatten om den såkalte psykoteknikken ser ut til å ha vært mer sentral enn selve rekrutteringsproblemet. Særlig i USA, men også i de nordiske land, utprøvde man metoder for å bedømme hvor godt egnet personer var til forskjellige yrker. Metoder fra psykologien ble anvendt generelt, men var også vevd detaljert inn i konkrete tekniske prøver som kandidatene måtte gjennomgå, derav navnet psykoteknikk. En av dem som arbeidet med slike metoder i Norge, var dr.philos. Helga Eng. Hun ble kjent for å ha utrettet et omfattende arbeid på dette feltet, og det oppstod mot slutten av 20-tallet en flora av små skrift om yrkesveiledning.# Røming 1937 s. 277. På s. 285 gir han en litteraturliste over arbeid om yrkesveiledning. Se også Kjeldstadli 1989 s. 265ff og Eng 1929. Konkret ble psykoteknikk anvendt i situasjoner der søkningen til en yrkesskole var større enn inntakskapasiteten, slik tilfellet blant annet var ved opptaket til forskolene i Oslo 1925/26.# Nordisk yrkesskolemøte, beretning 1935 s. 126ff.
Bruk av psykoteknikken og økt innsats i yrkesveiledningen hadde også sammenheng med ønsket om rasjonalisering og omdanning.
Psykoteknisk prøve.
(Brevskolen 1945.)
Yrkesveiledning i form av generell opplysning om de opplæringsmuligheter som faktisk fantes, grodde også fram. I 1933 gav Håndverkets og Industriens Landskontor for Fagutdannelse ut en brosjyre som het «Hvad skal du bli?» Brosjyren var innrettet på håndverks- og industrifag. Den var skrevet av cand.oecon Chr. Rømming. Staten støttet utgivelsen med 500 kroner. Dette var et viktig fremstøt på området. Brosjyren inneholdt opplysninger om innholdet i de enkelte fag, men lite om hvordan folk kunne skaffe seg slik fagutdanning. Arbeidet med skriftet var for øvrig påbegynt i 1928, og Fagskolebladet skrev da at dette var det første skritt på veien mot en organisert yrkesveiledning for norsk ungdom. Ved siden av brosjyrene som etter hvert ble utviklet, kunne man finne opplysninger om fagopplæring i den såkalte Håndverkskalenderen som håndverkerforbundet gav ut.
Martin Gran utarbeidet en bred yrkesveiledning for NKS i 1932, «Veiledning i valg av livsstilling». Ved siden av en detaljert gjennomgang av hva NKS kunne tilby, gav brosjyren opplysninger om hvordan man kunne skaffe seg utdanning, hvilke krav lovverket stilte på ulike områder og hvilke fag man måtte ha for å få innpass i ulike yrker. Grans hefte var dessuten bredere innrettet: Det tok for seg utdanning i videre forstand enn fagutdanning slik vi har omtalt den ovenfor. Her var det opplysninger om handelsutdanning, middelskole og artium. Bredden til tross var Rømmings hefte mer detaljert enn andre veiledninger med omsyn til antall fag. Det viktigste var likevel at Grans brosjyre gav informasjon og muligheter for de som av ulike grunner ikke kunne oppsøke skoler i byene for lengre tid. På den måten var NKS en pioner i yrkesveiledning, ikke minst for voksne og ungdom ute i distriktene.
Martin Gran døde i 1938. Han må som brevskolemann betegnes som en pioner i norsk skole, men også som en foregangsmann på yrkesveiledningens område. Martin Gran hadde ved sin død preget NKS’ faglige utbygging i en lang epoke, og sammen med Mortensen stått i spissen for en av landets største undervisningsinstitusjoner. Gran hadde også vært en av stifterne av Kringkastingsselskapet og mangeårig medlem av programrådet, og hadde ellers en rekke ulike verv.
«Brevskolen"
NKS hadde imidlertid en videre veilederrolle enn dette. Gjennom bladet «Brevskolen» nådde NKS tusener rundt om i landet, med et opplag som kunne svinge mellom 17 000 og 20 000.
Også kombInasjon av kroppsgymnastikk og åndelig gymnastikk var viktig, mente Brevskolen (l937).
«Brevskolen» var i mellomkrigstiden sterkt opptatt av å peke på den enkeltes ansvar for sin egen fremgang, men også å avdekke de mulighetene som var til stede: «Veiene til fremgang er nu ganske anderledes åpne for alle enn de var i oldeforeldrenes dager. Flid og personlig dyktighet teller mer enn fødsel og penger.»# Brevskolen nr. 12 1933. Historier om «the selfmade man» gikk igjen, personer som trosset tilvante konvensjoner og fikk noe i gang, fra forretningsfolk til Nobelprisvinnere. En viktig del av skolens markedsføring var å vise til de strålende resultater NKS oppnådde på ulike områder. Skolens «stjernehistorie» handlet om Gudrun Trogstad, som ved hjelp av NKS-kurs ble Norges første kvinnelige skipsfører. Hun hadde hørt om NKS gjennom noen venner, og begynte på et brevkurs i navigasjon. Resultatet ble eksamen med utmerkelse. Deretter drog hun til hovedstaden og bestod kystskipperprøven ved sjømannsskolen uten annen undervisning enn den NKS hadde gitt. Senere møter vi henne som skipsfører «på den lille vakre Mjøsbåten, som piler mellom Helgøy og Hamar».# Prospekt og Plan 1933 s. 108. Moralen var at det fantes muligheter for å arbeide seg opp tross krise og arbeidsledighet.
I 1932 skrev Lars J. Sætre fra Lauvstad utenfor Ålesund til «Brevskolen». Han ville gjerne vite hvordan han kunne starte en tidsmessig børstefabrikk, hvilke maskiner han behøvde, hvor mye elektrisk kraft og hvor han kunne kjøpe råvarer. Selv om Sætre trolig hadde sendt en lignende forespørsel til Småindustrikontoret i Ålesund, viser det at NKS var en mulig, og kanskje naturlig, informasjonskilde i slike spørsmål. Men for mange av dem som kom ut i arbeidsledighet var tanken om å starte en egen virksomhet bare en fjern drøm.
Mellomkrigstidens kriser var reelle nok, og rammet mange. Tallene på arbeidsledige steg: Gjennomsnittlig var hver femte til sjette fagorganiserte arbeider ledig i 1921. I 1926–27 rammet ledigheten en av fire og i 1933 hver tredje. I vintermånedene fra 1932–34 var 40 % av de fagorganiserte ledige. Store norske bedrifter som Norsk Hydro fikk alvorlige problemer og måtte redusere arbeidsstokken. Mens møbelfabrikker og annen treindustri innrettet på hjemmemarkedet blomstret opp, fikk eksportrettede bedrifter vanskeligheter. Arbeidsledigheten ble en stor sosial byrde for mange mennesker.
Arbeidsløshet. Kø utenfor Arbeidsløses kafe, Rødfyllgt., Oslo, i 30- årene.
(Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv.)
Arbeidsledige på brevkurs?
Hva så med de som ble arbeidsledige? Det ser ikke ut til at økning i antall arbeidsledige slo ut i større tilstrømning til NKS. Skolen forsøkte riktignok å vinne innpass i forhold til de arbeidsledige, dels ved å peke på at arbeidsledigheten rammet de ufaglærte sterkere enn de faglærte. Det mest konkrete fremstøtet overfor grupper uten arbeid kom imidlertid fra skolens språkavdeling, som var bygd opp under første verdenskrig. Det hadde følgende bakgrunn:
På begynnelsen av 1900-tallet steg utvandringen fra Norge, i 1903 kom tallet opp i 26.784 personer. Utvandringen sank sterkt under krigen, men steg så igjen fram mot 1923 med en topp på godt og vel 18.000 personer. I sammenheng med arbeidsledigheten forsøkte enkelte kommuner å organisere utvandring. Den emigrasjon som fant sted, forsøkte språkavdelingen i NKS å «nå» med sine kurs. Ut over i 20-årene kom dette til syne i annonser i «Brevskolen":
«Alle mennesker har også nytte av å kunne lære sprog. Dette gjelder i første rekke alle som skal utvandre. Den som kommer til et fremmed land uten å kunne noget av sproget, er ille stedt.» # Brevskolen nr. 5 1928.
En slik markedsføring kan tyde på at NKS i liten grad ble et virkelig tilbud til størstedelen av de arbeidsledige. Utvandringen fanget tross alt bare opp en svært beskjeden del av ledigheten og stanset gradvis i løpet av 30-årene. Andre skoleslag satset mer på kurs for arbeidsledige, slik som STI, noen tekniske aftenskoler og enkelte kommunale tiltak.
Det skulle vel også noe til å få arbeidsløse til å investere i et brevkurs. I 1920 kostet et enkelt kurs i dobbelt bokholderi 40 kroner. Et «fullstendig forretningskursus» med bokholderi, handelskorrespondanse, handelsregning, skjønnskrift, norsk, stenografi, engelsk og tysk handelskorrespondanse kostet 180 kroner. Engelsk språk «fullstendig kursus» kom på kr 80, -. Et kurs i frihåndstegning; konstruksjons- og projeksjonstegning måtte man betale 85 kroner for. Med ulike avbetalingsvarianter ble kursene noe dyrere. For 85 kroner kunne man i Oslo i 1929 få 86 kilo torsk, 21 kilo kaffe eller 242 kilo poteter.# Historisk statistikk s. 533ff.
Mellomkrigstiden var preget av flere prosesser som medførte omstillinger både for næringer og enkeltmennesker. Ikke minst foregikk det endringer innen primærnæringene. I tillegg til håndverk og industri ble også jordbruket et målområde for NKS. Men hvilken nytte kunne bønder og småbrukere ha av brevkurs?