4 Mot en ny posisjon innen utdanningssystemet (1945–1954)

Sviktende oppslutning

Tilbakegangen rammet stort sett alle fagområder i NKS likt. Årsakene til at færre meldte seg som NKS-elever nå enn under krigen, var flere. I stor grad hadde tilbakegangen sammenheng med at en del av de forhold som hadde vært med å skape krigsboomen for brevskolene, endret seg etter krigen. For eksempel kom undervisningen ved de offentlige realskolene og gymnasene i normal gjenge igjen. I de første etterkrigsårene sank antallet privatister til examen artium fra 1891 i 1946 til 1263 i 1950. Tallet på oppmeldte elever til examen artium i gymnaset steg derimot fra 3783 i 1946 til 4365 i 1948 før også det gikk noe tilbake. Elevtallet i gymnaset var dermed omtrent dobbelt så høyt som det hadde vært før krigen.

Disse tendensene var imidlertid så svake at de ikke kan ha vært avgjørende for tilbakegangen ved NKS. Større betydning hadde det at den ordinære undervisningen ikke lenger var preget av avbrytelser og fridager som under krigen. Skoledagen ble mer normalisert, og behovet for støtteundervisning gjennom brevskoler ble mindre.

Dette fikk NKS merke da de fra 1947 sendte ut opptil 20 000 henvendelser årlig til skoleelever privat og foreslo tilleggsundervisning gjennom NKS. I begynnelsen var responsen god, men etter hvert avtok interessen, og NKS sluttet bare et par år senere med denne form for markedsføring.# I dette kapitlet er Ernst G. og Carl L. Mortensens foredrag på de halvårlige orienteringsmøtene for ansatte i NKS en hovedkilde, når ikke annet er nevnt, når det gjelder holdninger og planer innen ledelsen. Referat fra møtene er samlet i mappen «Orienteringsmøter», NKS Arkiv.

Bladet Brevskolen skrev ofte om mennesker som hadde utført store prestasjoner på grunnlag av NKS-kurs. Dette oppslaget er fra 1949.

Utviklingen innen det ordinære skolevesenet kan derimot ikke forklare tilbakegangen for handelsskolefagene ved NKS. Tvert imot var denne nedgangen del av en generell tendens som også rammet den privatdominerte handelsskolen. Elevtallet i handelsskolen sank fra 15 581 i 1945/46 til 7059 i 1952/53. På samme måte som under den annen verdenskrig fulgte elevoppslutningen til handelsskolene i årene etter krigen de samme utviklingslinjer som ved NKS.

Det er fremdeles noe uklart hva som førte til denne tilbakegangen i handelsskolefagene. Enkelte mulige forklaringer kan imidlertid nevnes.

For det første kan demografiske forhold ha spilt inn. Det var rett og slett blitt færre unge i Norge. Mens årsgjennomsnittet i aldersgruppen 15–19 år var ca. 252 000 i perioden 1941–45, var antallet i samme aldersgruppe redusert til knapt 219 000 i perioden 1946–50. I aldersgruppen 20–24 år var befolkningen redusert fra 281 000 til knapt 247 000.# Historisk statistikk 1978 tabell 7. Nettopp i disse aldergruppene hadde NKS de fleste elevene (se tabell 4.1). I og med at det offentlige skolevesenet var kommet i full aktivitet og elevtallet økte, stod færre uten skoletilbud. Det er dermed rimelig å anta at de undervisningstilbud som var basert på skolepenger, ble mindre attraktive.

Tabell 4.1. NKS-elever, aldersfordeling.

1954

1963

Under 16 år:

5,2 %

11,7 %

16 – 25 år:

51,6 %

54,2 %

26 – 35 år:

28,6 %

20,7 %

35 – 50 år:

12,5 %

10,9 %

Over 50 år:

2,1 %

2,5 %

Kilde: Statistikk, NKS.

For det andre var arbeidsmarkedet stramt i gjenreisingsårene, liksom i de siste årene av krigen. Men til forskjell fra stemningen i okkupasjonsårene var ikke nasjonen preget av den samme usikkerhet når det gjaldt fremtiden. I de første årene etter krigen dominerte livsmot og en optimistisk holdning til det å gjenreise et nytt og bedre Norge.

De første fredsårene var preget av livsmot og optimisme. Brevskolen 1946.

Denne atmosfæren kan ha fått noen til å satse på en noe lengre utdanning enn de korte kursene ved en handelsskole eller en brevskole, og noen til å slå seg mer til ro med det arbeidet de alt hadde. Sist, men ikke minst: Man skal ikke se bort fra at tilstrømningen til handelsskolene under krigen hadde skapt et overskudd av folk med denne form for utdanning, og at dette var med på å gjøre handelsfag mindre attraktivt.

Elever ved Telegrafskolen i Oslo øver seg i skriving på mekaniske bladskrivere. Illustrasjon fra Brevskolen i 1953.

Krigskonjunkturen var tydeligvis over. I tillegg kom det nye, seriøse brevskoler inn på arenaen, noe som bidrog til å skjerpe konkurransen om brevelevene. Men selv ikke de fikk en så stor oppslutning at det kan forklare hele NKS’ tilbakegang.