5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

NKS og folkeopplysningsbevegelsen

En tredje sektor som NKS ekspanderte innenfor i 50-årene, var brevringene. Folkeopplysningstanken fikk sitt gjennombrudd i Norge med opprettelsen av Selskabet til Folkeoplysningens Fremme i 1851. Før dette hadde bl.a. landhusholdningsselskapene fra slutten av 1700- tallet drevet opplysningsarbeid blant bøndene. Den opplysningsvirksomhet de frivillige organisasjonene har drevet her i landet, har utgjort et betydelig og etter hvert voksende innslag på mer perifere områder i det norske utdanningssystemet.# Nettum m.n. 1958.

I 1932 ble arbeidet innen de forskjellige frivillige organisasjonene bedre samordnet da AOF, Noregs Mållag, Noregs Ungdomslag, Norges pedagogiske landslag og fem avholdsorganisasjoner opprettet Samnemnda for studiearbeid!# Midtbø 1982 s. 10. Senere i 30-årene ble bl.a. Norges Bondelag, Norges Husmorforbund og Norges yrkeskvinners landsforbund med i Samnemnda.

På 50-tallet økte studiearbeidet til disse organisasjonene kraftig. Ifølge en undersøkelse Egil Nilsen gjorde i 1953, deltok 4 % av befolkning mellom 15 og 69 år i en studiering. Arbeiderbevegelsen satset sterkere på opplysningsarbeid, og deltakelsen i AOFs studietilbud økte fra 11 000 i 1945/46 til 28 800 i 1948 og 35 200 i 1957/58. Også Friundervisningen opplevde økt tilstrømning. Mens Friundervisningen i Oslo sjelden hadde hatt mer enn 2000 deltakere før krigen, kom deltakerantallet opp i 6000 høsten 1950 og nesten 9500 høsten 1955.# Kokkvoll 1981 s. 233, 242; Nettum m.fl. 1958 s. 402ff; Nilsen 1958 s. 165.

Omtale av og illustrasjon fra kurset «Vi syr selv». Brevskolen 1963.

En viktig del av studiearbeidet til de frivillige organisasjonene skjedde innen studieringer basert på brevkurs fra korrespondanseskolene. Alt før krigen hadde brevkurs vært brukt av de frivillige organisasjonene. Bortsett fra at staten fra 1936 hadde støttet kurs for studieledere som Samnemnda arrangerte, og gitt noe støtte til bokkjøp, var arbeidet drevet uten offentlige midler. Gjennombruddet for studiearbeidet kom først etter at Stortinget i 1949 utvidet støtteordningen til brevringene slik at ringdeltakerne fikk refundert halvparten av kursutgiften når kurset var avsluttet.# Kruger 1982; Lyche 1982; Midtbø 1982.

Administrasjonen av ordningen ble lagt under Kontoret for kunst- og kulturarbeid, som ble opprettet i 1950 med Ingeborg Lyche som byråsjef.

Studiesesongen 1954/55 hadde NKS 350 brevringer med 2720 deltakere, mot 454 deltakere i 1949 (se figur 5.2). Skolen hadde da innledet fast samarbeid med studieorganisasjonene til blant annet Bondelaget, Bondepartiet, Høyre og Venstre. Det var videre opprettet kontakt med Norges Husmorforbund, Noregs Ungdomslag, 4H og Norsk Kristelig Studieråd.

I Forsvaret og handelsflåten var som nevnt NKS den største, men i brevringbevegelsen stilte skolen lenger bak. Der dominerte de to brevskolene som var opprettet like etter krigen med basis i de største interesseorganisasjonene. I 1955 var det over 13 000 ringdeltakere i Norge. 44 % av dem brukte studiemateriell fra Folkets Brevskole, 35 % fra Landbrukets Brevskole, 20 % fra NKS og 1 % fra Framskulane. Etter hvert kom også Elingaard Brevskole, opprettet i 1954, sterkt med i ringarbeidet. Fra 1954 til 1962 ble imidlertid ringdeltakelsen ved NKS nesten firedoblet, og bare Folkets Brevskole hadde større oppslutning enn NKS på begynnelsen av 60-tallet.# I 1965 hadde Folkets Brevskole 11 093 ringdeltakere, NKS 8186. Elingaard 4847 og Landbrukets Brevskole 4378; Brevskolerådets arkiv.

«Kristin-feberen"

Hans M. Wivestad ble ansatt ved NKS under krigen. Han har bl.a. vært redaktør for Brevskolen og rektor for avdelingen Hjem, samfunn og fritid. Han har også vært formann for Samnemnda for studiearbeid. Dette bildet er fra 1950- årene.

Emnene for brevringene tok i liten grad sikte på å gi formell kompetanse med tanke på videre skolegang eller yrkeslivet. Temaområdene var derimot en videreføring av den virksomhet folkeopplysningsbevegelsen hadde stått for. Dels dreide det seg om emner knyttet til dagliglivet («Dagliglivets psykologi"), dels om aktuelle samfunnsspørsmål (kurs om Fellesmarkedet i 1962), dels om organisasjonsopplæring («Møteledelse og taleteknikk") og dels om rene hobbykurs (som «Rosemaling").

Et særlig populært kurs som NKS hadde for brevringer, var kurset om Sigrid Undsets Kristin Lavrandsdatter. Kurset var utarbeidet av Ebba Haslund. Helene Høverstad var lærer, og norskavdelingens leder, Gerd Kragemo, var en aktiv støttespiller. Kurset var et blinkskudd. Over hele landet grodde det opp «Kristin-ringer» innen husmorlag og nærmest spontant blant venner og naboer. I 1964 arrangerte NKS i samarbeid med Det Norske Teatret og Den norske Bokklubben en konkurranse blant brevringene om beste svar på en oppgave om romantriologien. Oppgaven skulle løses på et døgn, og det kom inn svar fra 68 brevringer. Vinneren ble en gruppe fra Stavanger ledet av Gudrun Skeie. «Vi holdt på til halv ett og drakk nesten seks liter kaffe,» fortalte Gudrun Skeie. Vinnerne ble behørig feiret med Oslo-tur, presseomtale, innslag i Dagsrevyen og selvsagt premie.# Brevskolen nr. 3. 1964.