6 Utdanningsreformenes forlengede arm (1965–1976)

Den fjerde oktober 1976 ble det holdt en festmiddag på Hotel Bristol i Oslo. Det var en meget spesiell anledning. Bak seg hadde NKS en 62-årig historie som familiebedrift, foran seg hadde skolen store utfordringer som selvstendig stiftelse.

Til en utsøkt meny holdt direktør Aaleiv Nedberg i NKS en tale hvor han i store trekk risset opp sitt syn på skolens historie og utvikling. Spesielt utvalgt for å gå løs på store oppgaver i NKS var han i 1969 hentet hjem fra et FN-oppdrag i Jamaica, der han ledet et produktivitetssenter. Før det hadde han i mange år vært en av lederne for konsulentfirmaet Asbjørn Habberstad A/S. Nå, i Bristols mondene omgivelser, gav han vertskap og gjester et tilbakeblikk over utviklingen i NKS de siste årene.

Mot slutten av 60-årene hadde skolen hatt organisatoriske problemer, den slet økonomisk og hadde vansker med rekrutteringen av elever. Enkeltelevmarkedet hadde vært i tilbakegang siden 1965 (figur 6.1). Carl L. Mortensen, som ledet NKS i en periode etter at Einar Rørstad sluttet som direktør i 1967, ville satse på en langsiktig oppbygging av skolen.

Mortensen var, fortalte Nedberg, «besluttet på at NKS skulle ruste seg til å møte kravene i annen halvdel av 70- årene ... Den gang – i 1969 – syntes nok jeg at andre halvdel av 70-årene var altfor langt fram».

Kilde: NKS og Brevskolerådet. (Tallene for brevskolene samlet gjelder enkeltkurs.)

Det skulle imidlertid vise seg at det var tungt for skolen å vende stagnasjonen til ny fremgang. Begynnelsen av 70-årene ble en periode med sterk økonomisk satsing, men med stadige skuffelser:

«Jeg legger ikke skjul på at jeg selv gjennomlevde perioder da jeg knapt øynet muligheter for en dreining fra stagnasjon og nedadgående tendenser til oppsving.»

Men i kontrast til den generelle utviklingen innen brevskolene, begynte tendensen for NKS å snu rundt 1972. I jubileumsåret 1974 fikk skolen 43 500 elever, en økning på nærmere 30 % fra 1971.# Femårsstatistikk 1965-69; Statistikk 1971-74; Halvårsrapport 1976, alle NKS Arkiv. I tillegg til enkeltelevene bestod elevtallet i 1974 av de mange som tok kombinert undervisning. Kombinertundervisning foregikk gjennom brev, med støtteundervisning i klasser. I 1971 drev NKS i samarbeid med ulike instanser 85 klasser med 1300 elever. I 1974 var det hele 270 klasser med 7100 deltakere! Bare fra 1973 til 1974 vokste denne undervisningsformen med 82 % (figur 6. 2).

Kilde: NKS, statistikk.

NKS maktet å snu en negativ utvikling i en meget ekspansiv periode innenfor den offentlige utdanning. På mange måter kan det virke overraskende sammenlignet med utviklingen i Sverige. Også den svenske brevskolen Hermods var i andre halvdel av 60-årene preget av tilbakegang. I første omgang kan det se ut til at behovet for brevundervisning ble svekket i takt med en forsterket utbygging av det offentlige skoletilbud i Sverige. Gunnar Gaddén hevder i historien om Hermods at årsakene til brevskolens vanskeligheter var «dels utbyggnaden av det statliga skolväsendet för ungdom och vuxna dels försämrade konjunkturer».# Gaddén 1973 s. 308. Gaddéns forklaring virker nærliggende. I en utredning om korrespondanse undervisningen i Sverige ble det i 1962 dokumentert at utbyggingen av statlige realskoler i 1950- årene førte til at realskolemarkedet langt på vei gikk tapt for brevskolene. De hadde da lagt ned store kostnader i å utvikle læremateriell og undervisningsopplegg for realskole.# SOU 1962: 16 s. 30ff. Til sammen hadde NKI og Hermods opprettet 140 korrespondanserealskoler i Sverige, for det meste i distriktene, fram mot slutten av 1940- tallet. Men selv om realskolemarkedet gikk tapt. ble Hermods trukket inn i utviklingen av statsstøttede korrespondansegymnas i begynnelsen av 1950-årene.

Som nevnt i forrige kapittel økte oppslutningen om NKS mellom 1954 og 1965, da pågangen etter videregående utdanning ble sterkere og det offentlige skoleverk ikke alene var i stand til å møte behovene. NKS hadde med andre ord ekspandert i ly av en utdanningseksplosjon i Norge. Ved midten av 1960-tallet stod også svenske Hermods sterkt i vårt naboland, og var en av de største brevskolene i verden. Men i motsetning til NKS klarte ikke Hermods å snu den negative utviklingen innen den tradisjonelle brevundervisningen som hadde rammet begge skolene fra 1965 etter 1970-årene. Det er hevdet at Hermods’ problemer også i 70-årene kan føres tilbake til styrket statlig utbygging av offentlig utdanning i Sverige# Daniels 1988 s. 26, Gaddén s. 303, 308. særlig voksenopplæringen.

Spørsmålet er om ikke fremgangen for NKS i 70-årene nettopp var knyttet til en utbygging av offentlig utdanning i Norge, en prosess som omdannet norsk skolestell. Det var tale om dyptgripende reformer i ungdomsskole, videregående utdanning og voksenopplæring. I takt med gjennomføringen av disse reformene vokste NKS fram med styrket selvtillit: «Brevskolene er blitt et ledd av skoleverket, eller i alle fall skoleverkets forlengede arm,» uttalte undervisningssjef ved NKS, Emil Østlyngen, i 1974.# Østlyngen 1974 s. 32.

Den positive utviklingen for NKS fortsatte fram mot 1976 – da NKS ble omorganisert til stiftelse. Direktør Nedberg fant det likevel betimelig å helle litt malurt i begeret under sin tale på Bristol. For NKS markerte overgangen til stiftelse i en situasjon han omtalte som «nærmest kaotisk». Bakgrunnen for denne karakteristikken var en meget liberal statlig tilskuddsordning til brevundervisning fra 1975. I 1975/76 førte den til en elevtilstrømning som kom på toppen av den veksten som allerede var begynt rundt 1972. Elevene nærmest strømmet til NKS. Hele brevskolemarkedet bar preg av en statlig finansiert boom, som verken brevskolene eller myndighetene riktig visste hvordan de skulle takle.