NKS En bedrift i norsk skole

Modernisering av yrkesutdanningen

I 1933 ble det opprettet et statlig organ kalt Yrkesopplæringsrådet med representanter fra industri, håndverk, Landsorganisasjonen og Kirkedepartementet. En omfattende innstilling med forslag til reorganisering av yrkesopplæringen ble lagt fram i 1937, men først i 1940 ble de foreslåtte reformer felt ned i lovverket. Det skulle altså ta lang tid før det virkelig kom resultater av utredningsarbeidet i mellomkrigstiden, også fordi krigen satte en stopper for videre reformer.

Bakgrunnen for moderniseringsarbeidet var behovet for å skape en mer sammenhengende yrkesutdanning bygd på skoler som stod i et mer organisk forhold til hverandre, og som hadde et sterkere allmenndannende preg.

Vi har tidligere vært inne på manglende struktur i yrkesskolestellet i Norge. Oppgaven med å skape en skoleordning der det var mulig å gå fra et lavere til et høyere trinn ble tatt opp igjen i 30-årene. Ulike planer ble lagt fram for å frigjøre særlig de tekniske fagskolene fra middelskolen, som ellers ofte var opptakskravet. I Stavanger ble det blant annet laget en modell med en faglig «folkeskole« i bunnen, deretter en faglig middelskole og et faggymnas.# Løken 1986 s. 95

Men moderniseringsbestrebelsene hadde fremfor alt sammenheng med den teknologiske utviklingen. I forhold til en slik utvikling ble det viktig å beherske mer enn bare teknikk. Skulle ny teknikk kunne utnyttes maksimalt, var det viktig å se på hvordan virksomheten på arbeidsplassene ble organisert. Teknikere og formenn trengte i sterkere grad kunnskaper som gjorde dem i stand til å omdanne arbeidsprosessen innenfor nye organisasjonsmessige mønstre i bedriften. Rasjonalisering ble et nøkkelord. I tillegg til teknisk kunnskap og metodiske ferdigheter bygde rasjonaliseringsarbeidet på kunnskaper om psykologi og organisasjon.

Hele yrkesutdanningen kom i mellomkrigstiden til å slite med flere hensyn som var vevd i hverandre: opplæring til mer spesifikke ferdigheter som følge av den teknologiske utvikling, kombinert med styrket allmenndanning, også et behov av samme utvikling. Den tradisjonelle og mer brede fagutdanningen hadde en av sine viktigste talsmenn i leder for Mekaniske Verksteders Landsforening (MVL) arbeid med utdanning, direktør Hans Stub. Dette var en linje som avviste en «taylorisme» i fagopplæringen.

Fredrick Winslow Taylor (1856–1917) hadde utviklet en organisasjonsteori som la stor vekt på «detaljarbeideren». Han tilstrebet en «parallellitet» mellom mann og maskin, dvs. detaljerte instrukser for hvert arbeidsoppdrag. Taylors teorier fikk innflytelse i norsk arbeidsliv i mellomkrigstiden. Vi kan se visse spor av taylorismen i etableringen av forskolene for industri og håndverk. Hovedfunksjonen til disse skolene var som nevnt å gi læreguttene en hurtig innføring i moderne produksjon og akkordarbeid. Stub ønsket imidlertid en mer intellektuell fagarbeider som både hadde et høyt ferdighetsnivå og en bredere allmenndanning.# Hjulstad 1983 s. 37ff, Sakslind, Halvorsen og Korsnes 1985 s. 62ff. Det er viktig å presisere at det ikke var tale om linjer for eller mot rasjonalisering og omdanning av produksjonen i håndverk og industri, men om ulike måter å nærme seg dette problemfeltet i yrkesutdanningen.

Det kan se ut til at Stubs linje fikk størst betydning i moderniseringsarbeidet slik det kom til uttrykk i innstillinger og lovforslag. Kravet til allmenndanning fikk større tyngde og satte spor på flere områder. Spesielt ble det klaget over mangel på kunnskaper i morsmål, og Yrkesopplæringsrådet forsøkte å styrke denne undervisningen i hele yrkesskolestellet. Norsk med korrespondanse ble et fag på alle nivåer. Men også ferdighetene i fremmedspråk var for dårlige. Videre ble det mer og mer nødvendig at teknikere, funksjonærer og fagarbeidere fikk kunnskaper i handelsfagene, yrkeslære, samfunns- og rettslære.

På dette området utviklet NKS et kurstilbud. I 1937 etablerte skolen yrkeslære for møbelsnekkere. Det var utarbeidet for skolen av interiørarkitekt Henrik Siverts og snekkermester Olav Lie Rothe. Siverts var lærer ved Statens Håndverks- og industriskole. Rothe var ansatt ved STI. Yrkes læren bygde på eksisterende kurs i konstruksjons- og projeksjonstegning, med tolv spesialbrev. Brevene omhandlet materiallære, tegning, fargelegning, sammenføyning av tre, sperretre, skisser og arbeidstegninger.

«Yrkeslære for møbelsnekkere betyr en verdifull tilvekst til Norsk Korrespondanseskoles nu over 100 fag, men hvad viktigere er – det gis møbelsnekkere og møbeltegnere utover landet den beste undervisning i et fag som er i sterk utvikling og hvor man må være på toppen for å følge med,"

hevdet skolen.# Brevskolen nr. 9 1937. Med disse fagene lå NKS tett opptil kravene Yrkesopplæringsrådet satte til undervisningen i de såkalte lærlingskoler som ble foreslått i innstillingen fra 1937. I lovutkastets paragraf 37 het det at lærlingskolene skulle ha følgende fag: yrkeslære med tilhørende tegning, yrkesøkonomi, norsk med korrespondanse, frihåndstegning, konstruksjons- og projeksjonstegning, regning, utmålingslære og naturfag. Der hvor det kunne opprettes en fjerde klasse skulle det undervises i faglig kalkulasjon, bokførsel, norsk med korrespondanse og samfunnslære.# Innstilling 1937 s. 18, paragraf 37 og 38.

Generelt var undervisningen i yrkeslære et problem i de tekniske aftenskolene. For det første var det stor mangel på læremidler i dette faget. STI kom for øvrig til å få en sentral rolle i å utvikle faglitteratur. For det andre var det vanskelig å tilpasse yrkeslære til de ulike fagene, så lenge klassene var sammensatt av lærlinger, eller læregutter, fra ulike fagområder. Både når det gjaldt fagtegning og kalkulasjon hadde NKS et fortrinn fremfor aftenskolene fordi det ble laget spesialiserte kurs tilpasset hvert fagområde. Behovet for allmenndanning var ikke det eneste ledd i moderniseringen. Samarbeidet mellom NKS og håndverkerforbundet var dels et ledd i å oppfylle håndverkslovens krav til opplæring innen de enkelte disipliner. I virkeligheten gikk som nevnt økt spesialisering og økt behov for allmenndanning hånd i hånd.

I praksis skjedde utviklingen gjennom et vekselspill mellom offentlige og private institusjoner innen utdanning. NKS hadde som institusjon bredde nok til å stå for opplæring både i språk, samfunnslære, rettslære, yrkeslære og moderne reklame. Dette var fag som understreket brevskolens plass i en bred fagutdanning. Mens den offentlige prosess ennå til dels foregikk på utredningsstadiet, var NKS en praktisk mulighet for håndverk og industri.

På flere måter ser vi at offentlig og privat utdanning ikke representerte helt atskilte alternativer, men alternativer som utfylte hverandre. Som nevnt innebar lærlingordningen og undervisningen ved de tekniske aftenskolene i seg selvet vekselspill mellom offentlig og privat innsats. Men samarbeidet var for «trangt» organisert til at det umiddelbart kunne omstilles for et opplæringsbehov i stadig endring som følge av et mer differensiert næringsliv. Brevskolenes fleksibilitet spilte altså sammen med det offentliges forsøk på å skape en helhetlig yrkesutdanning.

(Brevskolen 1935.)

Erfaringer fra andre land var for øvrig at brevundervisningen fikk særlig betydning i forhold til teknologisk utvikling og næringsøkonomiske omstillingsprosesser. Sovjetunionen var kanskje det landet som satset mest på brevundervisning i mellomkrigstiden. Særlig ble det satt mye inn på å utdanne spesialister og fagarbeidere gjennom korrespondanseundervisning. I 1931 var rundt 350 000 studenter aktive brevelever, til dels på høyt faglig nivå.# Irwand 1971 s. 345. I Frankrike stod korrespondanseskolene sterkt i funksjonærmiljøer, og hørte til de største i verden.# Brevskolen nr. 5-6 1938 s. 71. I USA var det i 1937 over en million elever i ulike private eller halvoffentlige brevskoler. Over 5000 bedrifter og sammenslutninger i industri og handel hadde kontrakter med brevskoler om opplæring. Også i USA var lærlingsystemet i dyp krise i mellomkrigstiden. Korrespondanseundervisning ble i denne situasjonen utnyttet effektivt, særlig for å kunne tilføre fagarbeidere i industrien mer teoretiske kunnskaper.# Mitchell 1939 s. 197ff. Vi skal følge NKS inn på et område som også var knyttet til yrkesutdanningen, arbeidet for bedre yrkesveiledning.