Også skolefolk skrev brev
De første årene var det taust omkring NKS i tidsskrifter og faglige organer innen utdanning. Fra 1916 fikk skolen derimot stadig større, og ofte positiv, oppmerksomhet fra pressen. Særlig lokale aviser og distriktsaviser la vekt på den betydning NKS hadde for alminnelig folkeopplysning og som sosial reform i norsk skolestell, noe Einar Boyesen gir en god oversikt over i boken Norsk Korrespondanseskole gjennom 50 år.
I 1920 gjorde Martin Gran et fremstøt i første årgang av det pedagogiske tidsskriftet Skole og Samfund. I artikkelen «Korrespondanseskolen – en ny undervisningsmetode» la han ikke skjul på at starten hadde vært tung. Kritikerne hadde hevdet at det levende ord manglet i en slik undervisningsform. Etter hvert ble vanskene mindre: «og nu da de første vanskeligheter er overvundet og den ser store resultater av sit arbeide, nu er arbeidet let, og mistroen og motstanden er brut». Likevel, først åtte år etter dannelsen ble NKS presentert i Norsk Skoletidende. Verken Skolebladet eller Vor Skole gav NKS spalteplass før i 1922.
Til tross for en viss skepsis i de pedagogiske miljøer, kan det dokumenteres at mange lærere benyttet seg av NKS. På sitt vis ble NKS fra 1921 en av landets største utdanningsinstitusjoner for folkeskolelærere.# Boyesen, som har hatt et bedre kildemateriale enn oss til rådighet, sier at NKS i 1925 hadde 1600 lærere som på ulikt vis var knyttet til NKS som elever, lærere og distriktsrepresentanter. NKS hadde et betydelig grunnlag i folkeskolens lærere.(s. 26) Veksten blant lærerelever ved NKS kom først for alvor fra 1921. De offentlige og private lærerskoler hadde i 1921 til sammen 1720 elever, slik skolestatistikken viser. I 1923 kom det ifølge Boyesen 400 nye elever og distriktsrepresentanter fra lærerstanden. Til sammenligning hadde Hamar offentlige læreskole 104 elever i 1920/21, Volda private lærerskole 300. For lærere som hadde en kortvarig utdanning fra et såkalt seminar, kunne det åpne seg en vei til middelskoleeksamen gjennom NKS, slik at de kanskje selv kunne ende som lærere i en slik skole. Middelskolen var i sterk vekst, og det hersket lærernød under første verdenskrig.# Kirkhusmo 1983 s. 15.
Middelskole betydde fire, etter 1920 i de fleste tilfelle tre års skolegang etter avsluttet folkeskole. Men noe eldre og mer modne elever kunne greie seg med mye kortere tid ved å lese hjemme. Det var også mulig å ta enkelte fag om gangen. Bøygen for privatisten var de skriftlige fagene. NKS etablerte derfor kurs som tilsvarte middelskolepensum i norsk, tysk, engelsk, regning og matematikk. Disse kursene var spesielt beregnet på lærere, samt funksjonærer i jernbanevesen, tollvesen, postvesen og telegrafvesen, regnskapsførere, selvstendig næringsdrivende, herredskasserere og ligningsassistenter.
Av de 3697 som tok middelskoleeksamen mellom 1916 og 1920, var 529 privatister. Middelskolekandidater kan derfor ikke ha vært noen stor del av elevmassen i NKS, og det var sikkert mange privatister utenom NKS. Men full eksamen var en ting, hvor mange som tok enkelte fag, en annen. Det kunne også ofte være nok å dokumentere tilsvarende kunnskaper som de middelskolen gav for å få en bedre jobb. NKS fungerte videre som en forskole for lærerskoler, tekniske skoler eller fagskoler. For det andre kunne NKS-kurs gi en mulighet til å skifte jobb for eksempel fra lærerstilling til andre yrker.
Da skolen feiret tiårsjubileum i 1924, het det i en jubileumsutgave av «Prospekt og Plan":
«Det er verdt å merke, at bare blant folkeskolens lærere har Norsk Korrespondenceskole like så mange elever som en hvilkensomhelst annen korrespondenceskole i Norge har elever blandt alle stender tilsammenlagt. Den er derfor i særlig grad blitt lærerstandens skole.»
I 1924 kom overlærer Anders Kirkhusmo inn som medlem av NKS’ skoleråd. Han hadde som pedagog og formann i Norges Lærerlag stor anseelse i skolekretser. Kirkhusmo ble senere lærer i NKS i norsk og regning. En ytterligere oppmuntring var det at Oslo Handelsgymnasium anbefalte NKS til sine elever. # Boyesen 1964 s. 26.
NKS spilte over et bredere spektrum av nivåer enn middelskolen: For å kunne bli tatt opp som elev i tysk handelskorrespondanse, krevde skolen at elevene allerede hadde middelskoleeksamen eller tilsvarende kunnskaper. Kurs i latinske oversettelser var beregnet på elever som skulle gå opp til artium.# Prospekt og Plan 1921-22 s. 58.
La oss i denne sammenheng foregripe begivenhetenes gang ved å konstatere at elever som anvendte kurs på middelskolenivå etter hvert økte. I 1936 uttalte Martin Gran i et intervju at et «uoverskuelig elevtall» tok middelskoleeksamen, og en hel del mennesker mellom 17 og 50 år tok artiumskurs.# Boyesen 1964 s. 61. NKS kom også i mellomkrigstiden til å treffe en avtale med Lektorenes artiumskurs i Oslo slik at elever ved NKS kunne tas opp der etter fullførte kurs i språk.
NKS ekspanderte altså relativt raskt i bredde og nivåer, også på områder der det offentlige skoleverk dominerte.