7 NKS i en ny utdanningspolitisk virkelighet (1976–1989)

Med kurs mot næringslivet

I første halvdel av 80-årene spores en viss dreining i NKS’ faglige profil. Totalt hadde den merkantile sektor i NKS i 1985 47 % av kursinnmeldingene, og var i fremgang i forhold til allmennfagene (figur 7.3). I tillegg var bransjekurs overfor næringsliv og offentlige etater i vekst, noe som også gjaldt EDB-kurs.

Figur 7.3. Kursinnmeldinger på fagområder 1985.

Kilde: Årsberetning 1985.

Skolens utvikling bar likevel tydelig preg av en kontinuitet som bestod i å befeste stillingen i voksenopplæringen. Men NKS dreide dette arbeidet mer og mer i retning av forsømte områder i voksenopplæringen. Prosessen med å etablere et fjernundervisningstilbud innen økonomisk-administrative fag på høyskolenivå var dessuten startet.

Mange kjøpte aksjer midt på 80-tallet. I samarbeid med Aksjespareforeningen i Norge utarbeidet NKS kurset «Aksjer for alle – ABC i aksjer og aksjemarked». (Ved Erik Bunæs, 1984.)

Denne dreiningen avspeiler beslutningsprosesser i NKS, men også trekk i samfunnsutviklingen. Det private forbruk nådde etter hvert nye høyder ved midten av 80-tallet. Veksten i «tredje-sektoren» i økonomien fortsatte også i 80-årene. Sysselsettingen i bank- og finansieringsvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting økte med 17 % fra 1980 til 1983. I samme periode vokste offentlig, sosial og privat tjenesteyting med 13 %.# Sørensen 1986 s. 151.

Bedriftslederskole og bedriftsopplæring

Voksenopplæring i bedrifter og bransjer har i virkeligheten aldri vært en del av offentlig industripolitikk, hevdet forsker Paul N. Gooderham i 1985.# Gooderham 1985 s. 78-79. Voksenopplæringsloven omhandlet bedriftsopplæring ut fra en fordelingspolitisk innfallsvinkel. Senere har slik opplæring i offentlige utredninger og dokumenter blitt sett i forhold til sysselsettingstiltak og bedriftsdemokrati. Vi skal se NKS’ økende innpass i næringslivet i sammenheng med en slik problematikk.

En moderne forretningsmann kjøper aksjer midt på 80- tallet.

(Foto: Samfoto.)

Spesielt i forhold til to trekk i samfunnsutviklingen trer NKS’ innretting mot norsk næringsliv fram. Det ene eksemplet er utviklingen av Bedriftslederskolen. Dette var et tilbud i lederutvikling som synes å ha fått sitt sterkeste fotfeste i mindre og mellomstore bedrifter og bransjer. Det andre eksemplet er utviklingen av skreddersydde kurs for bedriftsintern opplæring, som i noe sterkere grad ble knyttet til mellomledere i storindustrien og utvikling av moderne organisasjonsteori. Vi skal først ta fatt i Bedriftslederskolen.

Behovet for en bedriftslederskole gjenspeiler først og fremst utdanningsbehov knyttet til strukturproblemer i norsk industri og næringsliv. I 1979 ble det lagt fram en offentlig utredning om strukturproblemer og vekstmuligheter i norsk industri. Her ble også utdanningsspørsmål tatt opp. I 1977–78 utgjorde gruppen av bedrifter med mindre enn 100 ansatte 95 % av alle industribedrifter i Norge, og de stod for 45 % av sysselsettingen. Stadig flere av dem søkte ut på det internasjonale marked. Men ressursene var ikke alltid tilstrekkelige for å drive forskning, utvikling og bedre ledelsen:

«Småbedriftslederen er ofte formelt dårligere utdannet enn lederne i større bedrifter, men må likevel løse langt flere oppgaver i forbindelse med produktutvikling, produksjonsteknologi, markedsføring, investeringsanalyser, økonomistyring og organisasjonsforhold.»# NOU 1979 s.35, s. 65.

Norsk næringsliv hadde lenge hatt utdanningsproblemer. Både skolepolitiske myndigheter og det private næringsliv innså i 60- og 70-årene behovet for et utdanningstilbud i bedriftsøkonomiske og merkantile spørsmål, arbeidsledelse, forvaltning og markedsføring. Etter at KUD i 1966 hadde oppnevnt et utvalg som skulle utarbeide opplegget for en mester- og arbeidslederskole, Hauge-utvalget, ble det i 1968 opprettet en bedriftslederutdanning i regi av skoleverket. Imidlertid fikk denne bedriftslederskolen, av grunner vi ikke kjenner fullt ut, liten tilslutning. Noe av bakgrunnen kan ligge i historiske trekk ved utviklingen av yrkesutdanningen.

Yrkesutdanningen i Norge har, som vi har vært inne på i tidligere kapitler, slitt med ulike problemer som delvis var flettet inn i hverandre. Utdanningen manglet anvendelighet i forhold til organisasjonsutvikling og ledelse. I yrkesskolesektoren var det begrensede muligheter til å gå videre fra ett skoleslag til et annet og bygge opp kompetanse fra et nivå til et høyere. Bedriftslederskolen i NKS kan på mange måter ha bidratt til å gi «mellomsjiktet» i større bedrifter karrieremuligheter. Samtidig åpnet den et tilbud om en anledning for ledere av mindre bedrifter. NKS så her en sjanse for å utvikle en tradisjonsrik merkantil utdanning på en ny måte. Men flere instanser hadde følere ute på dette feltet. Blant annet slet BI i 60-årene med å få offentlig godkjenning for en bedriftslederutdanning. NKS fikk imidlertid etablert et samarbeid med STI. I 1968 kunne NKS bruke navnet «Bedriftslederskolen» og avholde eksamen gjennom STI. I 1969 gav KUD anledning til å ta bedriftslederutdanning gjennom privatisteksamen, og i 1970 vurderte og godkjente STI formelt opplegget til NKS.

Etter dette vokste Bedriftslederskolen fram som en viktig del av NKS. I 1973 gikk 34 studenter fra NKS opp til privatisteksamen, og i 1974 fikk skolen egen eksamensrett i samarbeid med STI. I 1988 hadde Bedriftslederskolen vel 2000 studenter.

I 70-årene fikk også lærlingordningen en viss renessanse, og i årene 1976–80 ble det arbeidet med å revidere lærlingloven fra 1950. Arbeidet resulterte i lov om fagopplæring i arbeidslivet av 1980. Nye arbeidsområder kom nå inn under lærlingordningen, og med offentlig støtte fikk mindre bedrifter anledning til å opprette felles «opplæringsringer».# Telhaug 1986 s. 168. Undersøkelser har også vist at bedriftsintern opplæring i norsk næringsliv for alvor skjøt fart fra 1969.# Gooderham 1985 s. 74. Denne trenden var trolig med på å øke mulighetene for NKS i næringslivet. Trolig lå investeringene i personalopplæring av ulike typer i privat og offentlig sektor i 1988 på 2–3 milliarder kroner.# Brandt 1988 s. 1-2.

Fra boka Motetegning, (Lena Hahne, NKS-Forlaget 1988). «Trend» har blitt et mye brukt ord for å fange opp enkelte sider ved forbrukersamfunnet.

Ved siden av mindre bedrifter ble ingeniørorganisasjonen NITO en viktig samarbeidspartner for NKS. Blant NITOs medlemmer fikk teknikere og ingeniører på «mellomnivå» problemer ut over i 70- årene. Denne gruppen hadde begrensede karrieremuligheter i bedriftene så lenge den var uten utdanning som dreide mot økonomi og ledelse. Ingeniørene, som hadde vært sentrale i rasjonaliseringsarbeidet, møtte nå sterkere konkurranse fra siviløkonomer og bedriftsøkonomer. I 1979 inngikk NITO og NKS en samarbeidsavtale om videreutdanning for medlemmene. NKS kom inn i markedet med tilbud til gamle yrkesgrupper som var kommet i klemme allerede fra 30-årene av, formenn, arbeidsledere og teknikere, noe vi skal vende tilbake til.

Fra 1973 kom norsk industri i vanskeligheter. Industrien ble bygd ned, og utviklet seg til et «problem».# Bergh m.fl. 1983 s. 181. Mens sysselsettingen fra 1977 til 1979 økte med 65 000, sank den i samme periode med 20 000 for industriens del. De fleste OECD-land opplevde fra 1973 tilbakeslag i industrien.# NOU 1979 nr. 35 s. 16. Men «tredje-sektoren» var som tidligere nevnt stadig i vekst. Dette var en utvikling Bedriftslederskolen merket direkte. Elevmassen begynte å dreie fra ledere i mindre bedrifter til mellomledere i større bedrifter. I tillegg økte antall elever fra servicenæringen, handel og offentlig forvaltning.

I 1975 satte NKS ned et utvalg som fikk i oppgave å vurdere Bedriftslederskolens profil og faglige innhold. Medlemmene i utvalget kom fra Hedmark/Oppland Distriktshøgskole, Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Håndverks- og Industriforbund, STI, NKS og studentrepresentanter. Bedriftslederutdanningen i den offentlige yrkesskolen var som nevnt beskjeden, og pensumplanene var ikke blitt revidert. NKS bidrog med sitt revisjonsarbeid til å oppdatere bedriftslederutdanningen i Norge, og den ble godkjent av STI. I 1982 kom en ny og omfattende pensumrevisjon i bedriftslederutdanningen. Nivået på studiet ble hevet, og man innførte tittelen «driftsøkonom». I 1979 hadde Forsikringsskolen etablert en høyere utdanning, Høyere Forsikringseksamen, der Bedriftslederskolen utgjorde 3/4 av studiet. I 1983 ble det opprettet et Bedriftslederskolens Råd med medlemmer fra NAF, NITO, forfattere og lærere, brukerorganisasjoner, studenter og NKS.# Opplysninger om Bedriftslederskolen bygger dels på intervjuer med Ivarson og Nedberg, dels på en utredning av Sofie Hammer Johansen kombinert med årsmeldinger og brosjyrer.

Det bør i denne sammenheng trekkes inn at NKS fikk enerett på såkalte AMA-kurser i Norge (American Management) på meget høyt nivå. En utløper av NKS, «Systemutvikling A/S» fikk også en solid forankring i norsk næringsliv. Systemutvikling var først etablert som en del av NKS, og ble senere et datterselskap. Systemutvikling har særlig arbeidet med EDB som lederverktøy i næringslivet, og rekrutterte sivilingeniører og forskere med høy kompetanse på området da det ble startet. Systemutvikling skulle gå inn som konsulenter i næringslivet, utvikle lederkurs for næringsliv og forvaltning, og lage skreddersydde lærebøker og brevkurs. Senere gikk Systemutvikling ut av NKS og fortsatte som eget selskap under navnet «Bedriftsutvikling».

Det kan være ulike grunner til at NKS og deler av norsk næringsliv søkte mot hverandre. Ett moment var manglende offentlig politikk på området; et annet var at NKS satt inne med ekspertise og fleksibilitet overfor nye behov i næringslivet. Disse behovene var områder Nedberg og Ivarson kjente godt.

En annen grunn til at NKS fikk god kontakt med norsk næringsliv, var trolig mangelen på samarbeid mellom arbeidsliv og skoleverk for øvrig – samt den kritikk som ble reist mot et slikt samarbeid fra radikale strømninger på 70-tallet. I 1974 markerte NKS sitt 60-årsjubileum ved å arrangere en stor konferanse kalt «Skole og Næringsliv» med rundt 280 deltakere. Blant innlederne var Helge Sivertsen, Gaute Sakshaug fra Norsk Hydro, dosent Eva Nordland og opplæringssjef Hans Bjertnes-Tangen fra Mekaniske Verksteders Landsforening (MVL). En paneldebatt ble ledet av adm.dir. Svein Dalen fra Norsk Produktutviklingsinstitutt (NPI), og blant panel deltakerne var ekspedisjonssjef Kjell Eide, sjefsekretær Ivar Leveraas fra AOF, direktør John Sundnes fra Nylands Verksted A/S og adm.dir. Thorbjørn Ustaheim fra Habberstad.# «Skole og næringsliv» 1974, NKS. Tittelen på konferansen ble nøye vurdert i NKS. Man var engstelig for at koblingen skole og næringsliv ville ha en dårlig klang i opinionen.

I dag er driftsøkonomstudiet ved Bedriftslederskolen en økonomisk-administrativ utdanning på høyere nivå. Det er et studium med praktisk profil og gir både yrkeskompetanse og formell kompetanse. Ved Oppland Distriktshøgskole kan søkere etter individuell vurdering få tilleggspoeng for denne utdanningen, og gå inn i andre året i et toårsstudium i ledelse av små og mellomstore bedrifter. De kan bli DH-kandidater etter ett års studium. Ved NKS Høgskole kan studenter ved Bedriftslederskolen føre studiet videre fram til tittelen «bedriftsøkonom». Studiet er i dag også godkjent som fritak for inntil ti vekttall ved Agder Distriktshøgskole. Det er videre godkjent som halvårsenhet for lærere i den videregående skole, yrkesfaglig studieretning.

NKS har utviklet et samarbeid med flere distriktshøgskoler i økonomisk-administrative studier.

NKS’ Bedriftslederskole har bidratt til å utfylle voksenopplæringstilbudet i Norge på et felt hvor offentlig skoleverk og utdanningspolitikk ikke har strukket til, og hvor voksenopplæringsloven har vist seg å komme til kort. På samme måte som ved NKS Høgskole er elevene voksne mennesker som befinner seg i en arbeidssituasjon, og som benytter studiet til å skaffe seg større kompetanse innenfor sitt yrke.

Skoleutvikling på oppdrag fra næringslivet

NKS har i tillegg erfaring som kursprodusent også for større industribedrifter og offentlige etater. En av de største kundene hos NKS har vært Norsk Hydro. Et annet eksempel er datakurs for store deler av statsforvaltningen, Postverket og Televerket. Vi skal i det følgende bruke Norsk Hydro som eksempel, og sette engasjementet til NKS inn i bredere historisk sammenheng.

I 1950- og 60-årene forsøkte forskere å etablere en overgripende teori for hvordan man praktisk kunne arbeide med organisasjonsutvikling. Gjennom forskere som P.G. Herbst og F.E. Emery knyttet til Travistock Institute of Human Relations i London, ble det utviklet en teori som er blitt kalt den «sosio-tekniske skole». Tidligere klassisk organisasjonstenkning var innrettet på effektivisering ved hjelp av detaljerte instrukser for hvordan man kunne utnytte organisasjonens tekniske ressurser. Et brudd med denne retningen ble ulike varianter av «Human-Relations"-teorier. Disse teoriene la hovedvekten på de menneskelige ressurser og på å gjøre det sosiale «system» mest mulig produktivitetsfremmende. Den nye sosiotekniske skole forsøkte å kombinere både tekniske og sosiale hensyn. Det sentrale i denne tilnærmingen var ikke de enkelte delene av en organisajon. Hovedsaken var i stedet å arbeide med selve forholdet mellom det sosiale og det tekniske «system» i en bedrift og bedriftens omgivelser, f.eks. offentlige myndigheter, markedsforhold, kultur og teknologi.# Hjulstad 1985 s. 78

Sosio-teknisk tradisjon var bakgrunnen for større samarbeidsprosjekter som ble inngått mellom LO og NAF i begynnelsen av 60-årene. I deler av norsk industri ble det gjort forsøk med delvis selvstyrte grupper av arbeidere. Målet var å legge forholdene til rette for større industrielt demokrati og bedre den enkelte arbeidstakers mulighet til å påvirke sin egen arbeidssituasjon. Sentralt i denne prosessen stod professor Einar Thorsrud.

Men på samme måte som fagarbeideren og arbeidslederen alt fra mellomkrigstiden fikk problemer i forhold til ny vitenskapsbasert produksjon, kom arbeidslederne på nytt i en problematisk situasjon. De følte seg tilsidesatt. Opprettelsen av delvis selvstyrte grupper så ut til å redusere behovet for arbeidsledere. Samtidig hadde oppmerksomheten om den menneskelige arbeidsevne som økonomisk faktor økt. Det ble lagt større vekt på formennenes og arbeidsledernes lederegenskaper enn den rent faglige dyktighet.# Olsen 1986 s. 58ff. Spørsmålet om det var behov for å oppdatere arbeidsledernes utdanning ble reist med større tyngde. Dette var den konkrete bakgrunn for at Hydro Porsgrunn i begynnelsen av 70-årene henvendte seg til NKS. Hydro Porsgrunn var en av de forsøksbedrifter som satset mye på å utvikle en sosio-teknisk organisasjonsmodell. Ingeniør Bjørn Bjerdal fra Hydro og Jon. R. Ivarson fra NKS samarbeidet om opplegget. Ett motiv fra Hydros side for å velge NKS var muligheten for å få til et gjensidig samarbeid om å utforme utdanningen.# NKS-posten nr. 4 1971.

Historikeren Edgeir Benum har hevdet at yrkesopplæring for industrien i etterkrigstiden ble preget av tre grunnleggende trekk: 1) avspenning mellom hovedpartene i næringslivet, 2) produksjonen ble vitenskapeliggjort på en mer gjennomgripende måte enn før og 3) rasjonalisering og yrkesopplæring ble koblet sammen tettere enn før, og denne koplingen ble mer allment akseptert. På denne bakgrunn analyserer Benum blant annet de problemer utviklingen førte med seg nettopp for «mellomgruppen som formenn, arbeidsledere og teknikere. Som vi har nevnt tidligere, har dette sjiktet i etterkrigstiden blitt presset fra ulike kanter. Rasjonaliseringsbevegelsen undergravde deres område snarere enn å styrke det, fordi den krevde mer avansert og profesjonell ledelse og administrasjon. «Mellomsjiktet» ble altså presset ovenfra, fra ledelse på høyere plan i bedriftene. Men det ble samtidig presset nedenfra gjennom økt samarbeid mellom fagforeninger og ledelse. Mye foregikk uten formennenes og arbeidsledernes medvirkning.# Benum 1985 s. 43.

(Foto: Samfoto.)

«Mellomsjiktets» situasjon dannet en ramme for kravet fra arbeidslederne i Hydro. NKS laget på denne bakgrunn en skreddersydd arbeidslederskole for Hydro Porsgrunn. Etter hvert spredte denne utdanningen seg til flere Hydro-bedrifter, og opplegget ble brukt i en årrekke. Arbeidslederutdanningen inneholdt blant annet statistikk, arbeidsledelse og driftsadministrasjon. Fra midt på 70-tallet utviklet også NKS et toårig studium for Hydro på Herøya. Gjennomsnittsalderen blant kursdeltakerne var rundt 50 år. NKS laget opplegget, og det ble kombinert med støtteundervisning som bedriftens egne folk stod for.

Joggebølger og Aerobic hører med til 80- tallets «trender».

(Fra Sydne Romes bok, Kom i form med Aerobic, NKS-Forlaget 1983.)

I samarbeid med AOF og Folkeuniversitetet er arbeidslederutdanning og personalopplæring spredt til flere bransjer, som matvarekjeder, banker, offentlig forvaltning og entreprenører. NKS har hatt et omfattende samarbeid med Norske Kommuners Sentralforbund. Også kjøpet av KA-skolen i 1985 styrket arbeidsledelses- og personalopplæringssektoren i NKS, blant annet gjennom kurs i moderne ledelse og «Avisakademiet». Selv om denne sektoren i NKS har opplevd en tilbakegang fra 1986, utgjør den en viktig del av skolens profil. Blant annet fikk NKS kunder som Norcem og Nycomed i 1988.# Notat av Aaleiv Nedberg 08.03.1989

Etter hvert fikk problemene i norsk industri i 70- og 80-årene virkninger også for kurs i ledelse og organisasjon: De typiske industrielementer i kursene er blitt tonet ned til fordel for samarbeid, økonomi og EDB.

NKS utgjør i dag en sentral institusjon for personalopplæring, EDB-utdanning, økonomi og administrasjon og merkantile fag. Gjennom NKS Høgskole, Bedriftslederskolen, personalopplæringen og en rekke kurs og kurssammensetninger for markedsføring og sekretærutdanning dekker NKS som institusjon en praktisk rettet yrkesutdanning på alle nivåer. Skolen har videre etablert seg når det gjelder tilbud i lederutdanning for ulike instanser som kommuner og aviser. Særlig har samarbeidet med offentlige etater og kommuner vist seg å bli et stabilt marked for NKS. NKS er i praksis en sentralinstitusjon for voksenopplæring i Norge – på mange nivåer og på områder som er forsømt i den offentlige utdanningspolitikk. Det bør for øvrig nevnes at professor Inge Lønning ble styreformann for Ernst G. Mortensens Stiftelse i 1986. En oversikt over utbetalte statstilskudd til brevundervisningssektoren for 1988 viser for øvrig at bevilgninger til rene bransjeskoler, f.eks. innen bankvesen, utgjør en stor del.# Brevskolerådets arkiv. Videre øker omfanget av fjernundervisning ved universiteter og høyskoler, som i Tromsø, Bergen og Volda. Ironisk nok kan disse institusjonene drive fjernundervisning uten offentlig godkjenning av kursopplegg, i motsetning til brevskolene.