5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

En skolepioner trer tilbake

1. januar 1962 trakk Ernst G. Mortensen seg tilbake som leder for NKS. Uten nesten å ha hatt noen form for utdanning selv hadde han i 47 år stått i spissen for en skole som hele tiden hadde vært landets suverent største brevskole. Det som i 1914 hadde begynt som en skole med to handelsfag, var i disse årene kraftig utvidet i bredden.

I de siste årene hadde Mortensen vært med på å føre skolen nærmere den offentlige utdanningssektor. NKS var ikke lenger en hvilken som helst privat skole; den hadde funnet seg en plass innen utdanningens blandingssystem hvor myndigheter og private skoler spilte tettere sammen enn noen gang tidligere. Fra denne posisjonen kom NKS i kontakt med viktige samfunnsstrømninger, og dette gav grunnlag for en jevn og langvarig økning i antall elever.

Emil Østlyngen, NKS’ undervisningsinspektør gjennom en årrekke.

Selv om fremgangen hadde sammenheng med begivenheter utenfor skolen, betyr det ikke at NKS og Ernst G. Mortensen satt med hendene i fanget. Fremgangen var vel så mye et resultat av at NKS igjen grep sjansen da mulighetene til å vinne fram på nye områder meldte seg midt i 50-årene. Både Ernst G. og Carl L. Mortensen hadde en utrettelig tro på at bare hardt arbeid gav resultater, og hardt arbeid innebar stadig å utvikle nye kurs for å møte fremtidige behov. «Nye kurs betyr jo nye elever», uttalte Carl L. Mortensen til skolens ansatte under et orienteringsmøte i januar 1958 på en tid da skolen ennå var usikker på om fremgangen ville vedvare. Siden skolen hadde knyttet til seg en rekke dyktige faglige medarbeidere, var det også mulig å drive en nærmest kontinuerlig utvikling av nye kurs. Det pedagogiske arbeidet var ledet av undervisningsinspektør Emil Østlyngen, som etter den annen verdenskrig hadde noe av den samme posisjon som Martin Gran hadde hatt før krigen. Gran og Østlyngen tilførte ledelsen pedagogisk kompetanse ut over den pedagogiske teft Ernst G. Mortensen selv hadde opparbeidet seg.

Da Ernst G. Mortensen trakk seg tilbake fra NKS, var det ikke en av hans sønner som overtok som direktør, noe som ofte skjer i familiebedrifter, og som også skjedde ved Mortensens øvrige virksomhet. Finn hadde ofret seg for musikken, Kjell hadde bygd opp og ledet Forenede Trykkerier, og Per R. var blitt forlagsdirektør. Carl I., den av sønnene som hadde hatt mest å gjøre med NKS, ble administrerende direktør for hele firmaet, Ernst G. Mortensen & Co A/S. Selskapet var blitt aksjeselskap i 1957, og etter at Ernst G. Mortensen døde 13. oktober 1966, var det sønnene som var aksjonærer.

Carl L. Mortensen skulle for øvrig fortsatt få mye å gjøre med NKS, og i en vanskelig periode senere på 60-tallet ledet han selv skolen. Men da Ernst G. Mortensen trakk seg tilbake, ble den nye direktøren hentet utenfra – cand. philol. Einar Rørstad, som kom fra KA-skolen. Hva var vel mer naturlig for en skole som hadde orientert seg mer og mer mot allmennfag og typiske skolefag, enn å få en humanist med historie, fransk og engelsk i fagkretsen som ny leder?

1. januar 1962 overtok Einar Rørstad etter Ernst G. Mortensen som direktør for NKS.