1 Grip sjansen! (1914–1924)

Fra to kurs til sammensatt meny

NKS vokste ikke bare i antall elever. Tilbudet ble snart utvidet fra bare handelsfag til også å omfatte språkstudier på ulike nivåer, teknisk yrkesutdanning og landbruksutdanning.

Leder for språkavdelingen i NKS, cand.philol. Anton Steen (1877–1953).

I 1915 lanserte skolen kurs i handelsregning og skrivning med rundskrift. I 1916 ble cand. philol. Anton Steen ansatt som kursforfatter og lærer. Han fikk stor betydning i oppbyggingen av en egen språkavdeling i NKS, der han etter hvert ble avdelingsleder. I skoleåret 1917/18 utvidet skolen fagkretsen med stenografi, norsk rettskrivning, tysk, engelsk og tysk og engelsk handelskorrespondanse. I 1918 kom ytterligere utvidelser med engelsk stil, landsmål, artiumsoppgaver i engelsk og norsk stil.

Dr.philos. Martin Gran (1877–1938) kom til NKS som kursforfatter og inspektør i 1917. Som undervisningsleder fram til 1938 var han sentral i den faglige oppbyggingen av NKS.

Sentral i denne utviklingen var også Martin Gran, som hadde kommet til NKS fra en stilling som overlærer ved Oslo katedralskole.

Fra 1917 til 1921 kom det en rekke nye kurstilbud innen teknisk yrkesutdanning og landbruksutdanning. I 1920 tilbød skolen ulike kurs og kurssammensetninger for handelsbetjenter, ekspeditører, bokholdere, sekretærer, herredskasserere, murmestere, bygningssnekkere, elektrikere, maskinister og funksjonærer i toll, post og telegrafvesen. Og dette gir bare et utsnitt av de yrkesgrupper skolen rettet seg mot. Allerede i 1918 hevdet skolen at den hadde elever fra alle «samfunnsklasser», og regnet opp 39 forskjellige yrker.# Boyesen 1964 s. 17.

I skoleplanen for 1921 ser vi hvordan veksten i bredde hadde tatt form av en skole med ulike avdelinger. Ved siden av språkavdelingen var det opprettet en merkantil avdeling. Videre tilbød en teknisk avdeling kurs i frihåndstegning, praktisk regning, matematikk, mekanikk, bygningslære, elektrisitetslære, maskinlære, konstruksjons- og projeksjonstegning, samt fagtegning og bygningstegning for tømmermenn, murere og snekkere. En rekke fremtredende fagfolk, arkitekter og ingeniører ble trukket inn i denne utviklingen. Blant mange var arkitekt E. Gleditsch, ingeniørene E. Olafsen og E. Lund og overingeniør A. Berge. En egen landbruksavdeling med agronom Birger Ree i spissen tilbød kurs i jordbrukslære, husdyrlære og hagebrukslære.

Før og etter kurs i rundskrift.

En ny bredde ble videre markert med kurs i landsmål utarbeidet av dosent, senere professor, Olav Midttun. Det utspant seg for øvrig noe senere en liten episode rundt landsmålskurset, da en innsender i avisen Unglyden hevdet at man hadde motforestillinger mot å ta brevkurs ved disse «dansk-norske» korrespondanseskolene. Til dette svarte NKS at skolen «har undervist i og på nynorsk i snart 3 år, og mange hundrad elevar hev skrive takkebrev til skulen».# Boyesen 1964 s. 32.

I tillegg startet NKS kurs i samfunnslære og rettslære. Disse kursene har en spesiell interesse, for her lå NKS i forkant av en allmennfaglig utvikling som først trengte inn i skoleverket gjennom lov om høyere skoler i 1935. Kulturell bredde ble dessuten markert gjennom kurs i musikkteori, navigasjon og fotografering.

Med disse utvidelsene sprengte NKS i løpet av få år rammene for en rent merkantil utdanningsinstitusjon.# Det er problematisk å gi en klar definisjon av skillet mellom privat og offentlig utdanning på denne tiden. En rekke yrkesskoler som ble drevet fram av et samvirke mellom privatpersoner, bedrifter og kommuner, fikk økonomisk støtte fra staten. I videregående skoleslag eksisterte private skoler med offentlig støtte og offentlige institusjoner side om side, som f.eks. middelskolene. Endringen i profil kan vi også betrakte rent visuelt ved å se på skolens logo og markedsføring av skoleplanene i disse årene. Planen fra 1914 viser en mann i dress og med en fakkel, omkranset av slagordet «Kundskap er magt». I planen for 1921/22 har mannen beholdt buksene på, men toner nå fram med naken overkropp. Her er forretningsmannen og arbeideren forenet. NKS signaliserer et bredere nedslagsfelt.

Etter hvert som NKS utvidet sitt kurstilbud, ekspanderte skolen inn på områder der det ikke bare fantes private skoler, men også offentlige utdanningsinstitusjoner. NKS’ faglige vekst gir oss en anledning til å undersøke karakteristiske trekk ved brevundervisning i forhold til andre deler av utdanningssystemet og den skolepolitiske utvikling. Hvordan så man egentlig på denne nykomlingen i skolekretser?