NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

Skolens tidligere lokaler fram til NKS-huset 1914—63 NKS Trykkeri A.s

Spørsmålet om tilstrekkelige og tilfredsstillende lokaler har i lange tider vært et vanskelig spørsmål å løse for bedrifter av større omfang. Det forbauser da heller ikke at en så ekspanderende institusjon som NKS har hatt store vanskeligheter med å skaffe seg lokaler både for sitt kontor- og sitt lagerbehov. Skolen har da også ført en nokså omflakkende tilværelse i løpet av sin snart 50-årige virksomhet.

Starten var i Ernst G. Mortensens private hjem i Herman Fossgt. 18; leiligheten var på 3 — tre — værelser og kjøkken. Et hjørne av stuen måtte avgi den nødvendige plass til Norsk Korrespondanseskoles kontordrift. Der ble det ved alle jubiléer fremviste, berømte isskap anbrakt for å gjøre tjeneste for arkiv, diverse rekvisita, journal etc. Vel — det gikk bare et par år, så fikk skolen sitt første virkelige kontorlokale; det var i Kongensgt. 14 og bestod av 2 rom på til sammen 40 m². Høsten 1919 flyttet skolen til den nyoppførte Handelsbygningen, Drammensvn. 20, oppg. A, III. Det var her 7 rom på til sammen ca. 150 m² . I 1929 ble det et tillegg på 3 rom; disse lå på plan med de 7 man hadde fra før, og økte gulvarealet med ca. 70 m². I 1934 flyttet skolen igjen, men nå innenfor samme bygning, — fra oppg. A til oppg. C II. Det ble her 8 rom, og med et noe større kvadratinnhold enn i oppg. A — ca. 250 m².

Den 13. mai 1938 flyttet skolen for tredje gang, og nå til Aas og Wahls nye bygg i Ø. Vollgt. 13 VI og VII. Det gav langt mer hensiktsmessige og moderne lokaler, med et samlet gulvareal på ca. 1000 m². Under den store ekspansjonen etter 25-årsjubiléet og i krigsårene ble det naturlig nok behov for større personale og flere lærere; disse ble det ikke stor plass til, så det måtte skaffes plass ved leie av kontorer på bl. a. følgende steder: I Dagbladets gård i Akersgaten; i Peder Bærrums i Nedre Vollgt. 14, Nerliens i Tollbodgaten 35 og i Ingwald Nielsens i Torggaten. Etter krigen vokste også Ernst G. Mortensens Bok- og Bladforlag så sterkt at det trengte stor plass til sin virksomhet. Løsningen ble at forlaget overtok en del av skolens lokaler, mens skolen delvis flyttet over til en gammel leiegård i Arbiensgt. 7 (III og IV). Her fikk man 29 rom på til sammen ca. 800 m2. Hit flyttet først arkivet og lærerne i 1946; selve hovedflytningen foregikk i 1947.

I begynnelsen av 1950-årene planla Aas & Wahls Boktrykkeri A/S sitt nybygg i Sørkedalsvn. 10. Aas &. Wahl eide Øvre Vollgt. 13, og tok opp spørsmålet med NKS om å flytte når huset stod ferdig. Det ble etter noen diskusjon enighet om at både forlaget og skolen skulle flytte opp i Aas & Wahls nybygg. Etter langvarige forhandlinger kom man fram til at skolen og forlaget skulle leie de to øverste etasjene slik bygget til slutt ble utformet, til sammen 3 600 m². Dette var omkring 1955, og man regnet på det tidspunkt at det skulle bli plass til både skolen og forlaget og enda være plass til en rimelig utvidelse i mange år fremover. Tre år etter ble det innflytting, altså skolens femte flytting. Lokalene viste seg på det tidspunkt å være det som trengtes, med små utvidelsesmuligheter. Skolen fikk et gulvareal på ca. 1400 m², og et lager på ca. 700 m².

For oversiktens skyld gir vi dette sammendrag av skolens kontorlokaler 1914—63:

Skolens lagerrom har gjennom disse årene vært plassert på så mange forskjellige steder at de bør nevnes særskilt. I Drammensvn. 20 hadde skolen et beskjedent lagerrom på loftet, med et samlet areal på ca. 30 m², men fikk noen år senere i tillegg et lagerrom i kjelleren på ca. 30 m². Dette siste beholdt skolen også under krigen som arkivrom. I Øvre Vollgt. 13 hadde skolen et prektig lager på ca. 100 m². På grunn av den store utvidelsen av fagkretsen måtte skolen skaffe seg mer lagerplass. Dette fikk den bl. a. i Peder Bærrums gård i Nedre Vollgt. 14, i Ingwald Nielsens gård i Torggaten (på ca. 300 m²) og i Standard Skofabrikk i Gamlebyen (på ca. 100 m²). Først i 1946 fikk man samlet lageret i en tyskerbrakke på Skøyen på ca. 300 m². Dette beholdt skolen til våren 1959 da lageret i Sørkedalsvn. 10 B var ferdig til innflytting. Der fikk man endelig en hensiktsmessig og moderne lagerplass på ca. 700 m².

Alt et års tid etter innflyttingen i Sørkedalsveien var det på det rene at med den utvikling som var i gang, ville det ikke bli plass til både skolen og forlaget i de leide lokaler. Det var også snart på det rene at det var skolen som måtte finne seg et annet lokale. Plassforholdene viste seg etter hvert å bli prekære; vel halvparten av den faste lærerstaben måtte gis plass i midlertidige lokaler i Schultzgate.

Høsten 1960 søkte skolen gjennom en annonse å komme i kontakt med tomteeiere om en eller annen form for samarbeid. En del interessante prosjekter meldte seg og ble undersøkt i tur og orden; resultatet var den kontrakt som ble inngått med A. M. Borgen (firma Axel Schøyen) pr. 7. juni 1961, som gikk ut på at NKS bygslet for 99 år eiendommen Industrigt. 41/43, senere slått sammen til ett matrikkelnummer, Industrigt. 41, mot at Borgen fikk leie et butikklokale i første etasje. Borgen hadde i mange år hatt planer om å bebygge tomten, men hadde ikke maktet å finne en løsning som økonomisk kunne være tilfredsstillende for ham. Ernst G. Mortensen & Co. A/S gikk imidlertid inn i hans prosjekteringsarbeid og engasjerte de arkitekter som hadde arbeidet for Borgen, nemlig arkitekteneWozak og Bugge. Bygget ble satt opp i to entrepriser av Ingeniørbygg A/S og var ferdig til innflytting i slutten av september 1963.

Skolen disponerer ca. 2 000 m² gulvflate, fordelt på 7 av husets 8 etasjer, inklusive kantine på toppen av bygget. Dette er noe i overkant av behovet ved innflyttingen, men med de tidligere erfaringer har man inntil videre ikke villet gå til bortleie, bortsett fra A. M. Borgens butikk. Huset gir også plass til parkering av 14 biler og har fullt moderne fyrings- og ventilasjons-system, og er bygd til god standard, ikke minst med tanke på trivsel hos dem som skal arbeide i huset.

Ved inngangen til jubileumsåret 1964 har altså direktør Ernst G. Mortensen sett sin drøm gå i oppfyllelse også når det gjelder NKS i eget hus.

NKS Trykkeri A/S ble etablert 2. januar 1960. I en årrekke hadde det vært et spesielt ønske om å starte eget trykkeri, for at dette kunne ta seg av den uendelige mengde trykksaker skolen har behov for. Med de urolige tidene under siste krig, med lite arbeidskraft, var det ytterst vanskelig å få gjennomført det store produksjonsprogram skolen den gang satte opp. Var det vanskelig under krigen, ble situasjonen ikke lettere det første 10-året etter. Stillingen kan kanskje lettest karakteriseres når man nevner at skolen den gang hadde plassert trykkarbeider på 13 av byens trykkerier. Likevel var kapasiteten ved disse trykkeriene sterkt belastet fra før, slik at 13 trykkerier ikke på noen måte kunne tilfredsstille skolens behov! Ernst G. Mortensen &. Co. A/S overtok i 1950 det igangværende Brødr. Jørgensens trykkeri, og skolen overførte en stor del av sine trykksaker dit. Dette trykkeriet, som senere endret firmanavnet til Forenede Trykkerier, utvidet bedriften til også å omfatte offsettrykk. Det viste seg at offsetlinjen ble den toneangivende i trykkeriet, og høsten 1959 ble det besluttet å nedlegge boktrykkavdelingen. Da skolen på det tidspunkt hadde plassert ca. 70 % av sine trykksaker her, var det naturlig at avdelingen fortsatte sin funksjon, slik at skolen ikke skulle komme i vanskeligheter på dette området. Det ble derfor opprettet et trykkeri beregnet på å dekke skolens behov for trykksaker, og det fikk navnet NKS Trykkeri A/S.

Det nystartede selskapet fikk leie lokaler av Forenede Trykkerier i Enga 14, der det maskinelle utstyr stod. En arbeidsstokk på 7 mann + faktor ble overført fra Forenede Trykkerier, og skolens trykningssjef ble bestyrer. Det tekniske utstyr bestod av en Monotype-avdeling, Linotype-avdeling, et håndsetteri godt utbygd for skolens mange vanskelige trykksaker, og en trykkavdeling med 3 trykkpresser.

Praktiske og administrative grunner tilsa at NKS Trykkeri A/S fikk egne lokaler. Dette lyktes i O. G. Ulness’ nybygg ved Ryen st., der man ikke bare fikk lokaler for trykkeriet, men også for skolens lager, som det ikke kunne bli plass til i Industrigt. 41. Da NKS Trykkeri A/S i realiteten er en del av NKS, kan en si at NKS til sammen disponerer 2000 m² til administrasjon og lærere og 1000 m² til trykkeri og lager; derav har trykkeriet 400 m².

Ved innflyttingen ble det foretatt store utvidelser. Det ble kjøpt inn en trykkmaskin i mellomklasse, Monotype-avdelingen ble utvidet med en settemaskin og en støpemaskin, samtidig som det også ble opprettet egen ferdiggjøringsavdeling med false-, stifte- og skjæremaskiner. Fra å være en liten bedrift med 7 fagarbeidere, utvidet man nå til 14 mann og 2 kvinner.

NKS Trykkeri A/S har vist seg å svare fullt ut til forventningene. Med sitt førsteklasses tekniske utstyr og den bemanning det har fått, står det til enhver tid klar for alle de oppgaver som melder seg ved en så stor trykksakforbruker som Norsk Korrespondanseskole. Hvert år sender skolen ut over 675 000 undervisningsbrev, 100 000 skoleplaner, 800 000 svarark + en mengde små trykksaker, brosjyrer, vedlegg osv. Med sin maskinpark står dette trykkeriet til enhver tid til disposisjon for skolen, som alltid må stå fullt på høyde med utviklingen for å kunne tilfredsstille kravene fra de langt over 50 000 landsmenn som hvert år melder seg som elever for å øke sine kunnskaper.