NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

NKS Realskole og Gymnas og Økonomisk Gymnas. Kombinert undervisning

Vår fremstilling har hittil mer streifvis og i liten omfatning behandlet spørsmål i forbindelse med fag til middelskole/realskoleeksamen og examen artium. Imidlertid har leserne samtidig sikkert vært slått av hvilken stor og stadig større plass i NKS’s virksomhet disse fag inntok. Det var jo heller ikke å undres over etter den suksess «oppfinnelsen» av middelskoleeksamen fra 1869 — og enn mer etter 1896 — representerte i norsk almendannelses historie fram til den pedagogiske situasjon i dag. Tallet på anmeldte kandidater til middelskoleeksamen vokste stadig, dels som følge av at statens myndigheter og kommunene i stigende utstrekning forlangte denne prøve når folk skulle ansettes i en rekke midlere stillinger i statens og de større kommuners forvaltningsorganer, dels fordi snart også forretningslivet stilte det samme krav. Med det økende antall middelskoler også i de mindre og minste byer, ja endog i tettbebyggelsen i bygdene, ble etter hvert vitnesbyrd om bestått middelskoleeksamen nesten en minimumsfordring søkere til en white collar job måtte fylle. Selve almendannelsen og samfunnets krav til den var løftet opp på et høyere plan, og de unge måtte pent følge etter. I neste omgang — etter 1896 — kom gymnasiet inn i en tilsvarende prosess; det ble ikke lenger bare en forskole for videregående studier ved universitet og høyskoler, men en skole for den høyeste almendannelsen. At denne bevegelse også ble drevet fram av vårt samfunns hele demokratiseringsprosess, er det unødig å peke på i denne sammenheng.

Hva er så årsaken til at det gikk så lang tid som til 1941 før NKS organiserte kursene i real-(middel-)skolefagene og i artiumsfagene i egen avdeling? Når vi har fulgt skolen fra den beskjedne start i 1914 og sett hvor forsiktig direktøren gikk fram med dens stegvise utbygging, må vi atter minne om hans nøkterne realisme. I all sin målbevissthet og sin tro på brevundervisningens gjennombrudd i vårt land ville han ikke kaste seg ut i noe vågestykke, men skritt for skritt økonomisk konsolidere skolen betryggende. Husk, han lot seg ikke rive med i den spekulasjonsbølge første verdenskrig lokket så mange ut i. Handelsavdelingen var, som vi vet, den eldste, og elevrekrutteringen der var han sikker på. Norsk og fremmedspråk ville komplettere og bare styrke den. Men samtidig betydde slike språkkurser en tilfredsstillelse av det utvilsomme behov for å lese — eller korrespondere — seg fram på veien til en middelskoleeksamen som mer og mer åpenbart var til stede i store befolkningskretser. Iallfall gir dette synspunkt trolig en god del av forklaringen til det spørsmål vi stilte.

Det vil neppe være meningsforskjell om at det er et imponerende arbeid som ligger bak avdelingen NKS Realskole og Gymnas, slik den står utbygd i dag.# Oversikten her bygger vesentlig på et foredrag av cand. philol. Oddborg Berg på et orienteringsmøte høsten 1955.) Om den ble skilt ut som egen avdeling først 27 år etter skolens opprettelse, er i virkeligheten spirene nesten like gamle som skolen selv — «Det første frøet ble sådd da cand. philol. Anton Steen ble knyttet til skolen i 1916.» Nå ble det en egen språkavdeling, mens skolen til da hadde konsentrert seg om kurser i handelsfag. Steen laget kurs i engelsk, og i årene etter kom elementærkurser i tysk, fransk og latin — kurser som stort sett er blitt stående og har vært mønstergivende for senere kurser i andre fremmedspråk. I tilknytning til elementærkursene kom det etter hvert videregående kurser, vesentlig beregnet på middelskole- og gymnaselever. Samtidig med disse Steens kurser i fremmede språk utarbeidet dr. Martin Gran grunnkurser i norsk, på riksmål og på landsmål. Det første norskkurset forelå i 1917, og i 1924 kom hans Norsk stil til artium, også i begge målformer.

Imidlertid må vi være oppmerksomme på at lenge utover omfattet språkavdelingen bare kurser i fremmedspråkene. I skoleplanen for 1938— 39 finner vi norskkursene i den merkantile avdeling. Praktisk regning og matematikk regnes til den tekniske avdeling, endog særkurser — oppgave-kurser i matematikk for middelskolen og gymnaset og oppgavekurs i fysikk for realgymnaset! I innledningen til denne planen er det en orientering om middelskoleeksamen og en om artium; bakerst i samme plan omtales under «Almenfag» sammensatte middelskole- og artiumskurser, så det var ennå lang vei til en rasjonell ordning av kursene for de høyere almenskoler. Dette har sikkert de ansvarshavende vært klar over. Alt neste år, med den såkalte jubileumsplan, er norskkursene oppstilt i en egen norsk-avdeling, ledet av cand. philol. S. Gran Andresen, og kursene i regning og matematikk er også skilt ut — riktignok sammen med Landmåling og nivellering og Mekanikk i en egen avdeling, «Innledning til tekniske fag».

Det kan ikke være tvil om at oppgang i tallet på søkere til middelskole- og artiumskursene må ha vært mest avgjørende da ledelsen besluttet å organisere NKS Realskole og Gymnas som egen avdeling i 1941.# Oversikten her bygger vesentlig på et foredrag av cand. philol. Oddborg Berg på et orienteringsmøte høsten 1955.) Men det kan også ha vært medvirkende årsak at så mange gjennom NKS-kursene hadde vært i stand til å ta disse eksamener som privatister og med gode resultater. Således meddeles i skoleplanen 1938 at ca. 100 elever i de siste fem år har tatt middelskoleeksamen «ved hjelp av vår skole». Og i jubileumsplanen 1939 blir det fastslått nærmest som en kjensgjerning at det for lengst er «godtgjort at det går an å ta artium bare ved hjelp av Norsk Korrespondanseskole». Opplysningene støttes av begeistrede uttalelser fra mange med ferske eksamensvitnesbyrd, for studentenes vedkommende med bilder der de er iført den ettertraktede studentlue.

Cand. mag. Ingeborg Lyche ble den nye avdelings studieleder eller «tilsynslærer» som det het i skoleplanene i de første årene. Og nå meldte ekspansjonen seg snart med full tyngde. Hittil hadde skolen bare undervist i de skriftlige fagene og i tegning, mens elevene måtte lese de muntlige pensa på egen hånd. Men stadig fikk skolen henvendelser fra elever som ønsket rettledning også i de muntlige fag. Dette resulterte i at det under Per R. Mortensens ledelse ble planlagt kurser også i alle muntlige fag.

Det omfattende og langt fra lette arbeid med kursplaner i muntlige fag gikk nå sin gang på tross av krigstidens vanskeligheter. Høsten 1943 var NKS Realskole fullt utbygd. Samme høst forelå den første utgaven av den nåværende skoleplan, «NKS Realskole og Gymnas», som tillegg til den store skoleplanen og med undertitel «Studiehåndbok for NKS-privatister». Trolig har det vellykkede eksperiment med særbrosjyrer for realskole- og artiumskurser foranlediget den senere oppdeling av den store skoleplanen, og derigjennom medvirket til at man i stedet for en fellesplan for alle skolens kurser fra 1946 gikk over til en lang rekke spesialplaner. Sammen med realskolens kurser i alle skriftlige og muntlige fag og i tegning kom det også instruksjonshefter for de andre ferdighetsfagene.

Etter det opptrukne program skulle NKS Gymnas være fullt utbygd høsten 1944, også da med kurser i muntlige fag. Men det ble forsinkelser, ikke bare som følge av de vanskeligheter krigstiden førte med seg. Det var jo nemlig i disse årene vi fikk overgangen fra den gamle til den nye skoleordning ifølge loven av 1935; det skapte vanskeligheter for både realskole og gymnas. Det første realskolekullet etter ny ordning gikk opp i 1942, det første artiumskullet i 1944. Men så kom i tillegg til disse administrative og tekniske vanskeligheter også de pedagogiske som følge dels av umuligheten av å få de nye lærebøker ferdig, dels av tyskernes og quislingenes innblanding i avgjørelsen med hensyn til pensa. Først og fremst skulle selvsagt tyskfaget gis større plass på bekostning av engelsk. Omlegningen igjen etter krigen skal vi ikke tale om, med den reaksjon som da førte til at tysken fikk seg anvist en meget beskjeden plass i våre undervisningsplaner.

Overhodet var de første fredsårene tungrodde og vanskelige for våre myndigheter, ikke minst i skolesektoren, med den dobbelte oppgave både å skulle greie å gjenreise det som var ødelagt, og nyreise det som fredssamfunnet krevde av tiltak. Heldigvis var viljen sterk, og oppgavene ble tatt opp av en samlet folkeopinion. I 1949 kom det endelige reglement for realskoleeksamen og året etter for examen artium. Da forelå også de fullt utarbeidede undervisningsplaner for de høyere skoler. Under disse forhold var det ikke lettere for NKS, så meget mer som en del av det som var gjort i den første utbyggingstiden, måtte omgjøres. Således ble de utmerkede kursene i de muntlige språkfagene — i norsk, tysk og engelsk for realskolen — ikke lenger formålstjenlige som følge av sentrale myndigheters nye bestemmelser om pensa etc. De måtte derfor dels omarbeides, dels utvides. Det var i den anledning skolen gikk over til systemet med studiehefter for en del av de muntlige fag; det bød på visse fordeler ved at elevene dermed ikke ble belastet med altfor meget skriftlige arbeider. I 1955 forelå alle lærebøker, og nå først var den høyere skole kommet så langt at det ble undervist i og eksaminert i det pensum undervisningsplanene hadde fastlagt. Under disse års svære arbeidspåkjenning har imidlertid det åpne og tillitsfulle forhold mellom Brevskolerådet, Undervisningsrådet og departementet på den ene siden og NKS’s ledelse og lærerstab på den andre siden vært en oppmuntring, kanskje man endog har lov til å si en inspirasjon. Gleden blir ikke mindre ved å vite at med 1955 er samtlige kurser og studiehefter innen NKS Realskole og Gymnas, både i skriftlige og muntlige fag og i ferdighetsfag, godkjent av de respektive myndigheter.

Vi har her søkt å skissere de viktigste utviklingslinjer for NKS Realskole og Gymnas fram til 1941, da denne del av skolens virksomhet ble organisert som egen avdeling. Linjene er ført videre til 1955, som i flere henseender er et særlig viktig år for NKS. Og nå skal vi se litt på hovedmomenter i den ekspansjon som fortsetter gjennom de to følgende etapper 1955—60 og 1961—64.

For det første er da elevinnmeldingene av interesse. I 1955 ble det til realskolekurser innmeldt 327; tallet steg til 510 i 1959 og til 975 i 1963. For artiums vedkommende var de tilsvarende tall 214 — 375 — 603. Altså en pen stigning. I tillegg kommer ØG: 1/10—31/12 1961: 192 og for 1963 alene: 303.

Ordningen med statsstipend — fra og med 1961 — førte til en sterk stigning i antall innmeldinger til sammensatte, fullstendige realskole- og gymnaskurser. De første seks halvår ordningen virket var stillingen følgende:

For det annet har økt elevtall naturlig ført til økt antall avlagte eksamener. Noen tall kan anføres, og de gir et inntrykk av stigningen, men langt fra et riktig bilde av totalt gjennomførte eksamener. Mange ordner nemlig selv med oppmelding til eksamen og gir ikke melding til skolen når eksamen er over. Tallene er avgjort minimumstall. Men de viser at dobbelt så mange tok eksamen i 1963 som i 1957.

Antall elever ved NKS Realskole og Gymnas som har gitt beskjed om bestått eksamen 1957—63:

Et enkelt eksempel vil klart belyse hvor lite man kan regne med å få inn av opplysninger som elevene blir bedt om:

I 1963 skrev 280 elever til skolen og sa fra at de skulle melde seg til artiumsprøver. De fikk tilsendt oppmeldingsskjemaer og orientering om oppmelding. For realskoleprøvers vedkommende var det 160. Ellers meldte en god del seg til prøver uten å gi beskjed til skolen. De nevnte tall gjelder oppmelding både til forhåndsprøver og avsluttende prøver. —

Vår fremstilling har streifet det før, men vi må på ny understreke at det å lese seg fram til realskoleeksamen eller examen artium som privatist ved hjelp av brevskoleundervisning fordrer stor innsatsvilje, utholdenhet og karakterfasthet. Disse egenskapene teller mer enn gode evner. For øvrig er å si at eksamensresultatene varierer for NKS-privatister som ved alle andre skoler. Stort sett er resultatene meget gode. Skolen har hatt flere preseterister i årenes løp. Strykprosenten er liten.

For det tredje vil mange spørre om hva slags elever det er som brevleser seg fram til å gå opp til eksamen som privatister. Svaret er at skolen har elever i alle aldre, fra 14 år og oppover til 79. Elevene er fra alle samfunnslag og alle landsdeler og av begge kjønn. I de senere årene er husmødre kommet med i overraskende utstrekning. Og elevene er spredt i alle verdensdeler: misjonærbarn og barn til foreldre som flytter ut til de forskjelligste steder i verden med forskjellige oppdrag, ambassadepersonale, militære, forretningsfolk osv. Og de finnes på alle verdenshav: fra dekksgutter til styrmenn og kapteiner. Samarbeidet med Statens Velferdskontor for Handelsflåten har gjort skolen kjent på alle norske båter. En kategori for seg er skoletrette gutter som avbryter vanlig skolegang og drar til sjøs, men leser videre fram til avsluttende eksamen mens de er ute. En god del av skolens elever innen landets grenser er også slike som har gått en del på vanlig skole i kortere eller lengre tid og så på et senere tidspunkt bestemmer seg for å fullføre det som ble avbrutt. En del elever begynner som brevskoleelever, avlegger de første eksamensprøvene og går inn på vanlige skoler i avgangsklassene. En rekke av folkeskolens lærere leser til examen artium. En god del elever tar også kurser for å ta ny eksamen og forbedre karakterene. Andre utvider fra én linje til en annen. Svært mange elever leser til eksamen mens de avtjener verneplikten, likeså befal av forskjellige grader. Fanger leser til eksamen og avlegger eksamen mens de er i fengsel. Syke og vanføre er også med, og andre med handicap, har vi sett. Endelig vil vi nevne at med økonomisk gymnas kom det inn mange elever som skiller seg ut fra de vanlige typer ved en mer markant interesse for denne bestemte gymnaslinjes hovedfag. Også igangsettelsen av kombinert undervisning førte til en økning av elevtallet.

For det fjerde må man spørre om undervisningsmateriellet har gjennomgått noen forbedringer eller er tilført noe nytt av betydning i løpet av NKS’s siste tiårs historie. Vi må da minne om skolens ufravikelige bestrebelse for ved de beste lærerkrefter å holde undervisningen på et høyt nivå, ved de anerkjent beste metoder å legge stoffet til rette for en sikrest mulig tilegnelse og ved et for nettopp brevundervisning vel tilpasset og anskueliggjørende læremateriell å lette elevens mottakelighet under oftest vanskelige arbeidskår, lang arbeidsdag, tidspress m. m. Følgen av denne holdning fra skolens side har vært en stadig ajourføring og fornyelse av undervisningsbrevene og kursene, og selvsagt også jevnlig utarbeiding av nye kurser. Foruten administrasjonens energiske innsats for å yte elevklientelet en perfekt service, aldri å ligge etter, men alltid å være up to date, er man også drevet fram av andre årsaker. Innarbeidede lærebøker er kommet i nye utgaver; helt nye og bedre lærebøker er kommet på markedet; myndighetene er gått til endringer i pensum; og ny læreboknormal har krevd nødvendige revisjoner.

I tillegg til dette kommer et par hjelpemidler av særegen verdi, som man lenge neppe hadde regnet med i en brevskoles undervisning.

Således var grammofonplater utarbeidet til elementærkurser i engelsk, tysk og fransk på et tidlig tidspunkt, de første i 1930. Nye platespillere og nye typer grammofonplater førte til at de gamle plater måtte utgå. I 1960—1961 kom omleggingen til plater av ny type; helt ny inntaling, flere plater med langt flere tekster. Samtidig kom lydbånd med tilsvarende tekster. Enn videre lydbånd i spansk, italiensk og russisk.

En viktig ting var også apparaturkasser. Kasse i kjemi har vært i bruk lenge. Alt i 1941 var det utarbeidet et kurs på 7 brev i tilslutning til en apparaturkasse. I et skriv av 6. desember 1941 godkjenner Undervisningsrådet de elevøvinger som blir utført av elever i dette kurset. Derfor sier skoleplanen: «Vitnemål for fullført kurs og oppgavesvarene, der elevene har greid ut om de øvingene de har foretatt, skal legges fram ved eksamen og må derfor oppbevares omhyggelig.» Tilsvarende kurs i fysikk for realskolen med elevøvinger er på 8 brev. Til kurset hører fra 1956 en kasse med apparatur som setter elevene i stand til på egen hånd å utføre de nødvendige elevøvinger. Med kassen følger et fyldig hefte som gir råd og rettledning for elevøvingene og arbeidsboka som skal legges fram til eksamen. I 1964 er det også kommet en apparaturkasse i fysikk for gymnasets reallinje. Apparaturkassene er et viktig hjelpemiddel for elever som skal opp til den offentlige eksamen i faget.

Også i historie og samfunnslære er det ved UR’s rundskriv av 21. januar 1953 truffet viktige bestemmelser for eksaminander ved examen artium «som har fulgt kurs ved Norsk Korrespondanseskole». UR sier her om historie og samfunnslære I at det «har funni at kurset ved NKS krev arbeid som kan ekvivalere serarbeid på dette steget». Rådet vil derfor «godta at elevar frå NKS (1) ved melding til examen artium i historie og samfunnslære I (førehandsprøva) opplyser at dei tek kurs i faget ved korrespondanseskolen, og (2) ved examen artium legg fram vitnemål frå NKS om at dei har fullført kurset i historie og samfunnslære I ved korrespondanseskolen». Når det gjelder historie og samfunnslære II, er derimot kravet likt for alle eksaminander: «Kvar eksaminand gjev melding om den spesielle arbeidsoppgåva han har gjort». Om NKS har sørget for særlige tiltak med sikte på å hjelpe sine egne elever til å møte almenkravet om sær-arbeid i historie og samfunnslære II, kan likevel eksaminander som har fulgt kurset ved NKS, ikke komme i noen særstilling. Unektelig vitner disse to avgjørelser både om UR’s tillit til NKS og om KUD’s strikte objektivitet.

Til slutt noen ord om elever ved ,vanlige skoler som tar brevkurs somstøtteundervisning. Det er et stadig stigende antall som tar slike støttekurser, og de er å finne på alle klassetrinn; dels er de svake i ett eller flere fag, dels vil de sikre seg meget gode eller bedre eksamenskarakterer. Fortrinnsvis blir det kursene i de skriftlige fagene som appellerer til slike elever, altså norsk (bokmål eller nynorsk), engelsk, tysk, latin, praktisk regning, matematikk, fysikk (for reallinjen), samfunnsregning og bokføring.

Ikke før er sensuren falt, så strømmer mengder av kontinuasjonselever til skolen og tar kurser for å greie den nye prøven. Det løper snart inn utallige takkebrev fra slike elever. Overhodet er brevskoleundervisningen i årenes løp blitt mer og mer kjent. Den har også vunnet anseelse ikke bare blant elever og elevers foreldre, men også blant den høyere skoles lærere, som ikke nøler med å stimulere sine elever til å ta støttekurser.

Alt i alt er det ikke tvil om at NKS Realskole og Gymnas har dekket et meget stort behov og vært en særdeles effektiv hjelp for mange både unge og eldre rundt om i vårt land. Avdelingens vekst og utvikling har også gitt grunnlag for videre tiltak i undervisningsvesenet, således kurser for studenter så vel i deres forberedende universitetsstudier som i deres videre arbeid fram mot universitetseksamener. Derfor er det også berettiget å si at det neppe er noen sektor av NKS som i den grad har tjent vårt samfunns demokratiseringsprosess.

La oss et øyeblikk gå tilbake vel 100 år i nordisk skolehistorie. Det gjaldt å kjempe fram Sveriges første folkeskolelov. Grev Torsten Rudenschölds argumentering med «ståndscirkulation» innenfor det svenske samfunn fikk dengang en avgjørende tyngde. I dag kan vi i Norge si at NKS Realskole og Gymnas har vært et særdeles tjenlig instrument for den mindre teoretisk opplyste folkegruppes oppstigning til økt opplysning og til økt og ansvarsbevisst innsats i et sunt demokrati.

I vårt oversyn over nyheter ved NKS da fredsarbeidet kunne ta til igjen, streifet vi under handelsteknikk og økonomi som høstens store begivenhet igangsettelsen av Økonomisk Gymnas.# Brevskolen 1945/ 2, s. 6.) Dette skulle åpne muligheter for norsk ungdom som tidligere hadde vært avskåret fra å skaffe seg høyere handelsutdannelse. Begrunnelsen for et slikt tiltak var at man nå måtte anta at vi stod foran en rivende utvikling i vårt næringsliv. Nødvendigvis ville dette medføre økt behov for arbeidskraft i kontor- og administrasjonsarbeidet, og det ville bli stilt større kunnskapskrav til enhver som skulle stå rustet til en ledende stilling i næringslivet. På denne bakgrunn hadde man ved NKS gjennom flere år bygd ut kurs som senere skulle gå inn i økonomisk gymnas. Førsteklasses fagfolk stod som kursforfattere og lærere. Og i 1945 kunne kursopplegget altså realiseres.

Senere direktør L. H. Skare, som siden 1940 hadde vært avdelingssjef ved NKS, orienterte i samme nummer av Brevskolen nærmere om dette tiltak. Han sier at skolen lenge har vært klar over det store behov i vårt land for en moderne, videregående handelsutdannelse som i full utstrekning tar hensyn til de fremskritt som på dette område er gjort i de senere år. Således har skolen jevnt og sikkert bygd ut fagkretsen i handelsteknikk og økonomi, og det er etter mange års grunnleggende undersøkelser og forberedende arbeid NKS Økonomisk Gymnas nå kan starte. Alle de NKS-elever som har forhørt seg om handelsgymnasets fagkrets, kan nå få sine ønsker oppfylt. Ja, de kan få en betydelig videre og mer moderne utdannelse og av skolen føres fram til fullstendig skriftlig eksamen under full kontroll, avholdt av NKS i byer og på større steder i landet etter behovet, en eksamen som foreløpig bare gjelder det økonomiske gymnas. Undervisningen er delt på 3 klasser; de 2 siste gir avgangseksamen under full kontroll. For å bli opptatt må en ha gjennomgått real(middel)skolen, realskolens (gymnasets) 2. klasse eller et tilsvarende kurs ved NKS.

Det redegjøres for undervisningens omfang i alle 3 klasser. Pensum i de 2 første klasser svarer omtrent til det ved de 2-årige handelsgymnas; 3. klasse gir den høyeste bedriftsøkonomiske utdannelse en kan få her i landet utenom Norges Handelshøyskole.

En oversikt over tredje klasses omfang forteller meget om hele oppleggets format. I denne klassen skulle elevene gjennomgå følgende kurser: Gjennomskrifts- og maskinbokføring; Industribokføring med selvkostberegning; Kontororganisasjon; Reklameteknikk; Salgslære; Alminnelig bedriftsøkonomi; Statistikk med bedriftsstatistikk; Matematikk; Regning med regnestav og Norsk. Undervisningen i språk, i norsk, engelsk, tysk, eventuelt fransk handelskorrespondanse var da avsluttet i 2. klasse. Det samme gjaldt en rekke fag som gikk inn i handelsgymnasenes leseplan, som rettslære, sosialøkonomi, økonomisk historie, økonomisk geografi etc.

Det gis praktiske råd også for dem som har kortere skolegang. Det økonomiske gymnas har derfor interesse ikke bare for dem som tidligere ikke har noen handelsutdannelse, men også for dem som har gått handelsskole og handelsgymnas og ønsker videre utdannelse. Et oversiktstablå over handelsutdannelsen anskueliggjør de mulige veier dette nye tiltak fra NKS åpner i denne utdannelsessektor. At realiseringen av denne plan var lagt i hånden på en ung kraft som ikke bare hadde sitt diplom fra vår Handelshøyskole, men også hadde omfattende praktisk erfaring i bedriftsorganisasjon og konsulentvirksomhet, gav dette tiltak økt interesse og tillit rundt om i de ulike landsdeler. Ved opplegget for undervisningen hadde professor Schønheyderved Norges Handelshøyskole og overlærer Stangeland ved Oslo Handelsgymnasium stått som de viktigste faglige konsulenter.

Denne nyskapning hadde sin første eksamen i juni 1947 — den første fullstendige avgangseksamen under full kontroll. Det var utarbeidet spesielle eksamensoppgaver og oppnevnt sensorer, de fleste fra Oslo Handelsgymnasium. Det hadde meldt seg 10 elever til prøven, 6 til 2. klasse og 4 til 3. klasse; 2 av disse ble forhindret fra å møte, så i alt fullførte 8 kandidater prøven. Dette var ikke noe stort tall, siden det samlede elevtall var nær 150. Men tar man i betraktning at denne linjen hadde et svært pensum, er det ikke å undres over at ikke mange kom så langt i sine studier at de våget å fremstille seg til eksamen. Elevene — fra Øst-, Vest-, Sør- og Nord-Norge — hadde å gjennomgå fra ca. 100 opptil 350 undervisningsbrev, alt etter forkunnskapene. Eksamen for 2. klasse gikk over ikke mindre enn 11 dager. Videre må man ikke se bort fra at NKS Økonomisk Gymnas var et eksperiment, og det er nå en gang så at ikke så mange har mot til å gi seg ut på noe uprøvet. Dessuten kan det beskjedne tallet på anmeldte til eksamen være et bevis på at undervisningsarbeidet her ligger på et høyt plan og kravene har vært store. Imidlertid oppnådde alle 8 kandidater eksamensresultater som ble betegnet som meget tilfredsstillende. Bestemann, Nils Hammond Hestnes fra Valsfjord, fikk stilling i Oslo alt mens han holdt på med eksamen.

I 1951 opplyser direktøren i et intervju# Brevskolen 1951/3, s. 3.) at skolen fra høsten slutter med å ta imot nye elever til NKS Økonomisk Gymnas. Dette tvinger oss til å gå tilbake noen år for å få oppklart situasjonen.

Loven om høyere almenskoler av 1935 hadde muliggjort en langt større differensiering i linjer enn før, endog for realskolens øverste klasse. Naturlig kom da tanken om et økonomisk gymnas opp igjen, den som lå bak opprettelsen i sin tid av Christiania Handelsgymnasium. Gymnasium som navn var her ikke tilfeldig, men stod i forbindelse med skoleloven av 1869 og siktet på en 3-årig gymnaslinje ved siden av de høyere skolers real- og latinlinje, altså et økonomisk gymnas. Da tiden ennå ikke var moden for en slik løsning, ble resultatet et 2-årig handelsgymnas med en sterk faglig konsentrasjon, mens det mer almendannende stoff var trengt i bakgrunnen, noe alle erkjenner var dets styrke. Med den nye skolesituasjonen etter 1935 begynte man på visse hold imidlertid snart å drøfte en reform av handelsgymnasene. Man kom så langt — til dels inspirert av Trondheim Handelsgymnasiums tilnærmelse til den høyere skole — at det skulle settes i gang prøveklasser i 1940. Krigen hindret disse forsøk, men alt i 1946 tok en ny komité arbeidet opp igjen og avgav sin innstilling i 1949. Det følgende år var økonomisk gymnas en realitet ved våre 14 handelsgymnaser, og ikke lenge etter organisertes økonomiske linjer ved en del høyere skoler, således Kristiansund N., Sortland, Alta og Bryne. Senere er atskillig flere kommet til.

Dette er da bakgrunnen for så vel det pionértiltak NKS Økonomisk Gymnas var, som beslutningen om ikke — inntil videre — å oppta nye elever i denne avdeling, men avvente forandringene i undervisningsplanen for handelsgymnasene og den videre utvikling skolemyndighetene vil lede handelsundervisningen inn i. «De viktigste kursene innenfor det økonomiske gymnas fortsetter imidlertid, og vi tar altså fremdeles imot elever til disse. Selvsagt føres de elever fram som er innmeldt til vårt økonomiske gymnas — med eksamen under full kontroll», sier direktøren. For øvrig får vi samtidig høre at handelsfagene fortsatt er i skuddet, med nesten 7000 kursinnmeldinger til denne avdeling siste skoleår.# Brevskolen 1951/3, s. 8.)

Våren 1954 holdtes så siste eksamen ved NKS Økonomisk Gymnas slik det startet i 1945. Det hadde hatt 3 klasser med til sammen 31 enkeltkurser. Man karakteriserer tilslutningen som stor, selv om relativt få har avlagt eksamen. I alt har 30 kandidater tatt 2. klasses prøve, 12 kandidater 3. klasses prøve, og 2 har underkastet seg prøve i 1. klasses pensum. Eksamen har vært holdt i Oslo og til dels andre steder i landet (Nord-Norge).# Brevskolen 1954/3, s. 20.) Den første epoke i skolens arbeid med økonomisk gymnas var avsluttet, — «en viktig æra i skolens historie avsluttet», sa direktøren.

Som sagt var 1950 startåret for det 3-årige økonomiske gymnas ved våre handelsgymnaser. Privatistordningen ble innført i 1960. Samme år kunne NKS igjen ta opp arbeidet med den gymnasform man fra 1945 hadde vunnet mange og særdeles oppmuntrende erfaringer med. Det var nå fast grunn å stå på, slik myndighetene hadde ført denne viktige skole-og utdannelsessak inn i faste former. Ikke minst måtte adgangen for privatister til økonomisk artium virke som en sterk appell til brevundervisningens muligheter på dette felt. Det er ikke den eneste gang NKS tidlig har tatt opp en ny oppgave, sett saken vokse i opinionen og avklares ved kyndige utredninger så den etter hvert krever administrative avgjørelser av betydelig rekkevidde. I slike tilfelle har NKS gjerne ved sin arbeidsstab og sitt erfarne undervisningsapparat gitt saken sin positive støtte, men fra det øyeblikk de offentlige skolemyndigheter viser sin interesse og synes å ville engasjere seg for konkrete løsninger, har skolen lojalt avventet disse avgjørelser før den gikk videre og effektiviserte sin ansvarlige del av vedkommende reform.

Så også nå. Man tok høsten 1960 kontakt med lærerkrefter ved Oslo Handelsgymnasium som representerte de ulike fag innen det økonomiske gymnas, for ved de beste krefter på området å bygge ut et kursprogram som dekket pensum ved den nye gymnasform. I samarbeid med disse kontaktmenn ble det staket opp et arbeidsprogram for utbyggingen. På dette grunnlag gjorde skolens ledelse i februar 1961 endelig formelt vedtak om å realisere NKS Økonomisk Gymnas etter de nye retningslinjer.

Man konsentrerte seg i første omgang om nødvendige kurser og studiehefter for privatistenes 1. avdeling (forhåndsprøvene). Dette kursopplegget forelå 1. oktober 1961. Starten ble markert med en pressekonferanse, noe senere ble det sendt ut en pressemelding om kursopplegget.

I løpet av skoleåret 1961/62 ble arbeidet fortsatt med nye kurser og studiehefter. Høsten 1962 forelå hovedmengden av kursene for den avsluttende eksamen. Våren 1963 var kursopplegget komplett bortsett fra tre mindre kurser i bedriftsøkonomisk teori.

I noen av fagene var det mulig å benytte eksisterende kurser. Først og fremst gjaldt dette norsk, hvor pensum er det samme som på de øvrige gymnaslinjer. Også i engelsk, tysk og fransk, maskinskrivning og matematikk og regning var det mulig delvis å bruke noen av de kurser som alt forelå. I disse fag var det nødvendig med større eller mindre nye kurser eller brev.

Helt nytt kursmateriell er utarbeidet i de tre nøkkelfagene bedriftsøkonomi, sosialøkonomi og rettslære. Hovedfaget ved Økonomisk Gymnas, bedriftsøkonomi, har krevd det største arbeid.

I tillegg til kurser i bokføring og handelskorrespondanse er det utarbeidet et større kurs i bedriftsøkonomisk teori, Bedriftsøkonomi ØG. Kurset er delt opp i fire mindre kurser og omfatter 28 lærebrev. På de vanlige skoler brukes ennå en dansk lærebok i faget. Våre elever får alt nødvendig lærestoff i det nye kurset. Kursforfatter er lektor Elias S. Rekkedal.

Elevene ved økonomisk gymnas kan velge mellom fransk og spansk. Et fullstendig kursopplegg i spansk forelå skoleåret 1963—64.

En fullstendig kursgruppe for økonomisk gymnas omfatter hele 225 lærebrev og 11 studiehefter. Det er utarbeidet spesielle kursgrupper som omfatter forhåndsprøvene, og andre grupper som dekker pensum til de avsluttende prøvene. Videre er det laget spesielle grupper som dekker pensum til særlige tilleggsprøver som kandidater med examen artium, med lærerprøve eller med eksamen fra det 2-årige handelsgymnas kan avlegge.

I seg selv er det økonomiske gymnas en ung skoleform, og det er ikke å vente at den ennå har stabilisert seg. Men etter ti års drift fant man altså tiden inne til å innføre privatistordningen også for denne gymnaslinje. Med sitt eget, selvstendige tiltak fra 1945 og erfaringene som også der var gjort i et lignende tidsrom, måtte NKS anse adgang for privatister til en offentlig kontrollert prøve som fullt forsvarlig. Ordningen ble denne: Privatister kan enten ta hele eksamen samlet, eller delt i to. I siste tilfelle vil første eksamen bestå av skriftlig prøve i matematikk, tysk og maskinskrivning og muntlig prøve i geografi, tysk og kjemi. — Elever som har eksamen fra realskolen, kan få overført sin karakter i kjemi derfra. De samme elever vil bare bli eksaminert i økonomisk geografi.

Elevtilslutningen har vært relativt stor. Første år meldte det seg nærmere 400 elever. Pr. 1. april 1964 var det innmeldt 770 elever.

NKS Økonomisk Gymnas er organisert som egen avdeling under siviløkonom Kristian K. Saxegaard på linje med NKS Realskole og Gymnas. Det er utarbeidet egen skoleplan. Den gir en særdeles oversiktlig og grei fremstilling av generelle opplysninger, oppgave over enkeltkurser og kursgrupper og nærmere omtale av de enkelte fag og kurser.

Det understrekes at denne nye gymnaslinjen gir rike muligheter for ungdom som gjennom høyere almenutdannelse vil skaffe seg et solid grunnlag for en sikker fremtid i arbeidslivet. Dertil kommer at eksamen fra økonomisk gymnas gir samme adgang til studier ved universiteter og høgskoler som examen artium på språklinjene.

Uten å kunne gå inn på detaljer skal vi utover ting vi alt har pekt på, bare sette fingeren på noen andre viktige punkter. Økonomisk gymnas gir en grunnleggende handelsutdannelse, eller rettere en bedriftsøkonomisk grunnutdannelse. Således gir eksamen rett til handelsbrev når man ellers oppfyller kravene. Den er også en god bakgrunn for å få stillinger i næringslivet og i offentlige etater. Og særlig godt passer den for studenter som skal inn ved Norges Handelshøyskole, og for dem som akter å studere sosialøkonomi eller jus ved universitetene. Det redegjøres for tilleggsprøver, for hvor lang tid en privatist anslagsvis trenger, og for reglene ved oppmelding til eksamen. Det gis råd og vink for både de skriftlige og muntlige prøver og opplysning om undervisningsformen, om kurser for forhåndsprøvene og for den avsluttende eksamen, repetisjonskurser, pensumforslag og statsstipendenes vilkår og utbetalingsmåte.

Et spørsmål som fra 1961 har opptatt skolens administrasjon og lærere meget sterkt, er om det er formålstjenlig og pedagogisk praktisk gjennomførbart å kombinere brevundervisning med fremmøte for en lærer når eleven ønsker det — dels for veiledning på vanskelige punkter, dels for kontroll om stoffet er riktig tilegnet. I virkeligheten hadde spørsmålet interessert ledelsen i lang tid; visse undersøkelser var foretatt da man lenge hadde vært kjent med at Sveriges eldste og største brevskole, Hermods, arbeidet energisk med saken, og alt i krigens første år organiserte sine forsøk på flere steder, fortrinnsvis i små sentra for «gläsbygderna». Umiddelbart etter at NKS i 1945 var i full gang med sin reorganisering av brevundervisning for fredsforhold, gjorde kontorsjef Carl L. Mortensen på en reise i vårt naboland visse studier som han videre orienterte lærerstaben om# NKS-Orientering 1946, s. 9—11..) Like etter nyttår 1947 var han atter i Sverige, denne gang sammen med dr. Østlyngen og hr. Wivestad, og besøkte en «Robertsforsskole» få mil øst for Kornsjø. Dr. Østlyngen gav en levende og meget orienterende skildring av besøket:

«Vi kom inn i et lyst, vennlig rom med blomster i vinduene. 14—16 elever som satt ved hvert sitt lille bord, så opp fra arbeidet. En ung dame som kunne være en 5—6 år eldre enn de andre, kom oss i møte og ønsket oss velkommen. Ikke lærer, men studieleder kalte hun seg. Hun hadde tilsynet med elevenes studier, fortalte hun, og skulle veilede dem når de trengte hjelp. Hun kontrollerte uttalen i engelsk og tysk og hørte dem nå og da i det de hadde lest i forskjellige fag. Den egentlige undervisningen var det imidlertid ikke hun som sørget for. Det klarte undervisningsbrevene fra Hermods Korrespondensinstitut i Malmø og faglærerne som rettet oppgavesvarene på instituttet. Det var nemlig en korrespondanseskole vi var havnet i, eller en «Robertsfors-skole», som denne skoleformen er blitt hetende etter det første stedet som fikk slik skole. Det var høsten 1941 at Hermods opprettet realskole i Robertsfors. Snart ble andre skolekommuner interesserte, og etter hvert så flere skoler av samme slaget dagens lys.

Nå eksisterer det et halvt hundre slike skoler spredt utover landsbygda i Sverige. Ved på denne måten å samarbeide med en brevskole kunne mange bygder som ikke har tilstrekkelig med elevemner til å opprette en vanlig realskole, likevel få sin skole. Dermed kan elevene bo hjemme og slippe den daglige lange reisen til og fra nærmeste realskole eller innkvarteringen på fremmed sted. Elevene fra de forskjellige klasser sitter sammen, og det er ikke nødvendig at de enkelte elever samtidig holder på med samme fag.»# Brevskolen 1947/1, s. 4—5.)

Han konkluderer med at metoden etter 5 års prøvning i Sverige også bør forsøkes i realskolen i Norge; kanskje vil det være mest aktuelt å prøve prinsippet i framhalds- og i lærlingeskolen. For begge skolearters vedkommende har NKS fått henvendelse fra interesserte kommuner. Det første tiltaket er alt satt i verk med Elverum lærlingeskole; den startet 13. januar med 25 elever og lærer Olav Glad som styrer, og ved siden av ham lærerne Hans Råstad og Torvald Nilsskog som studieledere. Under- visningen legges opp ved NKS. Ved skoleårets slutt får vi høre litt om de erfaringer som alt var gjort, om Yrkesopplæringsrådets aktive interesse for denne prøveskolen og om formannen i Elverum Håndverk- og Industriforenings og ordførerens tilfredshet med skolen.

Imidlertid var arbeidet både med skolens reorganisasjon etter krigstiden — tross de målbeviste forberedelser i det stille —og med dens tjenesteytelser for landets gjenreisning så krevende og omfattende at det vanskelig kunne avgis krefter til noen bred fremmarsj for Robertsfors-metoden i den første tid. Dessuten var den ansvarlige ledelse i NKS av den oppfatning at noen hodekulls overføring til norske forhold ikke burde finne sted. Tvert om. Saken krevde omhyggelige undersøkelser, og først på grunnlag av en kritisk utredning av hvorledes saken best mulig kunne tilpasses for Norges skolesituasjon, var det forsvarlig å realisere den her. For NKS var den aktuelle oppgave å sette hele sitt vel trimmede læreapparat og sine erfarne lærerkrefter inn for en så betydelig samfunnsinnsats som overhodet mulig på alle felter for økt opplysning og praktisk opplæring. Dette var likefrem avgjørende for hvor raskt og formålstjenlig den nasjonale gjenreisningsoppgave lot seg gjennomføre.

Først i 1960 begynner man for alvor å bli opptatt med spørsmålet om kombinert undervisning. To omstendigheter kommer her inn i bildet. Stortingets vedtak om obligatorisk sivilopplæring under de vernepliktige mannskapers militære tjenestetid fra 1955 og om en statsstipendordning for elever som leser til realskoleeksamen og/eller examen artium ved hjelp av brevskolekurs fra desember 1960. Heller ikke bør et tredje moment overses, nemlig Sveriges Riksdags og de sentrale svenske skolemyndigheters positive holdning til brevundervisningens verdier for store befolkningsgrupper og landdistrikter og de dermed forbundne foranstaltninger for å utnytte disse muligheter, bl. a. ved en liberal stipendordning og rimelige eksamensvilkår for brevskoleelever.

Vi må her innskrenke oss til å følge drøftelsen av kombinert undervisning ved å stanse opp ved alle hovedetapper i de statlige myndigheters behandling av denne viktige sak. Da kan vi straks fastslå at 1961 og 1962 ble år med interessante kjensgjerninger; de innvarslet at statens høyeste skolemyndigheter med fast vilje og klart blikk for de samfunnsmessige hensyn arbeidet seg fram til en saklig sterk løsning.

Det begynte alt den 2. januar 1961 med et skriv fra Undervisningsrådet til brevskoler med realskole og gymnas på sitt kursprogram. Det heter her: «Undervisningsrådet arbeider for tiden med spørsmålet om hvilken rolle brevskoleundervisning spiller under voksne elevers forberedelse til realskoleeksamen og examen artium, og skal i mars 1961 drøfte hvilke muligheter der kan være for en ytterligere utnytting av denne form for undervisning, eventuelt kombinert med muntlig undervisning ved én eller flere offentlige skoler. I den anledning ber vi om å få tilsendt

1. opplysninger om hvor mange elever som forbereder seg til de nevnte eksamener ved Deres skole,

2. oversikt over de kurs som tilbys elever som forbereder seg til de nevnte eksamener, med prisliste,

3. det veiledningsmateriell og de kursplaner som tilbys, med en redegjøring for den pedagogiske service som ytes den enkelte,

4. prøver på undervisningsmateriell som tilbys i hovedfagene,

5. opplysninger om i hvilken utstrekning de ulike brevkurs gir a) selve pensumstoffet, b) en gjennomgåing av pensum i godkjent lærebok, eller c) oppgaver til et pensum.»

Rådet ønsket svar innen utgangen av januar, så det var tydelig at saken hastet.

Nøyaktig to måneder senere gav undervisningsministeren, statsråd Helge Sivertsen, i Stortinget dette svar på et grunngitt spørsmål:

«Undervisningsrådet undersøker for tiden mulighetene for å gjennomføre en plan som går ut på å kombinere brevskoleundervisning med muntlig undervisning ved skoler med eksamensrett. Det er tanken at adgang til slik kombinert undervisning først og fremst skal gis til voksne som er i arbeid, og målet for den muntlige del av undervisningen skal være å få tilstrekkelig grunnlag til å sette standpunktkarakterer, slik at elevene slipper å gå opp i alle muntlige fag som de nåværende privatister må. I Sverige er det etablert et «Läroverket för vuxna» i Norrköping; det er en statsdrevet høgre skole som gir kombinert muntlig undervisning og korrespondanseundervisning kostnadsfritt, med utnytting av de korrespondanseskoler som er i gang i Sverige. Jeg håper departementet vil kunne legge fram forslag om en ordning her i løpet av 1961.»

NKS mente etter dette å kunne slutte følgende:

1. At Undervisningsrådet arbeidet med konkrete planer,

2. at statsråden ventet å kunne legge fram planene i løpet av året, og

3. at det temmelig klart fremgikk at det dreier seg om voksne elever — det som svenskene kaller «begåvningsreserven» — ikke alle og enhver som ønsker å ta realskole/artium uten hensyn til aldersgrense og forutsetninger.

I henhold til disse kjensgjerninger forholdt NKS seg avventende i spørsmålet om kombinert undervisning til de etter skolens mening absolutt nødvendige retningslinjer var kommet. Man så det slik at denne nye, viktige — og i Norge stort sett uprøvde —undervisningsform ville bli satt i gang i de offentlige skolemyndigheters regi, kanskje i første omgang som et eksperiment underlagt kontroll av Undervisningsrådet og Forsøksrådet for skoleverket og i første omgang i liten målestokk. Dessuten mente man at en rekke viktige spørsmål bl. a. i forbindelse med statsstipendordningen — som ble vedtatt før den kombinerte undervisning var bebudet — nødvendigvis først måtte avklares ved Statens stipendråd før NKS eventuelt kunne sette i gang.

Skolens syn, som bl. a. kom fram i en radiodebatt 24/8 i programmet «Gymnas og realskole på en ny måte», syntes å være på linje med skolemyndighetenes eget syn. Skriv fra statsråd Helge Sivertsen av 25/8 underrettet skolen slik:

«På forespørsel gjennom Stipendrådet om elevstipend til de ekstrautgifter som muntlige kurs måtte føre med seg, har Brevskolerådet tilrådd at spørsmålet bør utstå til ordningen av en kombinert undervisning er nærmere utredet av Undervisningsrådet, Forsøksrådet og Brevskolerådet. Departementet har bedt de tre råd utpeke medlemmer av et utvalg som skal gi denne utredning.»

Den 19. sept. 1961 nedsatte departementet en komité med oppdrag å bearbeide spørsmålet om kombinert undervisning. Med rektor Johan Bjørge som formann bestod komitéen av undervisningsleder Hj. Helgesen, skoleinspektør Ola Laukli og lektor Ellen Rossavik alternerende med lektor Knut Gaarder. Myndigheter og skoler fikk våren 1962 innstillingen til uttalelse. Den ble således diskutert i en rekke møter innenfor NKS, og skolens svar ble avgitt innen fristens utløp. Imens kunne Arbeiderbladet den 27. sept. slå stort opp «Ny og viktig ordning i vårt skoleverk: Brevundervisning og skolegang kombineres». Bladet kan meddele at Undervisningsrådet er i full gang med å utarbeide en plan som kombinerer brevskoleundervisning med undervisning ved skoler med eksamensrett. «Vi regner med å ha hele opplegget klart innen utgangen av året,» forteller rektor Johan Bjørge i en samtale med Arbeiderbladet. «Dersom departementet og Stortinget handler hurtig, kan vi regne med at den nye ordningen kan settes ut i livet fra høsten 1962.» Redaksjonelt følger en leder om saken med titel: En god ordning.

Den 19. juli 1962 meddelte Undervisningsrådet brevskolene at departementet hadde oppnevnt et utvalg til å gi råd og føre kontroll med kombinert undervisning; det ble «bedt om å tre i arbeid så snart som mulig.» Foruten formannen, inspektør Sundet, var rektor Egil Eriksen, Mandal, og lektor Rekkedal, Oslo, med i dette utvalg, som ikke må forveksles med den ovenfor nevnte utredningskomité av 19. sept. 1961 under rektor Bjørges ledelse.

Med oppnevnelsen av Sundet-utvalget for råd til og kontroll av kombinert undervisning så NKS stillingen slik at forholdene nå var lagt til rette for den nye «kombinerte» undervisningsform «på en faglig fullt forsvarlig måte». Det var etablert kontakt med utvalget, og et godt samarbeid var i gang. Derfor fant skolen nå tiden inne til å sende ut en redegjørelse om kombinert undervisning i realskole, gymnas og økonomisk gymnas. Da denne dessuten gir uttrykk for skolens syn på den avklarede situasjon og tillike dens aktive innstilling etter at departementet på grunnlag av Bjørge-komiteens utredning hadde gitt «grønt lys», hitsetter vi: «For å skaffe oversikt over behovet for kombinert undervisning har Norsk Korrespondanseskole nylig rykket inn en kunngjøring i aviser over hele landet. Dette skjedde i samråd med utvalget, som vil bli holdt orientert til enhver tid — både om resultatene av behovsundersøkelsen og om eventuelle tiltak som NKS deretter vil sette ut i livet.

Vi vil med dette henstille til de lokale skolemyndigheter og andre interesserte på steder der det foreligger behov for kombinert undervisning, snarest mulig å gi underretning om dette. Det vil være av stor betydning at det samtidig blir gitt så fyldige opplysninger som mulig når det gjelder mulighetene for slik undervisning på stedet (om skolelokaler, lærerkrefter for den muntlige støtteundervisning, økonomiske sider ved saken, etc.).

Av andre momenter som har betydning, kan på det nåværende tidspunkt nevnes følgende:

Økonomisk gymnas er kommet sterkere inn i bildet enn det fra begynnelsen av så ut til. Norsk Korrespondanseskole, som også gir undervisning fram til denne eksamen, har med tilfredshet konstatert at de samme bestemmelser og vilkår for kombinert undervisning er gjort gjeldende her som ved vanlig gymnas og realskole.

Det er grunn til å peke på at kombinert undervisning vil stille store krav til den enkelte elev. Rent generelt kan det sies at denne undervisningsform egner seg bedre for «voksne» enn for helt unge og umodne elever. Skal imidlertid de ulike kategorier av elever kunne hjelpes fram til et godt resultat, vil et intimt samarbeid mellom brevskolen og de lokale myndigheter være av avgjørende betydning.

NKS vil sette pris på å høre om det i Deres kommune er interesse for saken, og våre representanter vil kunne stå klar til å besøke de steder hvor behov og muligheter for kombinert undervisning er til stede.»

Denne rundspørring i landsmålestokk gjennom annonser i 33 dagsaviser var supplert med skriv til skolestyrer, skoledirektører, rektorer ved de høyere skoler etc. Det var en uttrykkelig forutsetning at alle innkomne opplysninger skulle tilstilles Sundet-utvalget. Endelig ble det ved NKS nedsatt en intern komité under ledelse av undervisningssjefen til å trekke opp skolens program for kombinert undervisning — i samarbeid med det offentlige utvalg og andre sakkyndige. I denne forbindelse må nevnes et særdeles instruktivt oversyn over de forskjellige former som brevstudier kombinert med muntlig undervisning eller veiledning kan anta. Det var utarbeidet av dr. Østlyngen alt i oktober 1961 og har vært til nytte for det viktige orienteringsarbeid som fra da ble mer og mer nødvendig.

Det vi nå har berettet om aktiviteten i løpet av 1961 og 1962, bør være et overbevisende uttrykk for at spørsmålet om kombinert undervisning er på bred fremmarsj mot en tilfredsstillende løsning, og i raskt tempo. Både de statlige myndigheter og landets eldste brevskole har vist den samme positive og realistiske holdning. Med det nye år 1963 — alt i januar — kunne NKS starte de rent konkrete tiltak. De 3 første var følgende:

1. Realskolekurs i Oslo i lokalene til Oslo kommunale kveldsrealskole og gymnas, under tilsyn av rektor R. W. Sannes.

2. Realskolekurs i Bodø.

3. Økonomisk gymnas i Harstad, i samarbeid med Harstad kommune og Produktivitetsinstituttet for Harstad, Trondenes og Sandtorg.

I mai 1963 kunne Undervisningsrådet gjennom Utvalget for kombinert undervisning meddele brevskolene at departementet hadde «fastsatt foreløpige regler for brevundervisning kombinert med muntlig støtteundervisning med sikte på realskoleeksamen, examen artium og eksamen ved økonomisk gymnas samt regler for tildeling av statsstipend til elever som deltar i slik undervisning».

Den 4. juli 1963 kom det fra NKS bestemmelser for administrasjonen av de nye oppgaver. Således ble bl. a. kompetanseforholdet mellom avdelingssjefene og seksjonslederne regulert. En rådgivende komité under undervisningssjefen ble oppnevnt for de faglig-pedagogiske spørsmål som følge av kombinert undervisning; kontakten med det offentlige utvalg skulle også skje gjennom undervisningssjefen. Ledelsen i NKS erklærte prinsipielt at man «bare skal sette i gang tiltak der det viser seg å være til stede et berettiget behov og dokumenterte muligheter, og helst etter oppfordring fra lokale instanser og i samarbeid med disse» — slik som Harstad-tiltaket i Økonomisk gymnas. —

Til slutt er å si at utviklingslinjen videre fremover ut fra NKS’s syn vil være preget av at det — så vel prinsipielt som reelt — er bedre å ha få og kvalitativt førsteklasses opplegg enn mange og ikke så vel funderte. Interessen for kombinert undervisning er der; at den vil få stor oppslutning, kan neppe være tvilsomt.