NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

Elevtilgang, kurser og lærere

Med den 4. oktober 1914 — alltid sett på som stiftelsesdagen — var «eventyret» i norsk skolehistorie begynt. Dette er selvsagt uttrykk for en viss etterpåklokskap, en tilbakeskuende betraktning. Men elevtilgangen alt i de tre årene etter starten stadfester en suksess som overgikk skolens forsiktige beregninger. Før året 1914 var til ende, var det innmeldt 125 elever; skoleåret 1915—16 var det 260 og 1916—17 var det 1150. For 1917—18 springer tallet på innmeldte elever opp i 4 200! Og i 1918—19 i nær 9 000! Antall rettede besvarelser utgjorde da omtrent 120 000; det ble behandlet ca. 300 000 inn- og utgående postsaker. Til nytrykning og forbedrede utgaver gikk det med mer enn kr. 150 000 og over 30 tonn papir. I skolens første tiår hadde den hatt nær 50 000 elever, de fleste i Norge, men mange spredt omkring i alle europeiske land og i alle verdensdeler. Over 1 500 lærere og lærerinner stod i forbindelse med skolen som elever eller distriktsrepresentanter. Dette tall skulle bli meget større.

Selvsagt øket også skolens kurser i antall. Vi hørte at det ved starten ble satt i gang bare 2 kurser, til tross for at det var planlagt flere; krigsutbruddet hadde mant til å være noe tilbakeholdende inntil den politiske situasjon var mer avklaret og man fikk konstatert publikums reaksjoner. Kursene var i bokholderi (ved Ernst G. Mortensen) og norsk handelskorrespondanse (ved Carl Halvorsen).

Symptomatisk for elevenes holdning er en uttalelse fra et medlem av Tune herredstyre. Han skriver: «Naar nu kurset er færdig, maa jeg faa lov til at uttale min fulde anerkjendelse og tak for det arbeide skolen har ofret paa mig. Jeg er godt fornøiet med resultatene, ja det er sogar over forventning. Det er en fornøielse for mig at kunne konstatere, at Norsk Korrespondenceskole virkelig gir valuta for pengene. Kurset er overordentlig billig, samtidig som undervisningen er grei og indgaaende ......» Denne uttalelse er i likhet med andre elevuttalelser skolen har offentliggjort, sendt uoppfordret — selvfølgelig.

Ved et foretak som denne skolen vil det være et visst forhold mellom elevtilgangen og antall kurser, iallfall under den første utbyggingsperiode. Men det kan være vanskelig til enhver tid å si hvilken faktor er den primære og hvilken den sekundære. Jo flere elever det strømmer til, desto tryggere kan man gå til den investering nye kurser representerer. Det er ikke små beløp det dreier seg om, når man som ved NKS vil ha undervisningsbrevene forfattet av de faglig kyndigste og pedagogisk mest erfarne lærerkrefter, vil ha dem rettet på en samtidig samvittighetsfull og rask måte, ekspedisjonen besørget med den største presisjon og det ledsagende materiell oppstilt så psykologisk og anskueliggjørende som overhodet mulig — alt med sikte på at den enkelte elev skal få følelsen av en individuell behandling, eller for å si det i forretningsspråket, en personlig service. På den annen side vil undervisningsbrevene, såfremt de fyller disse kravene, gjennom de alt inntegnede elever virke tillokkende og ansporende på mange andre som ser dem, og ad denne vei verve nye kurselever. Vi kan si at snart er elevtilgangen den primære faktor, snart de nye kurser — og omvendt.

I 1915 kom kurs nr. 3, Handelsregning (A. Andersen) og Skrivning (amerikansk hurtigskrivning) med rundskrift (B. M. Lomeland). Disse, i likhet med de første kursene, svarte til pensum ved en halvårig handelsskole. For skoleåret 1917—18 kom nye fag: stenografi (M. Flagstad), norsk rettskrivning 1907 (M. Gran), tysk (A. Steen), engelsk (A. Steen), engelsk handelskorrespondanse (W. H. Weedon), tysk handelskorrespondanse (A. Andersen og A. Steen), praktisk matematikk, bygningsmekanikk, elektroteknikk og maskinmekanikk, samtlige utarbeidet av ingeniør Eugen Lund, men ikke ferdig før i 1918. Han ble den første leder for den tekniske avdeling. Praktisk regning ble fag under denne avdeling, med lærer, senere skolestyrer, fylkesmann K. M. Nordanger som kursforfatter og faglærer. Konstruksjons- og projeksjonstegning (ingeniør E. Olafsen) kom til. Bygningstegning likeså, delt i 3 fagkurser: fagtegning for murere, for tømmermenn og for bygningssnekkere, samt et byggmesterkurs som foruten disse 3 fagkurser inneholdt 15 undervisningsbrev med veiledning på en rekke praktiske felter der en byggmester må være orientert. Ved å gjennomgå ett av de 3 fagkursene og besvare en av oppgavene der, ville enhver bygningshåndverker ha tilstrekkelige tegnekunnskaper til å bestå svenneprøven i sitt fag. Alt dette stod arkitekt Eivind Gleditsch for. I 1919—20 anbefales sammensetning av en rekke fag til teoretiske kurser: Praktisk matematikk, praktisk matematikk med mekanikk, fagkurs for bygningsteknikere, for elektrikere og for maskinmekanikere samt til ikke mindre enn 10 tegnekurser. Nå kom elektrisitetslære til (ingeniør M. Urdal), maskinlære og maskintegning, begge disse ved overingeniør A. Berge.

I 1918 ble språkavdelingen utvidet med fransk og med fransk handelskorrespondanse, og i de følgende tre år med kurser i engelske artiumsoppgaver, tyske artiumsoppgaver, latinske oversettelser og norsk stil. Avdelingsleder var cand. philol. Anton Steen, en mann med en bred og sikker faglig front og stor skjønnsomhet i å tilrettelegge språkkurser. Han var blitt ansatt 1. sept. 1916 og ble skolens undervisningsleder 1938—47. Også overlærer ved Oslo Katedralskole, cand. philol. Martin Gran — med overlegen bredde i sin filologiske teori og praktisk språklig erfaring og en nær sagt ubegrenset arbeidsevne — utarbeidet flere kurser, således som nevnt det første norskkurset (rettskrivningen 1907), fransk handelskorrespondanse, norsk II (rettskrivningen 1917), engelsk stil, norsk III (landsmål, gjennomsett av dosent, senere professor Olav Midttun), engelske artiumsoppgaver, norsk stil og norsk handelskorrespondanse (sammen med korrespondent Carl Halvorsen). Gran ble skolens inspektør i 1917, tok avskjed fra sitt overlærerembete i 1920 og ble da undervisningsleder. Han ble kreert til doktor philosophiae ved universitetet i Oslo 1922 på avhandlingen om «Dostojevskis ungdomsverker». Han kom til å utføre en banebrytende innsats for brevundervisningen i alminnelighet og NKS i særdeleshet.

I skoleåret 1919—20 ble det opprettet egen landbruksavdeling med landbrukskandidat (agronom) Birger Ree som leder. Landbruksundervisning pr. brev var tidligere ikke gitt i Norge, men gode resultater i andre land fristet skolen til å ta tanken opp. Dermed kan norsk ungdom som har vanskelig for å komme hjemmefra, søke i brevform å utvide sin kunnskapshorisont. Som forberedende kurs for dem som vil søke seg inn på landbrukets skoler, eller som repetisjonskurs for dem som tidligere har søkt, er de nye kurser særlig skikket. Av forkunnskaper kreves bare å kunne lese og skrive. Resten ordnes ved 16-sidige brev med klart tilrettelagt, vel ordnet og rikt illustrert stoff. Fagene var til å begynne med jordbrukslære I og II, husdyrlære og hagebrukslære samt norsk og praktisk regning. Noen resultater av denne avdelings virksomhet belyses ved noen elevuttalelser etter endt kurs, bl. a. om nytten av disse fag for småbrukere.

I skoleårene 1920—21 til 1922—23 skjedde det en videre ekspansjon. Språkavdelingen fikk kurser i engelske artiumsoppgaver, tyske artiumsoppgaver, latinske oversettelser og norsk stil. Handelsavdelingen ble utvidet med landbruksregnskap (Hj. Carlsen og Birger Ree# «Senere var jeg så heldig å komme i samarbeide med landbrukslærer Hj. Carlsen på Jønsberg, der kombinerer sin lærerstilling med bestyrelsen av Hedmarks regnskapskontor», skriver Ree (Norges Bondeblad 15/9-24) etter kritikk av kurset i regnskapsføring.)) og veksel- og handelslære (And. Bjørnsen). Den tekniske avdeling innbød til kurser i radio, telefoni og telegrafi (ingeniør Aug. Horni), motorlære (ingeniør A. Apold), Frihåndstegning (lektor M. Ø. Ore) og Fagtegning for møbelsnekkere (arkitekt E. Rustad), altså for en del mer aktuelt-pregede interesser. Vi kan nesten tale om en ny, egen avdeling med lignende sikte på spesialfag som samfunnsfag, dvs. samfunnslære og rettslære (begge ved cand. jur. S. Østrem), musikkteori (Johannes Hanssen), navigasjon (kaptein Hans Thagaard) og amatørfotografering (Birger Ree). Begrunnelsen for kurset i samfunnslære er av interesse fordi den foregriper det syn på faget som trengte igjennom etter den nye lov for de høyere skoler av 1935. Det heter nemlig: Samfunnslæren har hittil som regel vært et forsømt fag på skolene. Selv unge mennesker med landets beste almendannelse viser seg ofte å være uten ordentlig kjennskap til det samfunn de lever i. Den viten som før møysommelig måtte samles fra bøker og aviser gjennom mange år, kan nå fås her på noen uker.

Vår beretning om skolens første utbygningsperiode må vi avrunde med enda noen opplysninger.

I PP 1921—22 er inntatt et nytt kapitel: Almenfag. Her gjøres oppmerksom på at flere av fagene er almendannende, men er beskrevet under forskjellige avdelinger. Det gjelder norsk I, II og III, regning og matematikk, frihåndstegning og skrivning. «I alle disse fag svarer vårt pensum til kravene ved skriftlig middelskoleeksamen. I matematikk går vi dog noe videre. Ved å ta disse fag får man en grundig forskole for lærerskoler, tekniske skoler, husholdningsskoler og andre fagskoler». Så nevnes Spesielt sammensatte kurser: Skriftlig middelskolekursus i norsk, regning, matematikk, tysk, engelsk og tegning; Skriftlig middelskolekursus med innskrenket fagkrets i norsk, regning, matematikk, tegning og engelsk (eller tysk); Postkursus i norsk, tysk, engelsk, regning, matematikk, fransk og tegning; Fullstendig teknisk forkursus I i norsk, regning, matematikk, mekanikk og frihåndstegning; og Teknisk forkursusII i norsk, regning, matematikk og frihåndstegning.

Når vi tilføyer Oppgavekurs i matematikk til språklig-historisk artium, Oppgavekurs i matematikk til realartium (begge ved lektor Sophus Jenssen), samt Latin (A. Steen), har vi på ny et forvarsel om den ikke lenge etter 1939 meget søkte avdeling «NKS Realskole og Gymnas».

Til PP 1920—21 ble sendt ut et tillegg av betydning for store kretser i landet. Skolen hadde fått en rekke anmodninger om undervisning i landsmål, bl. a. fra dem som skal ta artium. Derfor settes fra 15. mars i gang Norsk III (landsmål), utarbeidet av lektor Gran og gjennomsett av dosent Midttun.

«Vi indøver her først landsmaalets lyd og lydtegn. Dernæst gaar vi over til retskrivningen. Alle de vigtigste retskrivningsregler indøves gjennem en fylde av eksempler og øvelsesstykker. Hovedvegten lægges paa at elevene skal lære at skrivekorrekt efter den nu gjældende retskrivning. Samtidig gir vi et fuldstændig kursusi grammatik. Vi tar med alt som er nødvendig, og alle regler belyses ved mængder av eksempler, øvelser og oppgaver. Praktisk veiledning i brev-, ansøknings-, avertissements-, anmeldelses- og telegram-skrivning er en del av kurset. Og tilslut skrives friestiler, svarende til dem som blir git ved middelskolensavgangseksamen, eller som tillægsstiler til artium».

Skolen tilføyer at de «av vore elever som skriver landsmaal, kan benytte denne maalform i alle fag undtagen handelskorrespondence og stenografi. Vore medarbeidere er som regel kyndige i begge maalformer».

Hvor forstående NKS stilte seg i målspørsmålet, hadde forresten vist seg alt i 1917 da Olav Midttun ble engasjert som konsulent i skolens landsmålsundervisning. Dette bekreftes også av et brev i Undervisningsplan 1925 – 26. Midttun skriver 18. desember 1924: «Aa gjeva undervisning gjenom brev er ein skulemaate som skulde vera sers lagleg for vaart land, so vidsveimt og grisgrendt som det er. Serleg for ungdom utyver paa landsbygdi vil det vera velkome aa kunna faa upplæring paa denne greide og billege maaten. Det hev fleire gonger vare uppe i ungdomslag og andre lag aa faa skipa til upplæringsmaal. Det er daa gledeleg att Norsk Korrespondenceskule no tek upp ei serskild landsmaalsdeild med upplæring i framande maal (tysk og engelsk) paa norsk. Etterkvart vil det daa verta høve til aa utvida, so ein kunde faa heil brevbyteskule i den maalform paa det trauste, røynde pedagogiske grunnlaget som Norsk Korrespondenceskule arbeider. Etter eg hev havt høve til aa sjaa noko paa grunnlaget og arbeidsmaatane, er det med glede eg hev gjenge med paa aa vera til hjelp med landsmaalsdeildi».

Linjen fortsetter med ansettelsen av lektor Ola Raknes for engelskundervisning på landsmål og cand. philol. Rolv Thesen for tilsvarende i tysk. Og nå sies det fra på nynorsk:

«Det hev vore slik heile tidi at me hev svara på alle brev på riksmål. So lenge lærebrevi hev vore i denne målformi (nynorsk undanteke), tykkjer me det hev vore det eine rette. Ein mann som fær svarbrev på nynorsk, må tru at upplæringi og er i same målføret. Me hev vore redde for å narra folk.

No hev me sett oss fyre å gjeva upplæring i nynorsk so langt me kjem, og no fær alle svar på nynorsk som skriv til oss i den målform.

Til meir studnad me fær, til fleire skeid kann me setja i gang. Det er soleis all grunn til å stydja uppunder dette arbeidet vårt».

Fra PP 1924—25, den såkalte Jubileumsutgave, må refereres «Store utvidelser: Hvert år har Norsk Korrespondenceskole foretatt store utvidelser av fagkretsen. Kursene er stadig blitt forøket og modernisert, dels ved å øke brevtallet, dels ved utvidelse av de enkelte brev. Dels er nye fag optatt.

Siden forrige plan er følgende nye fag kommet til: Under den merkantile avdeling: Kursus i norsk stil. Den tekniske avdeling: Praktisk elektricitet. Fagtegning for møbelsnekkere. Sprogavdelingen: Latin, fullstendig elementærkursus. Landbruksavdelingen: Landbruksregnskap (Fives system).

Almenfag: Oppgavekursus i matematikk til sproglig-historisk artium og til realartium. Specialfag: Skissetegning.

Dette jubileumsskriftet om skolens første tiår har tatt inn prøvesider av undervisningsbrev i de forskjellige fag, så leserne får et inntrykk av hvor lett og grei denne undervisning er. Noen slike prøvebrev hadde for øvrig vært sendt ut i 1921—22. Likeledes hadde skolen lenge tilsendt folk første brev i et fag mot innsendelse av 50 øre i porto, noe mange hadde benyttet seg av og derved fått lyst og trang til å ta hele kurser.

Høsten 1924 ble dr. philos. Martin Reymert, i egenskap av pedagog og psykolog, engasjert som konsulent og medlem av skolerådet. Imidlertid ble ikke dr. Reymert lenge ved NKS, da han kort etter ble kalt til USA og utnevnt til direktør for den psykologiske avdeling ved Wittenberg College i Amerika; senere ble han knyttet til Mooseheart Laboratory (for Child Research) Illinois. Han ble erstattet av overlærer A. Kirkhusmo, et valg av største verdi for skolen. Hans solide anseelse i norsk skoleverden, hans innsikt og rike pedagogiske erfaring og hans tillitsverv som formann i Norges Lærerlag, en av landets største organisasjoner, kom nå også NKS til gode. Dette siste moment har utvilsomt kastet seg inn i avgjørelsen. Folkeskolelærere utgjorde nemlig en så stor del av elevmassen ved NKS at det ville styrke skolens goodwill innen lærerstanden at deres fremste tillitsmann fikk sete i skolerådet. Når så denne personlighet var av en så positiv innstilling overfor brevundervisningens muligheter nettopp i vårt land, selv hadde et grundig kjennskap til landbefolkningens opplysningstrang og bygdeungdoms kunnskapstørst, så skolen naturlig overlærer Kirkhusmo som en fortreffelig garanti for et videre tillitsfullt forhold til lærerstanden. Det var på dette tidspunkt ikke mindre enn 1600 lærere og lærerinner som var knyttet til skolen som elever eller på annet vis — i brevundervisningen, funksjonærstaben, som representanter i distriktene etc. Bare på ett år var tallet gått opp med 100 personer, og fra 1923 med 400! I skolerådet, under dr. Martin Gran som formann, satt Kirkhusmo sammen med dosent Midttun, ingeniør Olafsen og agronom Ree, alle praktiske skolemenn. Det varte ikke lenge før Kirkhusmo også ble lærer i norsk og regning i NKS og forble i denne stilling like til 1948.

I skolerådet skulle han som spesialist i de viktige og grunnleggende fag norsk og regning ta seg av denne undervisning.

Endelig kan det pekes på den anerkjennelse og oppmuntring det måtte være for skolens leder at Oslo Handelsgymnasiums direktør nå anbefalte NKS til sine elever, og at ved Universitetet i Oslo flere professorer anbefalte studerende å vende seg til denne brevskolen.

Det kunne ikke lenger hos noen være tvil om at NKS var landets største skole, både i elevtall og fagkrets. Fra skoleåret 1922—23 regnet man med 15 000 aktive elever. To år senere var en enkelt avdeling større enn noen annen skole i landet. Som korrespondanseskole var den blitt en av de største i Norden.