NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

Kontakt med utenlandske brevskoler, nordisk brevundervisning og europeisk brevskoleorganisasjon

Vi husker at pionéren for brevundervisningen i Norge hadde hentet idéen fra Amerika. I fire år var han blitt orientert om denne skoleform ved korrespondanse med en bror som sendte ham planene til International Correspondence Schools i gruvebyen Scranton. Så drog han personlig over for å studere denne skolens organisasjon og prinsipper.

Vi vil også ha fått sterke inntrykk av hans omfattende studier av brevundervisningens status og utvikling i de mange land, der denne skoleform marsjerte fram på bredere og bredere front. Det krevdes en mektig konsentrasjon om den svære oppgave han var gått inn for. Ja, med selve fremgangen ble det ham etter hvert enda klarere at det var en oppgave han hadde tatt opp, en oppgave av nasjonal og samfunnsmessig rekkevidde. Derfor ble det ikke bare gjennom de grunnleggende år 1914—25, men også under den videre konsolidering og ekspansjon 1926—39 at konsentrasjonen av hans arbeidskrefter måtte gjennomføres med ubønnhørlig konsekvens. Den som har kunnet følge hans innsats i dette politisk, økonomisk og sosialt så skiftende tidsspann for vårt land og samfunn, fylles av dyp respekt.

I 1938 holdt korrespondanseskolene verdenskonferanse i Victoria, hovedstaden i British Columbia (Canada). Her møtte 88 deltakere fra Australia, New Zealand, Skottland, USA og Canada. NKS var blitt innbudt, men fikk ikke anledning til å sende en representant, slik som først planlagt. Derimot var NKS den eneste europeiske brevskole som var representert i «Preconvention Bulletin» (Lincoln, Nebraska, 1938). Her gjengis en rapport om NKS og skolens svar på det spørreskjema som var utsendt på forhånd.

Den neste internasjonale konferanse var planlagt til oktober 1940 ved the University of Nebraska, USA, og direktør Mortensen ble bedt om å være med i programkomiteen, men på grunn av krigen ble konferansen utsatt.

Etter krigen ser direktøren seg i stand til å besøke Amerika et par ganger. I 1948 sender han en hilsen til elevene ved NKS fra den internasjonale brevskolekonferansen i Lincoln, Nebraska, som han og dr. Østlyngen besøkte og vender hjem fra «med verdifulle erfaringer og impulser». Han skriver: «Jeg skal ikke her komme inn på de mange saker av pedagogisk og administrativ art som har vært oppe på konferansen, hovedinntrykket er at brevundervisningen er i vekst og fremgang over hele verden, skolene arbeider mot stadig nye mål, og nye land kommer med.

NKS-representantene var de eneste tilreisende fra Europa. Det vakte oppmerksomhet at brevundervisningen i Norge er like utbredt som i Sambandsstatene — folketallet tatt i betraktning. Etter konferansen tør jeg legge til at vi heller ikke ligger tilbake hva kvalitet og resultater angår.»

Sammen med direktøren representerte som nevnt dr. Østlyngen NKS ved «the Second International Conference on Correspondence Education» i dagene 11. -15. oktober. Over nyttår 1949 forteller han i Brevskolen om denne begivenhet.

Lincoln ligger midtveis mellom New York og San Francisco og har et stort universitet, University of Nebraska. Dette har i likhet med svært mange universiteter i Amerika en University Extension Division. Den organiserer en utstrakt opplysnings- og undervisningsvirksomhet i tillegg til den ordinære universitetsundervisning. Til denne virksomhet hører aften- og lørdagsklasser for voksne i og utenfor byen, foredragsvirksomhet, utleie av undervisningsfilm, lysbilder og språkplater, og fremfor alt brevundervisning på college- og high-school-nivået. Det var denne avdeling som stod som arrangør av konferansen. De 102 deltakere var fra Australia, Canada, Filippinene, New Zealand, Norge, Sverige og USA. Hermods Korrespondensinstitut i Sverige var representert ved en svenskfødt professor ved Yale. Alt var lagt til rette for at de fem kongressdagene kunne utnyttes på den mest effektive måte. På forhånd var det utsendt en «pre-conference bulletin» med opplysninger om brevskoler i de ulike land, og deltakerne var fordelt i studiegrupper for å drøfte bestemte brevskoleproblem. Alt før åpningen var det pr. korrespondanse utført et forberedende arbeid; således var arbeidsgruppene bl. a. tildelt disse emner:

• Studiemetoder og deres effektivitet,

• Kurser i forsvaret — hva de innebærer for voksen oppdragelse,

• Rettledning kontra korrespondanseundervisning.

• Gruppene hadde møter hver for seg første dagen og utarbeidet rapporter som etter hvert ble lagt fram til drøfting for hele konferansen de følgende dager.

Gjennom rapportene, sier dr. Østlyngen, er det lagt fram meget verdifullt materiale, og de vil bli studert grundig av brevskolefolk verden over.

Det ble også holdt en rekke interessante foredrag, og det var arrangert en utstilling av materiell fra skolens virksomhet: undervisningsbrev, brosjyrer og elevarbeider. Materiellet fra Norge og Sverige hadde fått en fremtredende plass og vakte stor oppmerksomhet. Det ble uttalt mange anerkjennende ord om utstyret i NKS-kursene. De skilte seg ut fra de amerikanske, som svært ofte hadde stensilerte undervisningsbrev. Artikkelen slutter med at konferansen hadde gitt et levende inntrykk av hvilken stor betydning brevundervisning har fått rundt om i verdens land.

Dr. Østlyngen forteller også om sitt besøk i verdens største brevskole, International Correspondence Schools (ICS) med hovedsete i Scranton, fire timers togreise fra New York, og med underavdelinger i London og rundt om i engelsk- og spansktalende land. Vi får et riss av skolens første historie; det ble en suksess av verdensformat. I begynnelsen av 1880-årene mistet Thomas J. Foster, redaktøren av en avis i et kullgruvedistrikt i Pennsylvania, en av sine venner gjennom en gruveulykke. Dette vakte hans interesse for å forebygge gruveulykker og utbrede kunnskap om gruvedrift; han satte opp en spørsmål- og svar-spalte i sin avis. Senere fikk han høre om en skole som drev undervisning pr. korrespondanse i Skottland. Han så straks hvilke muligheter denne metoden hadde, og utarbeidet et korrespondansekurs i kullgruvedrift. Kurset fikk stor tilslutning, og han utarbeidet flere kurser. Resultatet ble ICS, som vokste seg fram til verdens største undervisningsinstitusjon. «Fra 1891 til i dag har skolen undervist ca. 5¹/ ₂ millioner elever.» Ved hovedinngangen hilses man av en flaggborg, der alle de land som skolen har hatt elever fra, er representert, også Norge. Elevkartoteket bekrefter at det har vært en hel del norske, de fleste fra tiden før 1930. Skolen drives etter omtrent de samme prinsipper som NKS; således er alt lærestoffet innpasset i undervisningsbrevene, gjennomsnittlig på 60—70 sider, altså meget større, men formatet er mindre. Hovedavdelingene er teknikk og handelsfag. I den andre store bygningen er material- og ekspedisjonslokalene og et kjempestort postkontor med brevåpnings- og frankeringsmaskiner, store sorteringsbord for inn- og utgående post osv. Her er også et av Amerikas mest moderne trykkerier med tilhørende bokbinderi. —

Til støtte for høyningen av brevskolenes standard i USA må vi også gi en særlig opplysning. Et meget stort arbeid for å bedre undervisningsstandarden og høyne de etiske normer for brevskolenes virksomhet er utført av The National Home Study Council (N.H.S.C.) i Washington. Siden rådet ble opprettet (på frivillig basis), er i alt 63 skoler godkjent(1963) av den spesielle granskningskomité (accrediting commission of the N.H.S.C.) som kritisk gjennomgår hver enkelt skole som søker om godkjenning.

Høsten 1952 var direktøren atter i Amerika og besøkte denne gang en av de største brevskolene, American School i Chicago. Dens imponerende bygning var reist i 1897, samme år skolen startet. «Dette får en jo kalle optimisme!» sier direktøren. Det faktiske forhold var at skolen fremdeles har plass nok, tross 50 000 innmeldinger årlig og over 100 000 aktive elever til stadighet. Den beskjeftiget da ca. 325 lærere og funksjonærer; skolen er så stor at den har faste lærere i alle fag. Lik NKS hadde alle avdelinger en fagsjef eller avdelingssjef som kontrollerte rettearbeidet. Ve den som hadde besvart spørsmål fra elevene overfladisk!

Det som under den elskverdige omvisning imponerte den fremmede gjest mest, var skolens trykkeri. Det var ikke så stort, men trykte alt undervisningsmateriell med en enestående fart og presisjon med relativt små, men uhyre hurtiggående maskiner; de leverte et usedvanlig vakkert arbeid. Trykkeriet stod i forbindelse med ekspedisjonen. Også den var tipp-topp og utstyrt med de mest moderne maskiner. Ved gjennomgåelsen av forretningsavdelingen med alle dens konterings- og bokholderimaskiner kunne direktøren med tilfredshet konstatere at NKS «ikke lå noe tilbake i så henseende».

Til slutt presiseres at American School har gjort en svær innsats for folkeopplysningen i USA i 55 år. Den tidligere president, som nå var styrets formann, kunne med berettiget stolthet se tilbake på et arbeid som hadde satt dype spor i Amerikas åndelige utvikling. Og den nye president var på sin side stolt av å ha begynt sin karriere som volontør; ved sin oppstigning gjennom gradene hadde han ervervet seg erfaringer og innsikt fra alle områder av den store skolen. Vi som har fulgt NKS gjennom snart 50 år, erkjenner med glede at de to skoler har mange trekk felles, men også at NKS har vært tro mot det prinsipielt uhyre viktige løfte direktøren gav seg selv: at hans skole ikke skulle bygges opp som en etterligning av amerikanske forbilder, men kritisk tilpasses norsk samfunnsbehov og egenart.

Med hensyn til kontakten med nordisk brevundervisning har vi for Danmarks vedkommende alt under drøftelsen av NKS og sivilopplæringen i Forsvaret nevnt hvorledes man der nede har sett seg tjent med å treffe overenskomst med NKS. Det har unektelig en viss historisk interesse. Som regel har jo Danmark vært den overlegne part i forholdet til vårt land. Slik var det politisk i mange hundre år. Slik var det med danske forlags og dansk bokhandels supremati et godt stykke inn i dette århundre, altså både kulturelt og økonomisk. Og slik var det med København og de mangfoldige «nordiske» generalagenturer på de mest ulike og utstrakte områder av næringslivet. I brevskolesektoren har NKS gitt eksempel på dansk tilfredshet med å bli betjent fra Norge, selvsagt med en viss tilpasning for danske forhold. Vi kan også meddele at i 1950 melder NKS-Afdeling iDanmark om interesse for skolens kurser på Færøyane, en interesse som har fortsatt til i dag.

Også fra danske elever kommer det begeistrede brev; flere av disse elevene tar bl. a. noe så spesielt som sveisekurs ved NKS.

Som tidligere nevnt har NKS gjennom mange år hatt kontakt med Danmarks Brevskole, den største av de danske brevskolene. Forbindelsen både med denne og andre danske kvalitetsbrevskoler er blitt ytterligere utbygd i de senere år.

Med Sveriges eldste brevskole, Hermods Korrespondensinstitut i Malmö, grunnlagt i 1889, har NKS hatt vennskapelig kontakt like fra sine unge år. Den hyllest Hermods ble til del ved sitt 30-årsjubileum, viser tydelig at de to eldste brevskoler, hver i sitt land, har opprettholdt et saklig informativt og forstående forhold. Tidligere er nevnt studiet av Robertsforsskolen ved representanter fra NKS. Direktør Gustav Carne hylles også i Norge i forbindelse med sin promosjon til æresdoktor ved Lunds universitet. Noen år etter karakteriseres Hermods som «en stormakt innen Sveriges skolevesen». Vi kan trygt kalle forholdet mellom de to skoler i denne tiden entente cordiale.

Etter freden i 1945 blir forbindeisene hyppigere, visse samarbeidstiltak realiseres, og vi kan — for å fortsette i den politiske terminologi — tale om en allianse. Dette stadfestes ved en høytidelig avtale av 10. mai 1963, undertegnet i Malmö av direktør Gunnar Gaddén på vegne av Hermods Korrespondensinstitut og av direktør Einar Rørstad for Norsk Korrespondanseskole.

Her kan bare avtalens viktigste punkter refereres. Den faller i to hoveddeler: Under Formål erkjenner begge parter at de i de senere år har hatt en stadig bedre kontakt med hverandre, og i en del tilfelle har NKS fått rett til å oversette Hermodskurser til bruk på det norske marked, bl. a. i fjernsynsteknikk, arbeidsfysiologi, osv. mens Hermods på sin side har oversatt til svensk NKS-kurset Arbeidsledelse. Tiden synes å være inne til et mer systematisk samarbeid og i større målestokk enn hittil. Følgende kjensgjerninger aksentuerer nødvendigheten og berettigelsen av en samarbeidsavtale:

På grunn av bl. a. ulikheter i undervisningssystemene i de to land — herunder at man i Sverige kan fremstille seg til tekniker- og ingeniøreksamen som privatist, mens dette f.t. ikke er tilfelle i Norge — eksisterer det et behov for visse tekniske Hermodskurser i Norge. Disse kurser vil gli inn som et naturlig ledd i en utbygging av den tekniske sektor ved NKS.

Med hensyn til hvor omfattende samarbeidet vil bli, synes det naturlig å antyde en øyeblikkelig aksjonslinje og en trinnvis utbygging etter følgende linjer: 1) Øyeblikkelig lansering av Hermodskurser som NKS ikke har, og som det antas å være behov for i Norge — altså kurser som ikke nødvendigvis må inngå i større kurssammensetninger. (All retting foregår i NKS-regi av norske lærere.) 2) Trinnvis lansering av full ingeniørutdannelse (fackingeniör) i kombinasjon NKS-kurser/Hermods-kurser med følgende kurs-kategorier: a) NKS-kurser, stort sett i de elementære fag; b) Hermods-kurser med retting av norske lærere i NKS-regi og eventuelt med norske oppgaver, og c) Hermods-kurser hvor undervisningen foregår hos Hermods.

Under Økonomiske og praktiske spørsmål merkes at avtalen trer i kraft fra det øyeblikk den er undertegnet, og gjelder for ett år om gangen med automatisk fornyelse såfremt ingen av partene har ønsket hel eller delvis revisjon. Oppsigelse av avtalen må skje senest seks måneder før årets slutt. NKS blir Hermods’ representant i Norge med enerett til å lansere på det norske marked de Hermodskurser skolen finner formålstjenlige, fortrinnsvis innen den tekniske sektor. Alle Hermodskurser på det norske marked må på forhånd være godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet etter innstilling av Brevskolerådet, i henhold til vanlig praksis for norske kurser; rådet oppnevner konsulenter, og konsulenthonorarene dekkes som for norske kurser. Hermods har forslagsrett med hensyn til hvilke kurser som bør sendes til godkjenning, men NKS med sitt førstehånds kjennskap til norske forhold har avgjørelsen. Det er regler for prisfastsettelsen, pris for å overta kurser, minimumsopplag, ajourføring av kursene, halvårlig rapportplikt om salget i Norge, etc. De to direktører er skolenes kontaktmenn.

Man har all grunn til å stille store forventninger til dette samarbeidet. Særlig må man tro at NKS’s tekniske avdeling vil gå en betydelig utvidelse i møte. Men selvsagt blir det vanskelig å peke på eksakte resultater i løpet av den korte tid fram til NKS’s 50-årsjubileum. —

Til slutt i dette kapitel vil vi omtale opprettelsen av det europeiske råd for brevskoleundervisning. Om dette forteller direktør Rørstad i en artikkel i april 1963 med titel «Brevskolekontakt over landegrensene.»# Brevskolen 1963/4, s. 3, for øvrig samme nr. der han opplyser om samarbeidsavtalen mellom Hermods og NKS, s. 2.)

Man har i det siste merket en tydelig tendens i retning av bedre kontakt og mer samarbeid mellom europeiske brevskoler. Vi hørte om forbindelsen mellom NKS, Hermods i Malmö og Danmarks Brevskole i København. Høsten 1961 tok generaldirektøren for Leidsche Onderwijsinstellingen i Leiden, I. J. Sloos, initiativet til å skape grobunn for et intimere samarbeid mellom kvalitetsbrevskoler i Europa. De brevskoler han henvendte seg til, svarte positivt, og i løpet av vinteren og våren 1962 foretok Mr. Sloos sammen med sin sønn, direktør Robert Sloos, en rundreise til skolene for nærmere å sondere reaksjonen og drøfte spørsmål i denne forbindelse. I februar besøkte herrene NKS. Det som var drøftet på rundreisen og den positive holdning til saken, førte til at 9 — ni — europeiske brevskoler kom sammen til et forberedende møte i Leiden 25.—26. oktober 1962. På dette møte ble man enige om å iverksette organisasjonen European Council for Education by Correspondence med følgende medlemmer som stiftere (founder members): Danmarks Brevskole, København, Etablissements Pigier, Paris, Hamburger Fern-Lehrinstitut, Hamburg, Hermods Korrespondensinstitut, Malmö, International Correspondence Schools, London, Leidsche Onderwijsinstellingen, Leiden, Nationale Stichting voor Hogere Studien, Brussel, Norsk Korrespondanseskole, Oslo, Scuole Riunite per Corrispondenza, Roma.

En redaksjonskomité, der direktør Rørstad var medlem, ble nedsatt for å gi utkast til statutter for organisasjonen; den møttes i Malmö i november, og forslaget som man hadde arbeidet seg fram til, ble sendt de deltakende skoler til orientering. Det første årsmøte ble holdt i Hamburg 27.—29. mars 1963, der samtlige skoler som hadde møtt i Leiden, var representert. Her vedtok man Statutes and Code of Ethics (skulle trykkes på engelsk, fransk, tysk og italiensk); likeledes at organisasjonen skulle registreres i Brussel, og at hver skole skulle bidra økonomisk med like beløp til dens virksomhet. På grunnlag av årskontingenten ble det stilt opp et årsbudsjett, hvis største enkeltbeløp ble avsatt til en publikasjon som årlig skal drøfte europeiske brevskolespørsmål. Ved valget av Executive Committee for tiden fram til neste årsmøte ble det tatt regionale og språkmessige hensyn forat alle interesser skulle være representert.

Eksekutivkomitéen fikk denne sammensetning: Direktør I. J. Sloos, Leiden (president), rektor Börje Holmberg, Malmö (første visepresident), professor Kurt Landsberg, Hamburg (annen visepresident), direktør H. A. Verbrugge, Brussel (sekretær) og rektor F. R. Andrew, London.

Ved siden av plenumsmøtene hadde også arbeidsgrupper drøftet disse spørsmål: budsjettet, retningslinjer for årboken og for pedagogiske spørsmål, og forholdet til International Council on Correspondence Education (I.C.C.E.), som vesentlig er en amerikansk brevskoleorganisasjon (i denne gruppen deltok rektor Robert Allen fra USA. som gjest). Dette første årsmøte gjorde det klart at organisasjonen for Europa (CEC) skulle gå fram skritt for skritt og ikke sikte på noen forsert ekspansjon. Statuttene åpner adgang også for andre europeiske kvalitetsbrevskoler til å bli medlemmer, etter forslag fra det enkelte lands «founder member» til eksekutivkomitéen.

Direktør Rørstad og undervisningssjef dr. Østlyngen representerte NKS så vel i Leiden som i Hamburg.