NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

Handelsflåtens velferdstjeneste

I forbindelse med sitt 25-årsjubileum i 1939 holdt skolen, hørte vi, en utstilling i Håndverkeren. De mange besøkende var enige om at den med sin høyst anskueliggjørende og vakre montasje var særdeles instruktiv. Dette var viktig nok, siden det overveiende flertall neppe hadde noe begrep om hva brevskoler og brevundervisning egentlig var for noe. Det som i alle utstillingsrommene sikkert fanget den største interesse, var veggen med det store kart der NKS’s brevskoleforbindelser med elever i samtlige verdensdeler og på alle hav var inntegnet Og bevist ved frankert brev fra en elev på vedkommende sted eller skip. Med full rett bar denne montasjen betegnelsen Elever over hele verden. Også en stor globus overtrukket med røde forbindelseslinjer til elever som var spredt over hele kloden, gav et imponerende inntrykk av denne gren av skolens virksomhet.

Under denne kategori var det mange sjøfolk. Dessverre var elevstatistikken på dette tidspunkt ennå for lite spesifisert til at det er mulig å belyse forholdet med tall. Men både direktøren og hans medarbeidere helt fra den tid er enige om at sjømennene på alle hav alt nå utgjorde et ikke ubetydelig antall interesserte og energiske NKS-elever, selv om det bare var en brøk av de store tall som «seilet» fram etter avtalen med Statens Velferdskontor for Handelsflåten (SVH) av 25. mai 1954.

Sjømennenes forhold til NKS etter krigen styrker vårt inntrykk av at deres interesse for brevundervisning må gå tilbake til årene før krigen; ellers kunne den neppe gjøre seg gjeldende i såpass omfang som vi merker etter frigjøringen i 1945. Kanskje kan også krigsårenes mangedobbelte risiko og påkjenning for denne yrkesgruppe — faktisk en krigstjeneste i aller første linje — ha bidradd til å innstille sjøfolkene på å ønske fritiden opptatt med nyttige studier. Derved kunne den enkeltes ofte uhyggelige krigsopplevelser i noen grad fortrenges og gi plass for inntrykk og kunnskap, særinteresser og hobbies som ikke bare utvidet individets personlige verden; men i mange tilfelle betydde slike studier også sjanser for bedre arbeidsvilkår, kanskje avansement, muligens overgang til et yrke i land som angivelig lå bedre til rette for anlegg og særinteresser man først nå ble seg bevisst. Her ble opprettelsen av Statens Velferdskontor for Handelsflåten til uvurderlig hjelp og nytte, til reisning av en sunn standsbevissthet og til en bedre mentalhygienisk regulering av både fritid og arbeidstid, av forholdet til kamerater og til befal, kort sagt til en god ånd og et godt arbeidsmiljø selv om skipet var lang tid i sjøen før man traff andre mennesker og fikk andre og varierte inntrykk.

SVH’s årsberetninger gir et godt bilde av den utvikling som er i gang. Vi finner her så kloke ord om studiearbeidet til sjøs at vi vil gjengi et parti fra «Beretning 1952», da velferdsarbeidet på dette område var kommet inn i fastere baner og kunne oppvise stadig bedre kvalitetsarbeid:

«Det er ikke — som mange synes å tro — havnebyene, men skipet som er sjømannens egentlige miljø. Der har han sin arbeidsplass og sitt «hjem», og der er han henvist til å tilbringe det meste av sin fritid. Det blir derfor det miljøet han finner om bord, som sterkest preger ham og gir hans interesser retning og karakter, også under opphold i havn.

Det er mot denne bakgrunn en må vurdere opplegget til det kulturarbeid som ble satt i gang etter at velferdsvirksomheten ble brakt inn i organiserte former. Hensikten var å bryte monotonien på de lange reisene i sjøen ved å legge forholdene til rette for verdifulle og utviklende fritidssysler.

Det er ennå langt fram før dette målet er nådd, men året 1952 har brakt oss et godt stykke videre. På alle felter kan en spore økt aktivitet. Studievirksomheten er i rask vekst, interessen for bøker og lesning er stadig stigende, hobbyvirksomheten får økt tilslutning, flere og flere skip organiserer underholdningsvirksomheten med lødig program osv. Alt tyder således på at en er på rett vei, og at en nå kan intensivere forsøkene på å berike det miljø som sjømannen daglig ferdes i.

Studiekartoteket for 1952 viser at det i årets løp er startet 216 studieringer med til sammen 1625 deltakere. I tillegg til dette kommer 407 enkeltstuderende, slik at det samlede antall studerende løper opp i 2032.

Sammenlignet med fjoråret betyr dette en økning på vel 50  %. Enda viktigere enn denne rent tallmessige fremgang er det at det samtidig har foregått en sterk indre vekst, som bl. a. har gitt seg utslag i en mer be visst og positiv innstilling til selve studiearbeidet. Mens en tidligere hadde inntrykk av at mange betraktet studiene som et tidsfordriv og derfor ville ha mest mulig gratis, opplever en nå ytterst sjelden at noen tar forbehold om prisen. Tvert om vil de fleste ha materiellet de bestiller, koste hva det koste vil. Enkelte ber endog om flyfrakt, som kan beløpe seg til det mangedobbelte av prisen på selve materiellet.

Det vitner om en voksende forståelse for hvilke muligheter selvstudier gir for kunnskapstilegnelse, personlighetsutvikling og avansement.»

Vi får også en interessant statistikk over fag og antall gruppestuderende og enkeltstuderende i denne beretningen. Den stiller opp følgende statistikk, der tallene i parentes gjelder henholdsvis gruppestuderende og enkeltstuderende.

Språkene topper, som vi ser, listen over fagene. Det er helt naturlig at engelsk er mest søkt, ja dominerende siden kjennskap til dette språk er en «yrkesnødvendighet» og dessuten åpner veien til «byen bak havnen» med kinoer, teatre m. m. og gir forutsetninger for sosial kontakt og et rikere fritidsliv under opphold i land.

«En slik utvidelse av interessefeltet under opphold i havn vil også skape forståelse for andre folks egenart, synspunkter og problemer, og gi verdifulle impulser til den som vil følge med i sin tid. En kan derfor med en viss rett si at for sjømannen er språkstudiene i sine virkninger like almendannende som de rene orienteringsfag. Dessuten vil språkkunnskapene i høy grad øke sjarmen ved sjømannslivet, som nettopp ligger i muligheten for å se og lære på reisene rundt om i verden.»

Denne beretning gjelder situasjonen før SVH og NKS hadde forpliktet seg ved en fast avtale. Samarbeidet var imidlertid i gang og — om enn det foreliggende materiale er meget begrenset, kan vi likevel konstatere en livlig brevskolevirksomhet og en stadig bedre formidling av disse interesser gjennom den offentlige velferdstjeneste.

Vårt materiale tyder på gjensidig tillit mellom SVH og NKS. En mengde opplysninger og ønsker ble formidlet gjennom Velferdskontoret, brosjyrer og kursplaner, innmeldinger og til og med avregning for påbegynte og avsluttede kurser. Fremdeles taler vi om situasjonen før de to parter hadde forpliktet seg ved en fast avtale.

Snart ber «Velferden» om at visse opplysninger blir sendt mannskapet på en bestemt båt, i den og den tid med anløp av bestemt havn. Snart ber en velferdssekretær i en oversjøisk by om at materiell, oppslagsbok m. m. blir sendt sjømannshjemmet på vedkommende sted. Og snart innmelder kontoret sjømann NN til kurs i navigasjon. «Når det gjelder våre institusjoner i utlandet, består det foreløpig visse vanskeligheter m.h.t. korrespondanseundervisning», heter det (3/8 – 1949). Men det tilføyes at spørsmålet «er under utredning». Vi hører også at Nortraships Sjømannsfond yter bidrag til korrespondansekurs for en sjømann i Ytre Rendal (24/4 – 1950). Hvem er det så som melder seg? Det er alle mannskapsgrader om bord i et skip: Lettmatros og matros, motormann og smører, salonggutt, telegrafist og styrmann. Hvilke kurser ? Amatørfotografering er ganske populært. Spansk likeså. Selvfølgelig kjenner mange sin utilstrekkelighet i skolekunnskapene — også de elementære —, så ikke få vil gjennomgå kurs i norsk, skrivning og praktisk regning, aritmetikk og geometri, fysikk og engelsk. Et meget lite antall tar kurs i egentlige sjømannsdisipliner, noen få i navigasjon. Derimot er handelsfag og sammensatte kurser i disse etterspurt, maskinskrivning likeså, endog skissetegning. Studieringer, A- og B-grupper, skal vi senere komme tilbake til. En god veiledning var det da skolen i 1954 sendte ut liste over NKS-kurser som særlig egnet seg for studier til sjøs, for ikke å tale om SVH’s årsberetninger.

Spør man hvilke rederier de båtene tilhører som mannskapene er forhyret med, er det fra de mindre til de store, fra rederier i små kystbyer til de i Oslo, Bergen og Haugesund. Innmeldingene kommer i porsjoner, vanligvis fra 2 til 6, sjelden bare 1.

I januar 1954 ligger skolen i forhandlinger med SVH «om en ny og mer fast ordning for sjømennenes brevundervisning». Disse hadde pågått i lengre tid, i en saklig og god atmosfære; i slutten av mai nådde man fram til den avtale vi har nevnt. Når det på orienteringsmøtet i august s.å. brukes uttrykket «ny» avtale, bør dette tydes dithen at praksis hittil har vært på basis av «gentlemen’s agreement».

Avtalen av 25. mai 1954 (to andre brevskoler var også med) er meget betydningsfull. Den regulerer for første gang i fastere former samarbeidet mellom NKS og sjømennene, såfremt disse melder seg gjennom Velferdskontoret. Tidligere hadde de meldt seg hovedsakelig direkte til skolen, noen gjennom sitt rederi og noen gjennom skipets kaptein eller «gnist». Men etter hvert ble det mer og mer praksis at innmeldingene gikk gjennom SVH, endog som «Rekvisisjon», og likeså avregningene. Fra 1954—55 kom praktisk talt alle brevskoleelevene gjennom «Velferden». Eleven betaler da halv kontantpris pluss dobbelt porto for enkeltkurs så vel som kurssammensetninger. Eleven sender betalingen til SVH, som betaler beløpet videre til NKS ved månedlige avregninger. Når eleven har besvart halvparten av lærebrevene i et enkeltkurs eller en kurssammensetning, sender NKS nota til SVH på 30  % av enkeltkursets eller kurssammensetningens kostende etter kontantpris. Dette beløp blir SVH’s tilskudd til eleven. De resterende 20  % av kontantprisen blir NKS’s rabatt. Av de særlige bestemmelser merker vi oss at første undervisningsmateriell bestående av 2 lærebrev med tilhørende materiell sendes eleven som flytrykksak gjennom SVH for SVH’s regning. Samtidig sender NKS en passende del av de øvrige brevene i kurset eller kurssammensetningen direkte til eleven som vanlig trykksak. I alle lærebrev som ikke krever spesielt materiell, legges det ved luftpostark istedenfor skolens vanlige svarark. Dersom eleven sender oppgavesvar på luftpostark, forplikter skolen seg til å returnere svaret pr. luftpost uten tillegg i porto. Bortkomne forsendelser erstattes av SVH. En del andre punkter av praktisk art har neppe noen interesse utover sikkerheten for de kontraherende parter og — særlig ivrige og energiske elevers tempo i deres svarbrev. Oppsigelse av overenskomsten må varsles innen 3 måneder.

Avtalen karakteriseres som en ordning med mange fordeler for alle parter. Både staten og NKS vil gi rabatt på prisene, slik at sjøfolk får gjennomgå hvilket som helst kurs for halv pris + dobbelt porto. Fordoblingen av portobeløpet er diktert av at det første materiell sendes eleven som flypost, og oppgavesvar gjennom hele kurset sendes som flypost når eleven selv betaler flypostporto for sine brev til skolen.

Et par andre avtaler med SVH er ikke avløsning av overenskomsten av 1954, men utfyller denne og regulerer en del detaljer i den praktiske gjennomføring av samarbeidet. Spesielt kan nevnes avtalen av 1958 med nye regler for rabattberegningen. Heretter betaler sjøfolk 2/3 av kontantpris for enkeltkurs eller kurssammensetninger. Portoen er da medregnet i prisen.

Alt i sitt første nummer for 1955 kan Brevskolen svinge opp med «NKS — Skolen for sjøfolk» og fortelle at året 1954 har vist rekordinnmelding av sjøfolk. Samtidig gis det praktiske råd om Forkurs for styrmannsskoler, da kravene ved opptaking til sjømannsskolens styrmannsavdeling er betydelig skjerpet. Søkere uten realskoleeksamen må gjennomgå et 5 måneders forkurs på en sjømannsskole eller godkjent brevkurs omfattende realskolens pensum i norsk og samfunnslære, engelsk, matematikk, fysikk, geografi, kjemi og fysiologi. Alle må underkaste seg en opp-takingsprøve.

I et intervju# Brevskolen 1956/1, s. 3.) uttaler lederen for kulturavdelingen ved SVH, opplysningskonsulent Reidar Hui at en av de viktigste sider ved velferdsvirksomheten er studiearbeidet, som har fått et betydelig omfang. Mest populære er brevkursene, som nå har slått igjennom for alvor, etter at de første undervisningsbrevene og alle oppgavesvar går som luftpost. Det betyr at en sjømann i fart kan gjennomføre et brevkurs på like kort tid som folk i land. Dette kjenner NKS, sier hr. Hui, da skolen det siste år gjennom SVH til 20. nov. 1955 har fått innmeldt mer enn 1000 sjøfolk fordelt på nærmere 500 skip. Disse har til sammen meldt seg til vel 2500 enkeltkurser. NKS har derfor, sier han, full dekning for sitt slagord: «Skolen for sjøfolk». Det vil sikkert bli skarp konkurranse om de to fritidskassene som skolen har satt opp som premier til de to beste studiebåtene, et tank-skip og en stykkgodsbåt, som prosentvis melder inn det største antall NKS-elever i løpet av året. Så gis et oversyn over stillingen nå en måned før fristen er ute.

Det må imponere at NKS høsten 1955 således stod i kontakt med ca. 500 skip i utenriksfart, dvs. tredjeparten av alle utenriksgående skip i Norges handelsflåte.# Brevskolen 1955/3, s. 14.) På ett skip er ikke mindre enn 38  % av besetningen i gang med skolens kurser. Enda mer imponerende er det at ut på våren alt følgende år er tallet vokst til 700 skip med 1300 sjøfolk innmeldt. De melder seg til. de forskjelligste kurser, men av størst interesse er nå grunnkursene i regning og matematikk, fremmedspråk som engelsk og spansk og — det er kommet sent i gang — de typiske «sjømannsfagene»: Navigasjon, Dieselmotorlære, Kjøleteknikk og Radioteknikk. I en gruppe for seg står de mange som har gått inn for det nye Forkurs for styrmannsskolene, som er godkjent som forberedelse til opptakingsprøven ved de eksamensberettigede sjømannsskolers styrmannsavdeling. En så forbløffende rask oppgang i løpet av et halvår omkring årsskiftet kan bare forklares av et stadig bedre samarbeid med SVH, en langt mer planfast «strategi» overfor handelsflåtens besetninger. Dels er det brosjyrer, dels opplysende artikler i Brevskolen av særlig interesse for sjøfolk; overhodet sendes det ut mange også mindre trykksaker særlig beregnet på denne elevkategori.

Vi må i denne forbindelse også erkjenne virkningene av direktør Mortensens tradisjonelle, vi kan si vel utprøvede og årvåkne premieringssystem når det gjelder opparbeidelsen av nye fagområder og nye elevgrupper og tilfredsstillelsen av nye undervisnings- og utdannelsesbehov. Denne gang er det neppe tvilsomt at et bestemt tiltak av dette slag har bidradd en vesentlig del til et slikt usannsynlig raskt «push». Som vi hørte ble det utskrevet en konkurranse som åpenbart må ha vært en kraftig appell. For å stimulere interessen for nyttige fritidsstudier satte NKS i samarbeid med Statens Velferdskontor for Handelsflåten opp en premie til det tankskipet og den stykkgodsbåten som prosentvis meldte inn flest elever. Resultatet av konkurransen viser at de 3 beste skip i hver klasse ble:

Meddelelsen er ledsaget av foto av «Luksefjell» og av en «fritidskasse» som er premien i hver klasse. Den vil nemlig komme hele mannskapet til gode. Slik fritidskasse er blitt til ved SVH fordi man ønsket å skaffe et best mulig innhold av diverse spill og idrettsutstyr til bruk i fritidssyslene om bord.

Også året etter vant M/T Ross Sea sin klasse; innmeldingsprosenten var da økt til 35.56.

Våren 1957 får vi under overskriften «NKS på alle hav» vite at innmeldingen av sjøfolk i året 1956 var 1500, fordelt på halvparten av den norske handelsflåtens fartøyer, et godt resultat — nøkternt sagt — av samarbeidet mellom «Velferden» og skolen.

I årets siste hefte «slår» Brevskolen «Full fart forover!» Artikkelen gjør kjent at maskinmann-skapene nå får sin sjanse med Forberedelseskurs for 3. maskinisteksamen. Kurset er blitt til i samarbeid med noen av overlærerne ved Oslo Maskinistskole og «sjøsettes» av NKS for at aspirantene kan lese til denne eksamen mens de er i sjøen, og gå i land bare for den korte tid eksamen varer. Skolen kan samtidig meddele at kurset har fått anerkjennelse, ikke minst fordi det for de unge betyr en økonomisk lettelse å slippe å mønstre av mens de går på skole; nå kan de kombinere fartstid med teoretisk utdannelse.

Kurset Navigasjon til kystskippereksamen av 2. klasse er modernisert og utvidet. Det nye kurs «Engelsk for sjøfolk» ved lektor Johan Bjørge er utarbeidet i samarbeid med SVH’s konsulent Hui og bygger på Velferdskontorets begynnerbok «Onboard and ashore» av samme forfatter. Fotografiene er av seilende sjøfolk, og kontorsjef Hersson ved SVH har illustrert kurset med friske tegninger. Et tilleggshefte og et grammatikkhefte letter tilegnelsen av stoffet. Dessuten utsendes «Lydbånd» til kurset. Det er det første lydbåndkurs fra NKS.

I 1958 forteller velferdssjef Haslun# Brevskolen nr. 6, s. 3 og 14.d) om SVH’s omfattende virksomhet, velferdssekretærene rundt om i havnebyene, sjømannshotellene og sjømannsidretten, som med sine kontakter dannet en inngangsport for studie- og opplysningsvirksomheten. Han fremhever som en hovedårsak til suksessen det utmerkede og effektive samarbeid med brevskolene; takket være dette kan det bys sjøfolkene en fagspredning som ellers ikke ville ha vært tenkelig. At dette falt naturlig for NKS, hadde mange grunner; men en av dem var utvilsomt den personlige interesse direktør Mortensen like fra guttedagene har hatt for sjøen og sjømannsstanden. Selv en kyndig og erfaren seiler både i norske, svenske og danske farvann foretok han således et flott tokt sommeren 1958 fra Tromsø til Bergen på «Statsraad Lehmkuhl». Han oppnådde diplom som «skoleskipsgutt» og gav en fornøyelig beretning om ferden og det daglive liv om bor# Brevskolen 1958/5, s. 14 og nr. 6, s. 4 og 12.d.) Overhodet var det på denne tid meget stoff om sjømennene: «Sjømannskirken følger handelsflåten», en samtale med sjømannspresten i Hamburg. Sjømannslære for førstereisgutter utgis nå, forfattet av navigasjonslærer Louis G. Gundersen; kurset skal forberede vordende sjøfolk på de viktigste krav som arbeidet og livet til sjøs stiller, og dekker et stort behov; Reportasje om Risøy ungdomsskole for sjømenn; «Maskinistutdannelse på frivakta», en artikkel som behandler Spesiell maskinlære for maskinistskolens 3. klasse som snart utsendes; NKS’s Forberedelseskurs for 3. maskinisteksamen er dermed fullstendig. Fra nå av kan enhver som fyller kravene til verkstedpraksis, forberede seg til denne eksamen, mens han samtidig skaffer seg fartstid, og ta eksamen som privatist ved en av maskinistskolene. Dette gir åpenbare fordeler; han får ikke noe avbrekk i sine inntekter og ingen store utlegg til opphold i land under skolegangen. Kursforfatteren, overlærer ved Oslo Maskinistskole, maskiningeniør lmsland, redegjør for dette. Neste år utsendes nytt kurs, Radar til sjøs, som dekker navigatørens behov, forfattet av overlærer Helge Helgesen. Nesten hele siste hefte av Brevskolen i 1959 er viet sjøfolkenes interesser. Direktørens leder Hvert skip et skoleskip! er en hyllest til sjøfolks leselyst og til rederne og befalet om bord i de enkelte skip som i stadig større grad viser aktiv interesse for studiearbeidet til sjøs. Det fortelles om Ekkolodd og asdic, aktuelt nytt kurs, av overingeniør Peter Rogne. Det gis et oversyn over kursene ved «NKS – Skolen for sjøfolk». Sjøfolk uttaler seg om undervisningen. En fangstmann forteller om «Selfangst i Vesterisen» med mange fotos. Det foreligger et stort tillegg til kurset i navigasjon, som behandler førstehjelp om bord, redigert av navigasjonskonsulent Per Christiansen. Og opplysningskonsulent Reidar Hui forteller i et fyldig og morsomt intervju om brevundervisningens store muligheter i handelsflåten og om en inspeksjonsreise for å studere særlig uheldige miljøfaktorer om bord i skipene og hvorledes virkningene kan motarbeides. Undersøkelsene foretok han i havnebyer med anløp av norske skip; der han kunne studere forholdene med størst mulig bredde.

SVH’s studiestatistikk for tiden 1952—62 gir et inntrykk av hvor sterkt brevkursene har slått igjennom i studiearbeidet til sjøs. Tallene gjelder antall sjøfolk som er skaffet studiemateriell gjennom SVH.

Statistikken omfatter alle brevskoler. Av de vel 23 000 sjøfolk som i denne perioden har brukt brevkurs som læremiddel, har mer enn 2/3 vært elever ved NKS. Det forteller mer enn mange ord om den innsats skolen har gjort i sjømannssektoren. —

Brevundervisningen i Sjøforsvaret vil drøftes i neste kapitel, som behandler forholdet til Forsvaret og dets sivilopplæring. Heller ikke er brevringene i handelsflåten tatt med her, da også disse kommer under eget kapitel for alle studiekategorier.