Direktør Ernst G. Mortensen fratrer den daglige ledelse — direktør Einar Rørstad overtar
Den 17. sept. 1957 fylte direktør Mortensen 70 år. I den anledning ble han gjenstand for den største oppmerksomhet og en samstemmig hyllest fra norsk presse, landets sentrale skolemyndigheter og landskjente institusjoner, fra tallrike forretningsforbindelser i inn- og utland og fra utallige private venner rundt om i Norge og de nordiske naboland. Tar vi et overblikk over all den anerkjennelse som ble 70-åringen til del, blir vi slått av den personlige tone artiklene har. Det er nesten som han er en kjent og avholdt venn av de enkelte journalister, respektert for sin lange arbeidsdag og imponerende innsats og ikke mindre høyaktet for sin elskverdige og humørfylte personlighet — noe ikke minst pressen har verdsatt de mange ganger i årenes løp de ønsket ham som intervjuobjekt. Han har da også vært beundringsverdig opplagt, smidig og slagferdig når han stod «skolerett» for intervjuere. Hans replikk var to the point, han kunne legge inn en treffende anekdote til belysning av et problem, en god vits lyste opp i en saklig redegjørelse, og fra en velordnet hjerne hentet han fram de mest slående argumenter både av faktisk tyngde og taktisk verdi i en aktuell sak. I enhver situasjon var han alltid seg selv, elskverdig, uhøytidelig, spillende med sin utstrakte viten, sin menneskekunnskap og — sin humor.
Vi skal ikke her gi noen reportasje, ikke engang noen summarisk sådan, om 70-åringen og 70-årsdagen. Men et par ting vil vi nevne. I det nummer av Brevskolen som hyller direktøren, fester vi oss ved hans leder — nå som så ofte før. Den har overskriften Veien til selvstendighet. Det er vanskelig for oss å se det som en tilfeldighet at direktøren har slått ned på en slik tanke. Han er jo selve identifikasjonen av alle dem som har trengt igjennom en målbevisst ungdoms vanskeligheter og hindringer når de ville fram i livet. Han er selv den fullverdige representant for de mange energiske og planfaste folk av ulike aldre som brøytet seg vei i ulende og dårlig siktbarhet, fant veien til selvstendighet og på den seiret over nederlag, og med kraft og sikker orientering var i stand til å gå denne veien videre fram.
Det andre vi vil peke på som hans eget svar på 70-årsdagens appell, var fordoblingen av hans studiefond fra NKS’s 40-årsjubileum så det nå kom opp i kr. 200 000. — Fondets årlige avkastning hittil — kr. 4 500 — har vært delt ut på skolens stiftelsesdag. Stipendiene ble i 1957 delt ut for tredje gang. Søknadene skal hvert år være innsendt innen 31. mai. Fondets styre bestemmer hver gang stipendienes størrelse, og om de skal gis i form av kurser ved NKS eller i form av kontanter til bruk ved annen undervisning, eller til helt spesielle formål etter elevens ønske. Fra 1958 står det etter gaven på 70-årsdagen til rådighet kr. 9 000 pr. år.
Foran det nye skoleår i 1961 orienterer direktøren i et intervju med Brevskolen om stillingen ved NKS. Fremgangen fortsetter. Skolen er i stadig vekst, og det går fremover på alle fronter. NKS byr på stadig flere kurser, og tallet på elevinnmeldinger øker. I løpet av fjoråret ble det rettet over en kvart million oppgavesvar ved skolen. Dens nye økonomiske gymnas starter så de første elever kan gå i gang i oktober med sikte på privatisteksamen.
I det samme nummer meddeles at som assisterende direktør fra 1. august er ansatt cand. philol. Einar Rørstad. Stillingen var kunngjort ledig, og han seiret i konkurransen. Bladet opplyser at det er «en forutsetning at han skal overta direktørstillingen når direktør Ernst G. Mortensen trekker seg tilbake, men tidspunktet for overtagelse av denne stillingen er foreløpig ikke fastsatt».
Rørstads praksis er utelukkende festet til administrative stillinger: 1952— 55 i reiselivsbransjen. 1955—59 generalsekretær i organisasjonen Èn Verden, den norske avdeling av World Association of World Federalists. 1959—61 undervisningsleder, senere rektor ved en brevskole. — Da han gikk av som generalsekretær i organisasjonen En Verden i 1959, ble han valgt som formann i organisasjonens styre, et verv han fremdeles innehar. Han er også medlem av the Executive Committee i World Association of World Federalists. Han har foretatt omfattende reiser i Europa, USA og Asia, har skrevet en rekke kronikker og artikler i dagspressen og holdt mange foredrag og kåserier, bl. a. i Norsk Rikskringkasting. —
Under titelen DirektørskiftevedNKS inneholder Brevskolen i det første nummer i 1962 følgende hilsen fra den fratredende direktør til bladets lesere: «Det er med underlige følelser jeg denne gang griper pennen for å sende nyttårshilsen til «Brevskolen«s lesere. Etter moden overveielse er jeg nemlig kommet til at tiden er inne til å overlate den daglige ledelse av NKS til yngre krefter. Avgjørelsen har ikke vært lett å ta, for blant de mange ting som jeg i årenes løp fikk noe med å gjøre, har skolen alltid vært «hjertebarnet».
Helt siden starten i 1914 — altså for mer enn 47 år siden — har jeg med spenning og forventning og etter hvert med stigende glede og takknemlighet over utviklingen fulgt NKS fra dag til dag. Det kostet slit og våkne nattetimer i den første tiden å kjempe brevskoleidéen fram til anerkjennelse, og ingen kan vel derfor i større grad enn jeg glede meg over den posisjon skolen har oppnådd både i de offentlige myndigheters og i den jevne manns bevissthet.
For meg har kontakten med den enkelte elev vært det avgjørende, for en virksomhet av denne art må nødvendigvis bygge på tillit mellom skole og elev. Heldigvis har jeg utallige bevis på at det personlige moment i undervisningen aldri er blitt borte, og at kontakten stadig har vært levende. Jeg føler derfor stor trang til å takke hver enkelt som i årenes løp har gledet meg med personlige hilsener og vennlige ord. Det gjør alltid godt å merke at en ikke har arbeidet forgjeves.
Den velvilje og tillit som er vist NKS og meg personlig, har jeg all grunn til å tro vil bli overført til min ettermann, direktør Einar Rørstad, og hans stab av fremragende medarbeidere. Jeg vet at ledelsen vil være i de beste hender når direktør Rørstad fra nyttår overtar roret, og jeg ønsker ham lykke til på ferden videre.
Motta mine beste hilsener med ønske om et godt nytt arbeidsår!«
Det var nok med dypt vemod direktørens medarbeidere av alle grader, hans mange venner og ti-tusener av elever utover hele Norges land, i handelsflåten og i Forsvaret leste denne avskjedshilsen. Den er usentimental, men det er ikke vanskelig å høre den undertone av alvor og følelser som dirrer i disse linjer, fornemme karakterstyrken bak den avgjørelse som er truffet, og takknemligheten i hans sinn for det arbeid det har vært ham forunt å bygge opp institusjonen NKS med gjennom 47 år.
I det følgende nummer av Brevskolen følger så den nye direktørs hilsen. Han sier: «Når jeg som hans etterfølger sender dere alle en første hilsen, er det for å si at arbeidet ved NKS vil fortsette i Ernst G. Mortensens ånd. Dette skulle være en garanti — fordi direktør Mortensen i ett og alt og under alle forhold hadde elevenes ve og vel for øye. Hans motto «Eleven i sentrum» vil også være mitt.
Av det team av glimrende medarbeidere som NKS er så heldig å ha, vil derfor enhver anstrengelse bli gjort for å stille våre elever tilfreds. NKS vil ta sikte på å bringe nye, aktuelle kurser og kurssammensetninger og til enhver tid holde skolen á jour med utviklingen.
Myndighetene viser stadig større interesse for brevundervisningen. Et tydelig eksempel på dette er statsstipendordningen for elever i realskole, gymnas og økonomisk gymnas. Og dette er sikkert bare en begynnelse. I samarbeid med våre skolemyndigheter vil NKS på alle felter dra omsorg for elevenes beste.
Tillat meg til slutt en liten personlig bemerkning: For 16 år siden var jeg selv NKS-elev, en fornøyd sådan. Jeg er i dag glad over å være knyttet til denne institusjon og vil gjøre mitt ytterste for NKS og elevene.
La oss derfor sammen si om det året vi har tatt fatt på:
Full fart forover, i Ernst G. Mortensens ånd!«
Dermed gikk NKS inn i et nytt tideverv, mens direktør Mortensen fortsatt innehadde formannsplassen i det manggrente firmas styre.
Ved sin 75-årsdag fikk Ernst G. Mortensen atter stadfestet skolens forhold til den gamle sjef. I nærvær av det samlede personale ble det overrakt ham en kunstnerisk utført adresse# Adressen er tegnet av interiørarkitekt Siverts og utført som en flat kassett i størrelsen 31 x 42 cm. Hovedmaterialet er mahogni. Et rikt intarsiaarbeid i edle treslag dekker kassettens frontside, utført av treskjæreren og intarsiakunstneren Wilh. R. Sjøwall. Den dekorative flaten fremheves sterkt ved en omramning i mørk mahogni. I den mørke rammen er øverst innfelt i klar, lys skrift: Ernst G. Mortensen. Et stilisert Norges-kart er innlagt diagonalt over størstedelen av flaten. Kartet viser alle landets fylker i forskjellige treslag, varierende i farve og struktur. Mot øst og syd ser vi nabolandene. Havet markeres ved et edelt treslags fine farve og bølgeaktige struktur. I havflaten, øverst til venstre, er skolens merke innlagt: mannen med sin flammende fakkel. Til høyre for fakkel-mannen ser vi det talende symbol: måken med brev i nebbet. Fra Oslo går det tynne, lyse strålelinjer utover hele landet og mot det store utland, for å vise skolens utstrakte virkefelt. Båt og fly mangler heller ikke i bildet. I nedre høyre hjørne står skolens nye bygning kraftig mot lys bakgrunn. Frontflatens mahogniomramning danner nederst et bredere parti. I dette er innfelt en sølvplate med følgende inskripsjon: «Brevskolens pionér i Norge, Norsk Korrespondanseskoles grunnlegger». Over sølvplaten, mot lys bunn, står NKS i kraftige mørke bokstaver. Kassetten åpnes ved trykk på en knapp. I begge de innvendige felter ligger pergament innrammet med tynne lister. Øverst i venstre felt står det med kunstnerisk utført skrift i farve: For fremsyn — godvilje — rettsinn — hjertelag bringer vi som har stått og står i Deres skoles tjeneste, vår takk og hyllest til 75-årsdagen, 17. september 1962.Videre følger i sirlig håndskrift de ansattes navn og til slutt: Per R. Mortensen — Carl L. Mortensen — Finn Mortensen — E. Kjell Mortensen..) Talsmannen for personalet uttalte ved overrekkelsen bl. a.:
Vi hyller i respekt og beundring det initiativ en energisk og fremsynt 27-åring tok ved grunnleggelsen av den første brevskolen i Norge. Ikke mindre hyller vi det administrative talent som bygde opp denne skolen, til det som engang ble karakterisert som «et åndelig kraftverk» for land og folk, ja til en mer enn landsomfattende institusjon; viljen og målbevisstheten som overvant motstand og motgang......
Vi takker en lederpersonlighet av uvanlig mål, en administrator med innsikt og klarsyn, med menneskekunnskap og intuitiv psykologisk sans, med fast hånd om roret og stø kurs, med ansvarskjensle og mot. En leder som forstod å samordne sin stadig voksende arbeidsstab; som hadde øye for de latente muligheter hos den enkelte og øre for initiativ og reformtanker hos andre; som var kravstor, men også rede til anerkjennelse; som var streng i sin arbeidsmoral, men også eide smil og humor, oppmuntring og et humørfylt ord under hverdagens press og tempo. En skoleleder som ville skaffe de tusener og atter tusener brevskoleelever den beste undervisning og den beste individuelle behandling. En sjef som ville sine ansattes beste, gode arbeidsvilkår, trivsel og tilfredshet på arbeidsplassen.
Vi samler vår hyllest og takk om de hovedegenskaper som det er pekt på i adressen. De har preget grunnleggeren av Norsk Korrespondanseskole, pionéren Ernst G. Mortensen. De har båret hans livsverk. De har i forholdet til medarbeidere måttet kalle på vår høyaktelse, vår lojalitet, vår hengivenhet!