Fru Anna Mortensens bortgang
En hyllest til hennes minne
Året 1960 ble merket av et svært tap: fru Anna Mortensens brå bortgang. Så aktivt interessert og så medlevende i sin manns livsverk, så personlig kjent med og varmt følende også for skolens store arbeidsstab som hun var — vakte dette tunge budskap oppriktig sorg hos alle i NKS og medfølelse med Direktøren. Året kom til å ligge i slagskyggen fra denne sorg.
Jubileumsboken hedrer hennes minne ved å gjengi Brevskolens hyllest ved budskapet om hennes død.
1885 – 1960
Søndag 24. januar døde plutselig direktør Ernst G. Mortensens hustru, fru Anna Marie Mortensen. Sorgens budskap rammet ikke bare direktøren og hans nærmeste familie, men også den store flokken av personlige venner og firmaets mange medarbeidere blant lærere og funksjonærer.
Skolens første dame er ikke mer. Det var hun i enhver forstand, først fordi hun ble direktørens nærmeste og eneste medarbeider da NKS startet i 1914, og siden gjennom alle år som følge av sin posisjon og sin naturlige evne til å være midtpunkt både i hverdag og fest.
Fru Mortensen var et strålende overskuddsmenneske som skapte glede omkring seg. Hun hadde en vennlig hilsen — og ofte en munter og i høy grad treffende replikk — til alle hun kom i berøring med. Best husker vi henne fra skolens store personalfester, der hun som den fullkomne og sjarmerende vertinne sørget for at alle hadde det hyggelig.
Gjennom sin dyktighet og utholdenhet betydde fru Mortensen mer for NKS enn vi yngre aner — særlig i de første vanskelige årene da brevskoleidéen skulle kjempes igjennom. Hun hadde sin manns tro på saken og støttet ham på enhver måte. Dette har da også direktøren gjentatte ganger gitt uttrykk for. Bl. a. gav han henne en fortjent honnør da han under et intervju i kringkastingen kalte henne «min beste medarbeider nedigjennom tidene».
Vi vet at disse ordene kom fra hjertet, og vi er fullt klar over at de ikke sier for mye. Hun var eneren i direktørens liv, og hun vil for oss alle stå som inspirasjonskilden til et livsverk av dimensjoner.
Vi lyser fred over fru Mortensens minne!