Nye behov og store arbeidsfelter (1955—1960)

Nye former for studiearbeid — brevringer og arbeidsgrupper

I de to foregående kapitler vil vi ha fått sterke inntrykk av brevundervisningens suksess i vår håndelsflåte og i vårt forsvar. Vi kommer så til et tredje arbeidsfelt av betydelig rekkevidde og rike muligheter for å tilfredsstille både samfunnsmessige behov, individuelle ønsker og kollektive verdier. Det er de nye former for studiearbeid: brevringer og arbeidsgrupper. Litt vekslende navn har vært i bruk siden disse arbeidsformer begynte å arbeide seg fram, men etter drøftelser med de ansvarshavende på dette felt av NKS’s svære arbeidsområde er vi blitt stående ved disse betegnelser som saklig og praktisk mest dekkende. For øvrig er det praktisk å gjengi hva brosjyren Kurser for industrien (1958) sier:

«Individuelle studier. Denne studieformen passer i alle kurser og er særlig godt egnet når en ønsker å gi en av de ansatte opplæring for spesielle arbeidsoppgaver, eller når en selv ønsker å skaffe seg videregående kunnskaper på et eller annet område. Studieordningen går i korthet ut på følgende: Straks skolen har mottatt elevens innmelding, får han tilsendt de to første brevene i kurset sammen med svarmateriell og en studierettledning. Når han har satt seg nøye inn i stoffet, svarer han på oppgavene som avslutter brevet, og sender oppgavesvaret til retting ved skolen. Så snart faglæreren har rettet oppgavene, blir de sendt tilbake til eleven sammen med nytt undervisningsbrev i kurset.

Fra bedriftens side blir det altså ikke krevd noe «apparat» for å sette denne opplæringen i gang. Alt det som trengs for undervisningen, blir tilsendt fra skolen, og når kurset er slutt, får eleven vitnemål og som regel et nytt sett undervisningsbrev innbundet som bok.

Det er eleven selv som bestemmer tempoet. Ved det utvikler han evnen til å legge en plan og arbeide selvstendig. Resultatene gir holdepunkter når en skal dømme om vedkommende er egnet for forfremmelse eller ikke.

Gruppestudier. Når en personalgruppe helt eller delvis har felles interesser, er det naturlig at studiene skjer i grupper. Ved at deltakerne diskuterer emnet får de spørsmålene belyst fra mange sider, og de får hjelp og oppmuntring i arbeidet ved samvær med kamerater som er interessert i de samme problemer.

En studiering har til vanlig fra 5 til 12 deltakere, og dersom bedriften ikke har en egen undervisningsleder som administrerer brevundervisningen, velges en av deltakerne som gruppeleder og blir gruppens tillitsmann overfor skolen.

Ved NKS kan en velge mellom to former for gruppestudier:

  1. Arbeidsgruppe. En arbeidsgruppe driver en kombinasjon av individuelle studier og gruppestudier. Alle deltakerne får ett sett hver av undervisningsbrevene, og når stoffet er drøftet i gruppen, sender deltakerne sine individuelle svar på oppgavene (samlet) gjennom gruppelederen til skolen for retting. Arbeidsgruppestudiene blir særlig verdifulle når en dyktig fagmann innen bedriften leder eller fører tilsyn med gruppen.

  2. Brevring. Også i en brevring får deltakerne tilsendt ett sett hver av undervisningsbrevene, og arbeidet fordeler seg mellom individuelle studier hjemme og sammenkomster med de andre gruppedeltakerne for felles drøfting av problemene. Men når stoffet i et brev er gjennomgått, sendes ett felles oppgavesvar til retting ved skolen. Brevringstudiene faller svært rimelige, bl. a. fordi staten etter fullføringen yter tilskudd på hele 50 prosent av kursavgiften, begrenset oppover til kr. 10,— pr. deltaker.»

I 1945 ble det sluttet en avtale mellom Norsk Arbeidsgiverforening og Arbeidernes faglige Landsorganisasjon om oppretting av såkalte produksjonsutvalg i alle større industri- og håndverksbedrifter. For å sette de ansatte i stand til best mulig å fylle sin oppgave i de nye utvalgene ble det — etter initiativ fra daværende overlærer Arthur Holmesland — i februar 1946 inngått en avtale mellom Arbeidernes Opplysningsforbund og NKS om gruppestudier i aktuelle kurser, først og fremst Drifts- og yrkesøkonomi. Dette betegner brevringmetodens etablering i Norge etter frigjøringen, og samarbeidet mellom AOF og NKS kan avgjort betegnes som en suksess. I løpet av vel ett år fikk skolen innmelding fra ca. 190 brevringer med over 1800 deltakere.

Brevringmetoden viste seg snart å passe for en rekke NKS-kurser. Det første vi hører om i bladet Brevskolen, er utdrag av et brev fra en studiesirkel i Elverum. «Kanskje gruppens gode erfaringer,» sier bladet, «kan gi andre lyst til å gå i gang med studier i vinter». Vi gjengir brevet: «Undertegnede har vært elev av Deres skole siden høsten 1942. Da jeg før jul 1946 anbefalte de kommunale funksjonærer å ta kurset «Kommunalkunnskap», så gjorde jeg dette fordi jeg vissteforhånd — av egen erfaring — at jeg trygt kunne anbefale det.

Og så gikk vi i gang med 12 elever og med undertegnede som studieleder. Elevsammensetningen var særdeles gunstig, f. eks. deltok 1 herredskasserer, 2 skatteoppkrevere, 1 ordfører, 1 kassererske ved Elektrisitetsverket — for å nevne noen. Dette var gamle, drevne kommunefolk, men likevel vil ingen nå etterpå ha unnvært kurset.

Kurset egner seg ypperlig akkurat for studieringer, især når deltakerne består av folk som steller med kommunale saker og ting.

Det viste seg snart at enhver hadde et eller annet å lære bort til de andre. Vi diskuterte sakene på en helt kameratslig måte og kom alltid til en heldig konklusjon. Vi utarbeidet i fellesskap svaret på oppgavene, og jeg tror jeg tør si at vår lærer stort sett var fornøyd med oss og vårt arbeid.

Herr fylkesmann Nordangers kurs «Kommunalkunnskap» er et ypperlig kurs, og bør tas av alle som har med kommunalt styre og stell å gjøre. Jeg er fristet til å si at det burde være obligatorisk for alle herredsstyremedlemmer, så vel gamle travere som nye og uerfarne.

Elverum, den 17. februar 1948.

K. Indsetviken

Kommunerevisor.»

Det følgende år gir bladet praktisk veiledning til dem som i henhold til de nye reglene fra høsten 1949 for statsstøtte til studiegrupper får undervisning gjennom brevskoler, og oppfordrer folk til å gå inn for interessante og rimelige gruppestudier ved NKS i løpet av vinteren. «Stønaden gjelder bare såkalte B-grupper, som sender inn ett felles oppgavesvar til hvert brev.» Det heter videre:

«Når staten vil gi støtte til gruppestudier, er det fordi den finner slike studier særlig verdifulle. Vi er enig i dette og vil oppmuntre flest mulig til å gjøre bruk av dette tilbudet.

Studiegrupper som er tilsluttet en organisasjon som er representert i Samnemndaforstudiearbeid, f. eks. Arbeidernes Opplysningsforbund, Bygdefolkets Opplysningsnemnd, Noregs Ungdomslag eller Norges Husmorforbund, sender ikke søknad til Kontoret for kunst og kulturarbeid, men til vedkommende organisasjon.» Artikkelen er ledsaget av foto av en gruppe (av Skiens Arbeidslederforening, avd. 24 av Norges Arbeidslederforbund) som studerer NKS-kurset Arbeidsledelse og personalforvaltning. Det gir et tilforlatelig inntrykk av interesserthet og saklighet hos gruppens ti medlemmer, av dem én som leder. Vi har videre en artikkel «Skolen for de norske hjem» av NKS-husmorskolens leder, cand. mag. fru Ingeborg Lyche. Hun sier bl. a.:

«Vi har tydelig inntrykk av at vi med denne avdelingen har møtt et behov hos norske kvinner. Det er for øvrig heller ikke så rart. Husmødrene er den yrkesgruppen som har vanskeligst for å ordne seg slik at de kan gå på en vanlig skole. Ungdom kan oppta lån til sin skolegang, eller bo hjemme hos sine foreldre og få hjelp av dem. Mennene kan gå på en kveldsskole ved siden av arbeidet eller ordne seg med permisjon for å komme på et kurs. Men permisjon fra husarbeidet? Hvem kan ta permisjon fra barn og daglig husstell? For svært mange kvinner blir da den eneste brukbare løsning å bli elev ved skolen som er uavhengig av tid og sted, skolen som kommer hjem i stua når en har en ledig stund til lesing, skolen som gir kontakt og impulser gjennom brev — NKS.

Våre elever er i alle aldre, fra 14 år og til over 60. Vi kan forresten røpe at den aller yngste nettopp har fylt 13. Vi gjorde et unntak for henne fra vår vanlige regel om en aldersgrense på 14 år. Hun hadde gått ut folkeskolen og hjelper nå sine foreldre hjemme på gården. Hun er for ung til å reise hjemmefra for å gå på skole, men et kurs i kjøkkenstell og matlaging vil hun alltid få bruk for, hva hun så senere kommer til å velge som arbeid. — Storparten av elevene i denne avdelingen er ellers husmødre mellom 30 og 50, interesserte, våkne kvinner som har leselyst og lærelyst.» Skolen omfatter disse kurser: Husstell og hjeminnredning, Kjøkkenstell og matlaging, Kostlære, Husholdningsøkonomi og -regnskap, Søm av enkle dameklær, Søm av barnetøy, Barnepleie og spebarnstell, Barneoppdragelse, Sykepleie og førstehjelp.»

I september 1955 opplyses at samarbeidet med diverse studieorganisasjoner og med Samnemnda for studiearbeid stadig tar seg opp. Studiesesongen 1954—55 er den beste hittil med 352 brevringer og 2805 deltakere. På denne sektor er det fortsatt fast samarbeid med Bondepartiets, Høyres og Venstres opplysningsorganisasjoner og god kontakt med Norges Husmorforbund, Noregs Ungdomslag, Landslaget for norske jordbruksklubber og Norsk Kristelig Studieråd.

Som en illustrasjon til hvorledes brevringer slo an, kan vi vise til en morsom reportasje «En original brevring. Energiske karer ved Kysthospitalet i Tromsø».# Brevskolen 1953/2, s. 5) Brev fra takknemlige elever har NKS fått en strøm av i mange år, også fra brevringer. Men her kom for første gang brev fra en brevring på 6 deltakere som alle var sengeliggende. Gruppelederen skriver:

«Når vi nå sender inn svarene på siste brevet i Kommunalkunnskap, føler vi trang til å takke skolen for grei og god undervisning og godt samarbeid gjennom kurset.

Foruten en mengde opplysninger om kommunal forvaltning har dette kurset gitt oss interesse for og lyst til å trenge dypere inn i kjennskapet til kommunalt styre og stell. Disse spørsmål angår oss alle, og enhver samfunnsborger burde være interessert i hvordan kommunalforvaltningen fungerer.

Vi tror at brevring-metoden er den ideelle form i et slikt emne. I en brevring får en rik anledning til å utveksle synspunkter og meninger om de spørsmål som behandles. Gjennom dette lærer en seg til å vurdere et spørsmål på bredt grunnlag, samtidig som en får øvelse i å respektere andres meninger. Svært viktig er det også at en gjennom dette utvider kameratskapet og lærer hverandre nærmere å kjenne.

Vi har hatt stor nytte av kurset og takker for oss for denne gang!«

Denne historie har åpenbart virket inspirerende, for to år senere# Brevskolen 1955/2, s. 8.) får skolen brev fra en lignende ring på 6 sengeliggende deltakere på samme sykehus med foto av alle tilfredse deltakere.

En brevring i Bergen valgte engelsk som studieemne og gjennomgikk i tur og orden Engelsk I, II og III. Tusenvis av slike studiegrupper land og strand rundt har funnet at brevringen er den ideelle studieform i svært mange emner. En lang rekke NKS-kurser er lagt spesielt til rette for brevringer.

En annen illustrasjon i ord og tall viser litt av dimensjonene i denne suksess. Samtidig får vi et øyeblikksbilde av den raske administrative reaksjon som ved praktiske tiltak driver suksessen videre fram. Et utsnitt av direktørens redegjørelse i januar 1957 forteller:

«I høst trykket vi en utgave (første fra 1953) av vår brosjyre «Brevringstudier». Opplaget ble satt til 9000, men dette ble faktisk revet vekk så fort at vi måtte få nytt opplag. I alt ble det i høst sendt ut 14 000 ex., og nå foreligger brosjyren nok en gang i ny utgave og med enkelte forandringer i teksten. Brosjyren «Brevringstudier» sendes vesentlig ut til organisasjoner til utdeling, men selvfølgelig også til private som ønsker å danne studieringer. Vi har også sendt ut en annen brosjyre «NKS Hjemmenes skole» gjennom Norges Husmorforbunds distriktsstudieledere til samtlige husmorlag i landet. Dessuten ble et større antall brosjyrer sendt til Norges Bondekvinnelag. Opplag 10 000, hvorav utsendt 5 500.»

Administrasjonen av brevringstudier gir overhodet høyst representative eksempler på det utenforstående kaller reklame. I virkeligheten er dette en opplysningsvirksomhet av stor verdi for enhver som går med tanker om å ta brevundervisning. Det kan være for å støtte opp om sine vilkår i den stilling man er; det kan bety avansement eller sjanse til å kvalifisere seg for et nytt arbeidsområde; eller man vil innhente en viss almendannelse eller rent forberedende elementær yrkesutdannelse med sikte på videregående studier og praksis innenfor en bestemt yrkessektor. Vel å merke må «reklame»-materiellet være nøkternt, saklig og strengt vederheftig om dette skal karakteriseres som opplysningsarbeid til gagn for en meget stor del av befolkningen, nemlig alle som mener de ikke har lært nok hittil. Skole- og utdannelsesmulighetene over store strøk av vårt land var altfor få; det var økonomisk altfor vanskelig å nå skolene fordi vedkommende måtte bo borte fra hjemmet og kanskje oppgi det lønnede arbeid han hadde på hjemstedet. Og var man kommet opp i årene, kanskje hadde familie og dermed var avhengig av selv den beskjedneste arbeidsinntekt — ja, så våget nettopp de som mest brente etter å skaffe seg mer kunnskap enn de hittil hadde måttet greie seg med, og som var mest ansvarsbevisste, ikke spranget ut i lån for å gå skoler eller spesialkurser for sitt særlige utdannelsesformål. Altså måtte brevundervisning være veien.

Alle må erkjenne at i dag er situasjonen totalt endret for norsk ungdom. Skolevesenet har etter krigen tatt jettesteg for å skaffe flest og best dannelses- og utdannelsesmuligheter til de unge i hvilke distrikter og landsstrøk de enn måtte bo. Med vårt lands enorme utstrekning og spredt fordelte bosetning er det imidlertid urealistisk å regne med å nå fram tu mer enn en brøkdel av befolkningen. Følgelig kommer en nå godt utbygd stipendordning den enkelte til hjelp. Allikevel blir det av den alt voksne befolkning et langt fra lite tall hvis store, og vi kan nesten si ubegrensede sjanse er brevundervisning. At for disse NKS’s brosjyrer av nesten alle slag, skoleplaner for enkeltkurser og for sammensatte kurser i de ulike fagfelt og skoleområder, har betydd en avgjørende veiledningstjeneste er innlysende og kan vanskelig overvurderes. Dette ser vi ikke minst overbevisende eksempler på innenfor kategorien brevringstudier. Disse startet i 1945 med 7 ringer og 32 deltakere; NKS var også på dette område først.

Fra 1953 sendte skolen ut en brosjyre forsynt med fotografi av en brevring med den treffende titel: Ser det ikke trivelig ut? Brevringen forener hygge og nytte og passer for alle aldre. — Her forklares først og fremst hva en brevring er — «en studieform i pakt med vår tid» — og hvilke behov den tilfredsstiller. To aktuelle kurser: Studielederen og Møteledelse og taleteknikk kommenteres, før brosjyren gir svar på spørsmålet om «Hva skal ringen studere?» Ikke mindre enn 44 kurser er svaret, og disse er kort omtalt; i heftet for 1955 er det blitt 55 kurser i alt. Likeledes gir det svar på spørsmålet «Hvordan studerer en brevring?» Videre redegjøres det for statsstønad til brevringer, hvordan innmelding foregår Og det følger prisliste for mer enn 50 kurser som anses særlig godt egnet.

I melding for skoleåret 1955—56 til Kontoret for kunst og kulturarbeid er av 353 ringer 153 fra organisasjoner knyttet til Samnemnda for studiearbeid, resten såkalte «frie» ringer. Overlegent størst antall ringer kom dette år fra Norges Husmorforbund; dernest kom Bygdefolkets Opplysningsnemnd og Høires Opplysningsorganisasjon.

Alt fra 1956 kom en instruktiv liten bok i ny utgave, «Studielederen. Håndbok for ledere av studieringer.» Den ble sendt gratis til ledere av alle brevringer ved NKS og er grunnbok for brevkurset Studielederen.

Hvilke kurser er de mest søkte og dermed mest populære hos brevringene? Dette spørsmål kan det for årene 1951—63 gis eksakte svar på.

Som en overlegen nr. 1 står Møteledelse og taleteknikk (lansert i 1952) med 1179 ringer. De neste to er Dagliglivets psykologi (1954—55) og Kommunen og vi (Kommunalkunnskap alt i 1947, den nye titel kom i 1958), henholdsvis med 898 og 447 ringer. Interessen for det aktuelle bekreftes ved at Vår nye skoleordning for de tre år 1961—63 søkes av 395 ringer; og et så høyst dagsaktuelt kurs og av så temporær karakter som Fellesmarkedet ble i studiesesongen 1962—63 valgt av 161 ringer. Et personlig behov for å lære engelsk merkes også i forbindelse med denne studieform og når for det første av de 3 moderne grunnkurser langt fram i rekken (nr. 5), fulgt hakk i hæl av Vi innreder hjemmet, selvfølgelig et meget søkt kurs for tallrike unge menneskers behov for å planlegge sitt hjem best mulig. Utpregede hobbykurs som Amatørfotografering, Førstehjelp og Kart og kompass står langt fremme (268, 189 og 204). Motorlære — grunnlag og Bilkurs for førerprøven tilfredsstiller tidstypiske behov. Av litteraturkursene har Sigrid Undsets Kristin-trilogi slått særlig godt an. Pedagogisk psykologi, som vi husker ble startet under krigen og ble en fulltreffer for lærerstanden, står langt fremme, Arbeidsledelse likeledes. Som det ses holder vi heller ikke her grensene for dette hovedkapitel strikte, men følger beretningen om de nye former for studiearbeid utover 1960-året for å være vitne til suksessen med brevringer helt fram til 50-årsjubileet.

Ser vi på statistikken for brevringer og deltakere i dem, viser den praktisk talt uopphørlig progresjon. Annerledes stiller forholdet seg med de såkalte arbeidsgrupper; her er det hyppige svingninger.