NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

Elevtilgangen. Samarbeid med offentlige og kommunale institusjoner og private bedrifter

Det vil være nyttig med noen kommentarer til de statistiske oppgaver over nyinnmeldte elever og elevmassens bevegelighet under okkupasjonen og under nedgangen fra okkupasjonskonjunkturen til tallene igjen gikk oppover.

Først noen ord om nedgangen i elevinnmeldinger til NKS fra krigens opphør og videre utover. Dessverre var skolens statistikk ikke så detaljert som ønskelig kunne være; derfor blir tolkningen noe usikker og bør tas med forbehold. Mest rammer dette selve fredsåret. Således kan man i dag ikke skille krigsmånedene ut fra overgangen «til fredsfot» i de første maidagene; og vår påstand om okkupasjonskonjunktur som vi har fått stadfestet gang på gang, kommer for 1945-årets vedkommende i et litt blafrende lys. Utvilsomt har en stor del av befolkningen ved nyttår begynt å trekke på freden eller alternativt regnet med harde kamper om og i «Festung Norwegen». Følgelig undrer det ikke at elevinnmeldingene synker fra 50 158 i 1944 til 40 247 i 1945. Det bærer videre utfor — til 23 528 i 1946 — og hvert år videre ned til vi når lavstanden 16 381 i 1951. Vi erindrer at vi regnet sammen årsinnmeldingene i 5-årsperioder. For tiden 1945—49 ble tallene 118 691 mot foregående periode 172 667.

Det er nødvendig å holde seg for øye at elevtallet ved NKS under krigen må karakteriseres som unormalt høyt, også om vi regner med mengden av nye brevskoler, — disse hadde et relativt beskjedent elevtall. Atskillige av elevene ville under vanlige forhold ikke ha meldt seg som NKS-elever; mange ble da også «lik i lasten». Vi bør heller ikke se bort fra at innmelding til større kursgrupper for enkelte elever uten tvil var en form for pengeplassering; slik forholdene var under krigen, virker ikke dette urealistisk.

Hva angår nedgangen 1945—51 er det riktig først å peke på følgende momenter:

1. Omstillingsproblemer i forbindelse med overgang fra krig til fred, generelle sådanne og ikke minst individuelle.

2. Praktiske problemer opptok de unge, mens skolegang kom i annen rekke; det var husbygging, ny jobb, kjøp av utstyr etc.

3. Nye underholdningsmuligheter — rettere sagt gamle for så vidt som radio bare hadde vært tilgjengelig ad illegal vei, og film var ensrettet og gjennomsensurert og lite tiltrekkende.

4. Økt kursvirksomhet kunne nå utfolde seg både i de tallrike og mannsterke organisasjonene og på bred front i Studentenes friundervisning i Oslo-området.

5. «Full sysselsetting» var praktisk talt en realitet, iallfall ut på sommeren 1945 da man omsider var ferdig med festingen for freden og friheten.

6. Den rådende pengerikelighet går tilbake ved at mulighetene for pengeforbruk utvides.

7. Det offentlige skolevesen kommer under rask utbygging.

8. Starten av Folkets Brevskole i 1946 og salget av NKS’s landbruksavdeling til Landbrukets Brevskole i 1947. Denne transaksjon hang sammen med at Nils Brandt, lederen av Landbruksavdelingen ved NKS, sluttet 1/1 – 1947 for å overta som leder av den nyopprettede Landbrukets Brevskole. Initiativet til denne skolen var blitt tatt av Landbrukets Sentralforbund. Landbrukskandidat Nils Brandt fratrådte etter vennskapelig overenskomst, og det ble sett som en naturlig utvikling da Landbrukets Brevskole overtok NKS’s landbruksavdeling. Fra første stund fikk således NKS et godt kollegialt samarbeid med Landbrukets Brevskole.

Tilbake til vår drøftelse av elevtilgangen. Befolkningstilveksten fra 1930-årene gav sjanser for ny oppgang selv om den for brevskolene ville slå ut først i en senere periode enn den vi her er nådd fram til. Norges folkemengde steg fra 2 937 408 i 1938 til 2 953 028 i 1940; videre fra 3 042 754 i 1944 til 3 074 538 i 1945 og 3 123 338 i 1946. Mange av brevskolene fra krigens år forsvant, særlig etter at det ble kjent at det ville komme en lov om brevskoler med bestemte krav til undervisningen og statlig kontroll med brevkursenes kvalitet og kursforfatternes kvalifikasjoner. Løftet i de politiske partiers fellesprogram om en storstilet utbygging av landets samlede skoleverk var betydningsfullt nok, men kunne ikke realiseres før etter grundige utredninger og med gode finansielle ressurser i stat og kommuner. Mulighetene lå derfor til rette for brevskolers fortsatte samfunnstjeneste ved å komplettere det bestående skolevesen og hjelpe distrikter som først i en fjern fremtid håpet å tilfredsstille sin ungdom og andre fritidsstuderende med videregående utdannelse på hjemstedet.

Imidlertid tør, som sagt, en noe fyldigere kommentar være på sin plass. Vi bygger vesentlig på det materiale som fra januar 1947 ligger til grunn for direktørens og kontorsjefens redegjørelser og kommentar på de halvårlige orienteringsmøter.

Visse forhold er iøynefallende fra år til år. Vi vil forsøke å trekke noen hovedlinjer i den ganske alvorlige «nedstigning» fra okkupasjonsårenes konjunktur til fredssamfunnet har skapt mer normal rekrutteringsmessig og økonomisk basis for NKS’s virksomhet.

Rekvisisjon av skoleplaner har alltid vært en viss indikator for elevinnmeldingene; av de siste er det en ikke liten prosent tidligere elever, således 22  % i 1945 og 19  % i 1946. For dette året var det 7 680 uteksaminerte elever i 11 518 kurser. Arbeidernes Opplysningsforbund hadde i 1946 i drifts- og yrkesøkonomi 177 grupper med 1440 deltakere, og i bedriftsorganisasjon 7 — 44. Totalen for innmeldte regnes for et pent resultat og ligger noe over det man hadde regnet med som etterkrigsbasis; men skolen regner med ytterligere tilbakegang samtidig som lønninger og omkostninger har en stadig stigende tendens. Svikten fortsetter over hele linjen i 1947, planforespørsler med 18  %, elevinnmeldinger 21,8  %, kursinnmeldinger 26,5  % og uteksaminerte elever 12,6  % (her er det forholdsvis liten svikt fordi mange elever som begynte under krigen, nå avslutter sine kurser). Svikten i tallet på uteksaminerte elever tyder neste år på at hovedparten av elever som meldte seg under krigen, nå er ferdige. Elevtallet på engelsklinjen øker på bekostning særlig av latinlinjen. Fremdeles er mannlige elever i stort flertall, 85  %. Hovedmengden av de kvinnelige elevene er i alderen 16—20 år, mens de fleste mannlige er 21—25 år. —

I sammenheng med denne drøftelsen av elevmassens bevegelighet er en undersøkelse av elevenes fordeling på by og land sett i forhold til befolkningens størrelse av betydelig interesse. Den ble foretatt av NKS i 1947. Det forbauser at 10,4 ‰ av bybefolkningen og bare 6,4 ‰ av landbefolkningen ble elever ved NKS i 1946. I absolutte tall står Oslo først, fulgt av Akershus; lavest når Aust-Agder. Sammenliknet med fylkenes befolkning leder Troms med 10,9 ‰, fulgt av Finnmark med 10,8 ‰ og Oslo og Buskerud med 8,5 ‰; lavest ligger Rogaland med 6,3 ‰.

Disse tall virker høyst overraskende på de fleste lesere og gir stoff til mange refleksjoner i forbindelse med landsdelenes skoletetthet og utdannelsesmuligheter for befolkningen, noe vi ikke kan begi oss inn på i vår fremstilling av NKS’s historie. Men tallene torpederer den vanlige forestilling om NKS som i særlig grad skolen for bygdene. Nei, den er i minst like høy grad skolen for hovedstaden, tross de mange skoler der. Vi må tilbake til den bedømmelse av situasjonen etter freden som gir holdepunkter for når nedgangen fra okkupasjonstiden kan antas å slutte og en eventuell oppgang trolig vil ta til. Lett er det imidlertid ikke å finne noenlunde holdbare støttemomenter for en besvarelse av disse to spørsmål. Både dagens syn og de faktiske forhold er meget labile i denne første fredstiden. Meget blir svingende stemninger, hvor nøktern man enn forsøker å være. Ett år tror man at svikten blir mindre, for neste år å måtte konstatere at året (1949) var en skuffelse, med en svikt i innmeldinger på 14  %; optimismen hadde vært forhastet. Et annet år viser en viss stabilisering praktisk talt på alle områder; i 1948 kunne driften bæres av de løpende inntekter, så tilbakeslaget etter krigen syntes å være ridd av. Men ikke før i 1950 viser statistikken — for første gang siden 1944 — høyere tall for planforespørsler og elevinnmeldinger enn året før. Likevel ble 1951 bunnåret for elevinnmeldinger. Fra det følgende år går tallet oppover; fra 16 381 til 17 271. I januar 1953 gir direktøren uttrykk for at det er grunn til å være tilfreds med året som gikk.

En vesentlig grunn til at NKS var kommet noe sent i gang igjen etter den naturlige reaksjon ved frigjøringen, var de manglende muligheter for annonsering. En hård papirrasjonering var i kraft for en rekke annonseorganers vedkommende, og det var først med friere forhold her, i begynnelsen av 1950-årene, at det var mulig å arbeide systematisk med elevakkvisisjonen.

Imidlertid hadde tiden fra frigjøringen vært alt annet enn lette år. Det hadde heller ikke ledelsen lagt skjul på, ut fra det store ansvar den satt med, ikke minst overfor den store arbeidsstab. Redegjørelsene på orienteringsmøtene for de første etterkrigsår bærer tydelig preg av dette. Behovet for en rasjonalisering var påtrengende. Spesielt var det nødvendig å bringe personalstaben i den pedagogiske sektor i overensstemmelse med den reduserte arbeidsmengde. Dette ble ordnet ved at Norsk Lektorlag satte opp en ansiennitetsliste, og nødvendige oppsigelser ble foretatt i henhold til denne.

1947 kan karakteriseres som saneringsåret i etterkrigstiden. Administrasjonen og lærerstaben er nå kommet på et nivå som svarer til elevsøkningen, og rasjonaliseringen har brakt utgiftene ned, ikke minst ved flytningen til Arbiensgt. 7, der alle avdelinger er kommet under ett tak.

Personalet ble i forbindelse med de halvårlige orienteringsmøter holdt å jour med utviklingen, og til ytterligere utdypning av problemene gav kontorsjef Carl L. Mortensen i januar 1949 sine generelle synspunkter på brevskolers økonomiske problemer. Fremstillingen bygde bl. a. på studier av forholdene ved de skandinaviske brevskoler og inneholdt også et historisk tilbakeblikk på NKS under en økonomisk synsvinkel. Grunnen til at NKS i sin tid kunne komme i gang så å si uten startkapital, var at den dekket et tilstedeværende behov, og at krigen 1914—18, som man først fryktet skulle hindre eller velte direktør Mortensens pionértiltak, isteden skapte en konjunktur som avgjort hjalp skolen i vei og var sterkt medvirkende til den økonomiske vekst i de første 10 årene.

Neste tiårsperiode (1924—34) satte skolen i en vanskelig situasjon ved at konjunkturen snudde. Forpliktelsene overfor elevene var der, men ved at administrasjonen var elastisk kunne man berge seg igjennom den økonomiske krisen. Målbevisst ble det annonsert meget sterkt for derigjennom å motarbeide virkningene av konjunktursituasjonen. Også i Sverige og Danmark hadde brevskolene store vanskeligheter på denne tid. Gjennom neste tiårsperiode (1934—44) viser utviklingen en vedvarende stigning hvert år, bortsett fra et lite tilbakeslag i 1939 på grunn av krigsutbruddet. I denne perioden slo brevundervisningen helt igjennom og mer enn 5 doblet sitt elevtall. For perioden 1935—39 var tallet på innmeldinger gjennomsnittlig 10 000 pr. år og for 1940—44 43 000 pr. år. I denne tiårsperioden ble samtlige NKS-kurser revidert og fornyet og fagkretsen 4-doblet.

Perioden 1944—54 representerer en bratt synkende kurve med 1951 som bunnår.

Det fremgikk med all ønskelig tydelighet av kontorsjefens redegjørelse i januar 1949 at de økonomiske vanskelighetene for NKS var store. Den sanering som var gjort, hadde vært uomgjengelig nødvendig, og på det tidspunkt hadde man heller ingen oversikt over når utviklingen ville snu. «Saneringsproblemet er ikke løst, og rasjonaliseringen må gå videre», sa kontorsjefen.

Disse alvorsord må ikke forlede oss til å tro at det hos ledelsen i NKS rådet svartsyn eller noen nederlagsstemning. Tvertom. Det var alvor på grunn av situasjonens usikkerhet; men troen på brevundervisningens fremtid og store samfunnsoppgaver nettopp i vårt land var ikke blitt mindre. Det er denne positive innstilling som behersker administrasjonen, initiativet er like årvåkent som tidligere, nye idéer slår ut i nye kurser, og levedyktige gamle kurser blir revidert og ajourført, og skolen går fram på nye samarbeidslinjer for å tilfredsstille nye eller videre samfunnsbehov.

I spissen for vårt raske oversyn stiller vi to arbeider med stor suksess og popularitet. Yrkesrettledningen «Hva skal jeg bli ?» var den ene suksess. Den hadde en forløper i det vesle heftet Veiledning i valg av livsstilling fra 1929, som kom i 8 utgaver i alt, den siste i 1943. I februar 1945 kom så den første egentlige yrkeshåndbok: Hva skal jeg bli?, redigert av lektor Hroar Vartdal. Den 10. utgaven av denne er ajourført til våren 1960 og kom ut om høsten s. å. Den annen suksess var etter 3½ års arbeid med lektor J. Faaland som redaktør og 65 fageksperter som medarbeidere NKS Oppslagsbok, ferdig i 1946. Med sine 25 000 oppslagsord og 500 karter (supplement ajourført til mai—juni 1953), ble den til stor støtte for NKS-elever — og deres hjem, kan vi trygt føye til. Brevskoleelever kan jo ikke i øyeblikket få svar på mange spørsmål som arbeidet med undervisningsbrevene reiser, og mange trenger opplysninger om ting som ikke direkte har tilknytning til lærestoffet. Nå fikk de et meget hendig og nyttig hjelpemiddel.

Utbyggingen av samfunnsfagene og av gymnaset var snart i full gang; andre fagområder også, således personalopplæringen, men hemmet av trykningssituasjonen. Gruppestudier er ennå ikke noen stor suksess, bortsett fra avtalen med Arbeidernes Opplysningsforbund; derfra er innmeldt ca. 190 grupper med omkring 1800 deltakere. Ellers studerer ca. 60 grupper 25 ulike kurser, så saken er på marsj. Med den rasjonalisering som var satt i gang, er det en selvfølge at de minst søkte kurser går ut av fagkretsen. Til gjengjeld går man energisk på med nye kurser, så meget mer som realskole og gymnas, realfagene, tegne- og maleavdelingen og gruppen spesielle kurser og tekniske fag fra 1948 er kommet på pluss-siden. I kontakt med skoler hele landet over blir det nå sendt ut 23 000 brev til skoleelever med orientering om kurser NKS kan tilby for videre utdannelse, spesialopplæring etc. I tillegg til de planer som kommer i nye og ajourførte opplag, er det noen nye: Materiallære (for bygningsindustrien), Fagtegning for bygningsteknikere og Elektrisk sveising; norske stilkurser omarbeides, og diverse brev revideres. Landbruksfag går helt over til Landbrukets Brevskole i løpet av første halvår 1949.

Det blir gjennom «Arbeidsgiveren» som særtrykk av en annonse til oppslag på arbeidsplassene slått et slag for bedriftsopplæring ved brevundervisning. I forbindelse med et NKS-fremstøt overfor 4600 større og mindre bedrifter viser det seg at interessen for handelsfag er stigende igjen, likeså for de tekniske og bedriftstekniske fag; også noen andre fag kan aksjonen ha virket på.

Skolens jubileum i 1949 — 35 år er et «lite» sådant — ble bare markert ved en personalfest i samsvar med gammel tradisjon og med et «jubileumsnummer» av Brevskolen, hvis lederartikkel Kunnskap er makt former seg som en hilsen til gamle og nye elever. Et åndelig kraftverk i landet — vi husker skoledirektørHagemannsgode karakteristikk i sin tid — er overskriften til intervjuet med direktør Ernst G. Mortensen. Vi leser om NKS som Norges største tekniske skole, tar en rundtur gjennom skolen, besøker med dr. Østlyngen United States Armed Forces Institute, blir orientert om gruppestudier, en meget populær undervisningsform, og leser bl. a. en hilsen fra NKS’s utmerkede orkester ved Finn Mortensen.

Til erstatning for landbruksavdelingen, hvis kurser, sa vi, er gått over til Landbrukets Brevskole, opprettes en ny avdeling, «NKS Husmorskole» med følgende nye kurser: Husstell og hjeminnredning, Kjøkkenstell og matlaging, Husholdningsøkonomi og -regnskap, Søm av enkle dameklær, Søm av barnetøy og Barneoppdragelse. Når husmødrene som er bundet til hjemmet, blir oppmerksom på mulighetene ved NKS, vil husmororganisasjonene forstå hva den skole betyr «som kommer til dem og ikke omvendt». Dette var så menn ikke dårlig feiring av de 35 år.

Ellers er å merke at 1949 er det eneste jubileumsår som ikke viser markant oppgang i elevinnmeldinger, — ja ikke bare det, men en veritabel nedgang på 1 937. Vi bør forresten ikke i denne forbindelse unnlate å peke på et typisk moment for denne tiden, den lette adgang til godt lønnet arbeid i de fleste yrker uten større, ja til dels uten noen konkurranse og uten krav om yrkesutdannelse. Imidlertid fortsetter et planfast arbeid for å vinne elever. En representant for skolen besøkte høsten 1950 ca. 100 bedrifter i Vestfold, Østfold og Mjøsdistriktene; brosjyren «Rasjonell personalopplæring» ble sendt 4 000 bedrifter, fulgt av plakat til oppslag i de samme bedrifter. Det pågikk til samme tid omarbeidelse og forbedring av en rekke kurser. Ferdig trykt er Flyets teknikk, Aerodynamikk og Husbygging I og II til erstatning for det gamle kurs Husbygging. Og snart kom nye utgaver av kurser i kalkulasjon for tømrere, møbelsnekkere og byggsnekkere.

Man iakttar en jevn forskyvning fra våren til høsten i planforespørsler, elevinnmeldinger og oppgavesvar; før lå tyngden på vårhalvåret. Videre merker vi en økning i tilgangen til gruppestudier, sikkert en følge av samarbeidet med bedrifter og institusjoner. Disse kurser er satt i gang: Grunnlag i oljemaling, Landskapsmaling og Portrettmaling; Kjemi og Fargehandelens Brevkurs (en suksess med 246 elever). Videre nye kurser i Notelære og Seksuallære; tre helt omarbeidede kurser i Husbygging (altså nå også III), Yrkeslære for malere og Yrkeslære med fagtegning for murere. Kommunalkunnskap er ajourført, Bokføring for viderekomne helt omarbeidet, Detaljhandel I og Kontororganisasjon revidert og to nye kurs ved nyttår 1952: Kjøleteknikk og Møte- og taleteknikk, nytt kurs i Frihåndstegning og omarbeidede kurser i Arbeidsstudier og Husbygging (nå også IV).

I januar 1952 opplyses at maskinlinjen står best i den tekniske avdeling, og at gruppen Spesielle fag er gått opp med 24  %. Nytt er det at det arbeides med et kurs, Vannverk i landkommuner. Det sikter på elementær rettledning for dem som skal planlegge mindre vannverk på landsbygden, en meget aktuell sak fordi staten på visse vilkår gir tilskudd. Det ble også sendt ut en brosjyre til landets elektrisitetsverk for å gjøre dem ytterligere interessert i kurset for montører. Overhodet var det en gledelig stor tilslutning til en rekke av de nye kurser. Således fikk i skoleåret 1952—53: Møteledelse og taleteknikk 332 elever + 78 brevringer med 663 deltakere; Kjøleteknikk 175 elever; Vannverk 62. Nå kommer også nytt kurs i Bokføring, nye elementærkurs i Engelsk, Oppgavekurs i matematikk for språklinjene og Kurs for studieledere (Studielederen).

Ett år senere kan skolen fastslå at 1953 for alle hovedtall er det beste år siden krigen. Nå førte 66  % av planetterspørselen til innmelding. Nye kurser kom til, Logikk til forberedende prøve ved stud. mag. art. Meløe, i samråd med professor dr. Arne Næss, et grunnkurs i reklame i samråd med Norges Salgs- og Reklameforbund, Studielederen, Dagliglivets psykologi ved psykologikandidatene Arne Byhre og Marit Langset og dr. Østlyngen. Praktisk norsk ved lektor Bjørge skal dekke behovet «norsk til hverdagsbruk» og har begrenset skolegrammatikk og analyseøvelser til fordel for det folk har bruk for i det praktiske liv; alle brev er illustrert. To brev i samfunnslære, det ene for realskolen, det andre for gymnaset, er nye. Til stortingsmann Møller Warmedals Møteledelse og taleteknikk er det utarbeidet et vedlegg i foreningsteknikk.

Det annet hoveddrag i NKS’s aktivitet etter freden er det utstrakte samarbeid skolen snart etablerer både med statlige og lokale myndigheter og med institusjoner og organisasjoner av ulike slag. Således studerte representanter for NKS Robertsforsskolesystemet i Sverige med tanke på en tilpasning for Norge, først og fremst med henblikk på lærlinge- og framhaldsskoler. Mens Hermods fullt ut har ansvaret for en Robertsforsskole m.h.t. lokaler, studieleder osv., er NKS f. eks. i Elverum bare et rådgivende og utøvende organ, ansvaret ellers er derimot kommunens. Ordningen med Elverum lærlingeskole kom således i stand i samråd med Yrkesopplæringsrådet, som også godkjente dens eksamen. Både her og ved Blaker og Hjelmås framhaldsskoler har det vært et meget godt resultat. Videre har en NKS-representants besøk ved tallrike bedrifter i forskjellige fylker gitt kontakter av verdi for bedriftsopplæringen. Likeså i enkelte kommuner for rettledning foran starten av viktige kommunale tiltak. Også kontaktbesøk ved en rekke skoler med foredrag om brevundervisningen, særlig ved flere av lærerskolene — Tromsø, Bodø, Nesna, Levanger, Hamar, Elverum og Kristiansand, samt Norges Lærerhøgskole — har gitt nyttig kunnskap om denne undervisningsform og skapt interesse for den hos de vordende lærere.

NKS, som fra første stund hadde hilst brevskoleloven og Brevskolerådet med oppriktig glede, kom også snart i et meget godt og tillitsfullt samarbeid med rådet. På sin side kunne da også NKS stå til tjeneste med atskillig opplysningsmateriale o. 1. som dens lange virksomhet og omfattende erfaring satte den i stand til. Dette forhold understrekes også på de halvårlige orienteringsmøtene. Granskningen av skolens kurser går likeledes raskt fra hånden, til tross for at mengden var aller størst ved NKS. Ved nyttår 1954 meddeles at Brevskolerådet om ikke lenge har godkjent alle innsendte kurser innen NKS Realskole og gymnas. Omtrent ved denne tid er det etablert samarbeid mellom de tre ledende skoler, Folkets Brevskole, Landbrukets Brevskole og NKS om en del felles interessespørsmål, f. eks. omsetningsavgift av brevundervisning, brevundervisning under Nord-Norgeplanen m. m. Det kan nå også fastslås at 1953 for alle hovedtall er det beste år siden krigen; 66  % av planetterspørselen førte til innmelding. Oppgangen for utsendelse av Plan 1 — Samfunn, hjem og fritid — skyldes, tror man, nye kurser.

Kontoret for kunst og kulturarbeid under byråsjef Ingeborg Lyche har truffet ny avtale med brevskolene om de frie brevringer, altså ringer som ikke er tilsluttet en av organisasjonene innen Samnemnda for studiearbeid. Slike brevringer kan ved avslutningen av et brevkurs gjennom brevskolen søke om 50  % statsstønad; skolen tar stilling til søknaden og utbetaler beløpet, som siden refunderes fra staten. Etter forsøk siste år og visse erfaringer har Norges Husmorforbund fått et mer positivt syn på brevringstudier og mener at slike studier bør få en bred plass innen forbundets studievirksomhet. Andre organisasjoner mener det samme. Man kan derfor regne med et betydelig utvidet samarbeid med brevringer. Det har interesse å se litt på noen tall.

Til gruppestudier kom i 1950 110 deltakere til 15 såkalte A-grupper og over 1200 til 165 B-grupper (= brevringer). På fem år har skolen fått 70 A med 490 deltakere og 525 B med 4100. Her gjør utvilsomt samarbeidet med store og små bedrifter og organisasjoner seg gjeldende. Følgende kan nevnes: Hadelands Glassverk, A/S Hafslund, Saugbrugsforeningen, Halden, Treschow Fritzøe i Larvik, A/S Betongmast, Oslo, Chra. Staal- og Jernvarefabr., Fredrikstad mek. Verksted, Norges Vassdrags- og elektrisitetsvesen, Berger Langmoen, Brumunddal, Odda Smelteverk og Fiskaa Verk i Kristiansand.

I 1951 ble innmeldt 171 brevringer med 1283 deltakere. De følgende tre år, altså ut til grensen for dette hovedkapitel, er de tilsvarende tall: 196 — 1590; 268 — 2204; 297 — 2288.

Man vil flere ganger ha fått et inntrykk av at skolen har ført en målbevisst samarbeidspolitikk i forskjellige retninger; dels har det vært med offentlige og kommunale organer, dels med organisasjoner av ulike slag og med private bedrifter. Foreløpig holder vi Handelsflåtens Velferdskontor og Forsvarets velferds- og undervisningstjeneste tilbake for å ta disse institusjoner samlet i neste hovedkapitel; det ble omkring årsskiftet 1954 —55 en svær ekspansjon i begge disse sektorer. Videre vekker Personalopplæring voksende interesse hos bedriftene. Fengselsstyret har gått sterkt inn for at landssvikfanger skulle få adgang til brevundervisning, og oppnådde å få moderasjon for økonomisk vanskelig stilte fanger. Elverum lærlingeskole med 25 elever i 2. klasse og 23 i 1. klasse har fått en «avlegger» på Jømna i 1947 med 19 elever, begge skoler ledet av lærer Olav Glad, som brøt vei med denne skoleform. Første kull ved Elverum lærlingeskole har fullført sitt pensum, og nye kull er i gang. Larvik lærlingeskole er ny. Eidsvoll lærlingeskole er også i samarbeid med NKS; trolig kommer Nesodden og Trysil etter. Samarbeidet fortsetter med Blaker framhaldsskole, men det synes vanskelig å få flere av denne kategori interessert.

Gjennom Bygdefolkets Opplysningsnemnd kom 47 brevringer med 330 deltakere i 1950, og til kurset Kommunalkunnskap sendte Bygdefolkets Ungdomsfylking 465 deltakere til 55 ringer. Med støtte av Nasjonalforeningen mot Tuberkulosen og 50  % rabatt av NKS kom 200 innmeldinger. Samarbeidet med Sanitetsforeningen og Registreringssentralen for Omskoling er meget godt. Også Indremisjonsselskapet meldte elever, nemlig 27 kretssekretærer i Journalistikk.

Et inntrykk av bredden i skolens samarbeidspolitikk, særlig fra 1950 og utover, får vi styrket ved den store interessen for fagopplæring innen spesielle bransjer. I september 1951 meldes at Norges Farvehandlerforbunds ordning med NKS følges av Norges Apotekerforbund og Norges Tekniske Apotekpersonales Forening (det gjelder utdannelsen av apotekenes tekniske personale, som for gjennomgått kurs får ekstra lønnsklasseopprykk). Manufakturkjøpmennenes Landsforbund ønsker et brevkurs for bl. a. å sette kjøpmenn og ekspeditører inn i det nyeste på tekstilområdet. Nesten 500 deltakere i første omgang bekrefter suksessen; høsten 1952 var det 800! Samarbeidet med tidligere nevnte lærlingeskoler er nå utvidet til Ørsta, Kirkenes og Svolvær, videre Rena, Hammerfest og Steinkjer, Mosjøen, Molde, Kvam, Sør-Fron og Nordre Land; og så Grimstad, Skien, Sør-Troms (Harstad) og Voss, dessuten Hundorp folkehøgskules håndverkslinje og Lyngdal framhaldsskule. Forholdet til Bygdefolkets Opplysningsnemnd (BO) og Bygdefolkets Ungdomsfylking (BUF) har fått fastere former. Snart sluttet den nyopprettede Høires Opplysningsorganisasjon seg til. Etter sekretær Wivestads besøk i 60 bedrifter i Trøndelag er det organisert brevringer innen Trondhjem Handelsstands Forening; Oslo Jernvarehandleres Forening har gjort det samme. Sekretæren deltok i mars 1952 i et kurs for studieledere på Dombås, arrangert av Samnemnda for studiearbeid. Samarbeidet med Telegrafskolen fortsetter.

En henvendelse til Det akademiske kollegium fikk negativt resultat. Man fant ikke å kunne opprette egen avdeling for brevundervisning, men, sier kollegiet videre, «det er derimot intet i veien for at skolen sikrer seg assistanse fra de enkelte interesserte universitetslærere ....»(²⁹/₁₁ 1948). Det kunne ikke undre at man ikke ville opprette egen avdeling for brevundervisning, så uforberedt og uutredet som et slikt prosjekt var. Man må heller være tilfreds med den konsesjon som ble gitt ved å stille universitetslærere til rådighet for skolen.