NKS NORSK KORRESPONDANSE­SKOLE GJENNOM 50 ÅR

Nye fag og nye kurser; utvidelse av lærerstaben; dr. Martin Grans død

Alt i sitt åpningsnummer hadde Brevskolen meldt at nye fag var på trappene: «Til tross for de dårlige tider har NKS gått til nye utvidelser». Fra det nye skoleårs begynnelse blir det undervist også i akvarell-, olje- og portrettmaling. Offentlig opptreden og taleferdighet danner også et kurs. Den førstnevnte faggruppe krever ikke store forkunnskaper; med gjennomgått kurs i frihåndstegning eller middelskoleeksamen i tegnefaget vil man klare malefagene. Talekurset er beregnet på dem som ønsker å gjøre seg gjeldende i det offentlige liv. Deltakerne får gjennomgått foreningsteknikk, møte- og forhandlingsledelse, hovedregler for diskusjon, valg og voteringer og gis et kurs i det som i gamle dager het retorikk. Med rette blir det pekt på hvor mye tid det sløses bort på møter som ledes av uerfarne og uøvde dirigenter. Kjennskap til den formelle siden av foreningslivet vil spare bryderi, tid og ubehageligheter og forhindre eller iallfall avkorte unødige diskusjoner og innlegg.

Skolen annonserer sin tegne- og maleavdeling under arkitekt Eilif Rustad, og sitt populære kurs i motorlære. Kurs i navigasjon, avpasset for dem som vil ta kystskippereksamen, er ledet av kaptein Hans Thagaard. Dette kurs anbefales også seilere og motorbåteiere, for «styringsreglene er nyttige å kunne». I forbindelse med dette kurset bringer bladet i oktober 1927 to sider om Norges første kvinnelige skipsfører, frøken Gudrun Trogstad. Dette var en begivenhet som det var naturlig å slå stort opp, med bilde av både skipper og skip, og med en morsom beretning om den unge dame fra Toten, hennes fortid som «dekksgutt» hos faren som førte motorbåt i passasjertrafikk på Mjøsa, og nå ombytning av rollene. Hun hadde bare folkeskole, men hørte om kjenninger som med godt resultat hadde tatt kurser ved NKS. Så meldte hun seg til kurs i navigasjon og nyttet all fritid til lesning. Men for å få de nødvendige skipsførerpapirer måtte hun ta eksamen ved en offentlig skole. Med de kunnskaper hun hadde ervervet, reiste hun inn til Oslo og gikk opp til eksamen ved Sjømannsskolen. Uten noen forutgående muntlig undervisning bestod hun kystskipperprøven og fikk førerstillingen på «Kvik» i fart mellom Helgøya, Nes og Hamar med sertifikat for 80 passasjerer og frakt av hester og biler. Denne historien vakte oppsikt og ble godt stoff i dagspressen.

Komponisten Ole Hjellemo gir fortsettende brevkurser for musikkelevene fra NKS; det gjelder harmonilære, kontrapunkt og komposisjon. Om offentlig opptreden og taleferdighet veileder dr. Gran. Skolen underviser i 60 andre fag — «handelsfag, tekniske fag, tegnefag, samfunnsfag, landbruksfag, almenfag og mange spesialfag fra navigasjon til musikkteori og amatørfotografering». På 12-årsdagen for innmelding av den første elev stadfester direktøren at skolen nå har hatt 60 000 elever og er i stadig fremgang. Og mot årsskiftet refererer Brevskolen NKS’s gamle venner, lærer Ingvar Garåsen i Svatsum og lærer S. Bj. Arnekleiv, Dovre. Den første har begynt et nytt kurs, nå i latin, og ser det som «en plikt å gjøre andre opmerksom på denne skoles arbeide for utbredning av kunnskaper og oplysning. Skolen underviser nu kort sagt i alle mulige fag, så enhver vil finne noe som passer for hans spesielle anlegg og interesser». Den andre hevder «at denne skulen er vorten ein faktor i norsk skuleliv som ein lyt rekna med. Og det er greidt at ein slik skule lyt setja merke etter seg i det praktiske liv og. Og eit er visst: denne brevskulen gjev den billigaste upplæring av dei beste lærarar ...» Det er faktum at mange også her i landet har skapt seg en fremtid; de fleste har vært elever av NKS. «Og det gjeld for det meste slike som ikkje hev kunna skaffa seg nokon vidare upplæring på annan måte ... Og just her er det brevskulen hev si uppgåve». Lærer O. Solheim i Sømådalen trer fram med lignende tanker i en ypperlig artikkel i Fjeld-Ljom, «Benytt tiden, ungdom!«

Artikkelen «Kringkasting og brevskole» understreker den ypperlige anledning brevskoleelever nå har til å kombinere brevskolekurs med radio. «Ved å lytte på de forskjellige undervisningstimer kan elevene få høre sproget så å si dagstøtt; de kan bli sikre i å forstå og uttale sproget, mens de ved brevskolen kan lære å lese, skrive og få de skriftlige øvelser rettet. En så glimrende anledning har lærevillige mennesker aldri hatt.»

Også landbruksavdelingen vinner stadig terreng. Det settes inn meget arbeid her nå. Den startet for syv år siden, og nå er det neppe en bygd i hele landet hvor NKS ikke har flere landbrukselever. Undervisningen svarer omtrent til det som læres ved fylkeslandbruksskolene, og omfatter kurser i jordbrukslære, husdyrlære, hagebrukslære og landbruksregnskap. Likeledes skulle tekniske brevskolefag ha en appell til mange som gjerne vil fram. Redaksjonen hevder med bestemthet at disse fag vil få øket interesse, ikke bare tegnefagene for håndverkere, men også bygningslære, maskinlære og elektrisitetslære. Derfor har NKS gått til en ganske betydelig utvidelse i teknisk retning.# Jfr. annonse i 1929, der det spørres Kan De matematikk? og det blir fastslått at «uten kunnskaper i matematikk kommer en ingen vei i tekniske fag». Derfor bør mange ta matematikkurser som fører elever fram til å klare sitt pensum i matematikk, elektrisitetslære, bygningslære eller maskinmekanikk.) Det er opptatt to nye fag: ornamentlære og mønstertegning (for kunsthåndverk) og landmåling og nivellering. Ved en slik utvidelse regner man med å komme i forbindelse med nye store lag av befolkningen, således de mange som driver med treskjæring, vevning, siselering, mønstertegning eller dekorering, og de som vil gjøre seg en næring av å drive privat oppmåling, noe som pleier å være lønnsomt og attpå til er et sunt og morsomt friluftsliv. Videre henvender en planfast annonsering seg til forretningsfolk om kursene i handelsfag, til et stort publikum om å lære språk, tysk, engelsk, fransk og latin for begynnere og viderekomne og til landmenn og bygningsfolk om det nye kurset i landmåling under ingeniør A. H. Lem som drev eget oppmålingskontor. På en forespørsel om hvordan en døvstum håndverkerlærling kan skaffe seg den tegneferdighet som kreves for å bestå svenneprøven for snekkere, blir det opplyst at NKS har hatt mange døve og døvstumme elever. De har tatt både språk, tegnefag, tekniske fag og handelsfag. De har lært å lese og skrive tysk og engelsk, og i bokholderi og andre handelsfag har mange ved brevskoleundervisning fått en hjelp de ellers ikke kunne skaffe seg.

I 1928 ble det holdt en fagskoleutstilling i Oslo — den annen norske fagutstilling. Den drivende kraft i tiltaket var formannen i landskomitéen for fagutdannelse (senere Yrkesopplæring for håndverk og industri), gullsmed Eiler Krog Prytz. For første gang deltok NKS i en utstilling. Naturlig nok ble det den tekniske og tegne- og maleavdelingene som skulle vise hva de utrettet. Det ble å utstille undervisningsbrev, tegnesaker, konstruksjons- og projeksjonsarbeider, fagtegninger av forskjellige slags (malere, murere, møbelsnekkere, maskintegnere), videre hustegninger, malerier og tegninger utført på frihånd, både etter gjenstander og som ornamenter. Bokholderiarbeider, skriftprøver og regnebesvarelser ble også utstilt, da disse fag hører med til enhver god teknisk utdannelse. Utstillingen ble karakterisert som en strålende suksess. Særlig anerkjennelse fikk de tekniske aftenskoler (nå lærlingeskolene), og av dem fremheves Lillehammer tekniske aftenskole, som gav «likesom en fin gjenspeiling av Dalens kultur sett så å si gjennom briller fra Maihaugen». Videre nevnes med honnør underoffiserskolen på Oscarsborg, og i rommet ved siden av hadde NKS arrangert en meget instruktiv utstilling. På et stort bord var lagt fram undervisningsbrev nr. 1 i de to utstillende avdelingers samtlige kurser; i en hylle stod alle undervisningsbrevene (innbundet) til gjennomsyn; og på veggene var opphengt elevarbeider. «Den røde tråd i foredragene (daglig med diskusjon) var mangel på skoler og enda mere mangel på lærebøker. Som et taust, men likevel talende innlegg i diskusjonen virket her Norsk Korrespondanseskoles montrer. Den skolen har plass for alle og med sine undervisnings-brever lærebøker for alle».

Et overblikk over situasjonen ved det nye skoleårs start i 1928 har til overskrift «73 fag». Det nye engelskkurs er nr. 73 i rekken og betegner altså antallet fag; bare i engelsk er det nemlig 8 kurser å melde seg til. Især stil- og oppgavekursene har tatt oppsving i de senere år. Dette kommer av at middelskoleeksamen og artium er blitt så ettertraktet, samtidig med at færre unge mennesker har adgang til å reise hjemmefra og gå på skole. Antallet innbundne bøker skolen sender ut er 52, flere av disse på ca. 500 sider, de minste på 150 sider. Man driver så å si en hel forlagsvirksomhet, og bøkene omhandler alle fag. På spørsmål om ikke skolen vil utgi sine anerkjente håndbøker, svares et bestemt nei. Overbevisende sier skolen: «Grunnen er den, at bøkene alene ikke vil gjøre full nytte for seg. Systemet bygger på passelig store porsjoner, full forståelse, svar på oppgaver, rettelser og forklaring. Bare bøkene vil derfor ikke gi annet enn halv og til dels ufordøyet kunnskap.»

Enda to landevinninger i brevundervisningen går NKS til. Fagkretsen skal utvides med populær medisin og hygiene i anledning av 15-årsjubileet. Forfatter av undervisningsbrevene til et kurs i barnepleie blir dr. med. Arthur Collett, og i alminnelig sykepleie og førstehjelp er engasjert dr. med. Otto Jervell. Man antar at begge kursene, «rikt illustrert», vil vinne almen tilslutning; de settes i gang etter en rekke henstillinger fra hele landet.

Vi har tidligere nevnt at NKS-kurset i musikkteori var en suksess. Ved nyttår 1930 får vi vite at henimot 1000 elever hittil har gjennomgått kurset. Det er imidlertid elementært, og det viser seg at mange ønsker å få videregående undervisning i harmonilære, komposisjonslære, orkestrasjon, kontrapunkt etc. Komponisten Ole Hjellemo har derfor, som nevnt, satt i gang kurser for viderekomne; alle som kan elementær musikkteori, kan delta i disse. Med hans posisjon i musikerkretser og hans gode renommé som lærer i mange år ved Musikkonservatoriet i Oslo får Hjellemos kurser varm anbefaling.

En annen begivenhet har en større betydning for NKS-elever, den nye handelslov. Visstnok medgis det at det blir vanskeligere enn før å få handelsbrev. Den viktigste nye bestemmelse er at ingen kan løse handelsbrev uten med godkjent praksis i en forretning eller bedrift minst 2 år etter fylte 17 år; skolen er enig her. Men det kan være slemt for mange, landsens folk, sjømenn o. a. For det første forlanges 21 års alder, og at vedkommende har bodd minst to år i riket; for det annet kreves bestått eksamen i handelsfag, især i bokholderi og handelsregning. Den skal holdes ved handelsskoler med kurser av en viss lengre varighet, som så vil gi sine elever handelsbrev når de har ervervet seg fornøden praksis. Og nå blir NKS-elevene heldig stilt ved at det opprettes en eksamen, handelsfagprøven, som de kan ta. «De av våre elever som arbeider i forretninger eller senere vil inn i forretning, kan studere handelsfag hos oss og deretter reise til nærmeste by og ta sin eksamen. Det er gjort på noen dager og vil bli en særdeles billig ordning.» For å få tilstrekkelig utdannelse og være sikker på å greie prøven, bør man, da skolen mener at bare den beste utdannelse er god nok i tidens konkurranse, ta bokholderi, handelsregning, veksel- og handelslære og korrespondanse. At spansk opptas som fag er selvfølgelig også hovedsakelig av hensyn til de som utdanner seg for handelsveien. Denne fagutvidelse kommenteres med en instruktiv lederartikkel. For øvrig er redaksjonen aktpågivende med stadig å fremheve — ikke minst til handelselevene — at norsk, skrivning og regning er grunnfagene i all teoretisk opplæring; uten å mestre dem har man ikke sjanser til å vinne fremgang eller få gode poster. Et hovedråd er det derfor at elevene ikke alltid skal ta de mest vidtgående kurser; et forholdsvis elementært kurs er bedre enn et kurs i artiumsstiler. «Det er en almindelig tro at eksamensopgaver er vidundermedisin. Men den tro er feilaktig. Et elementærkursus gir oftere den faste grunn under føttene, det vil si den trygghet som betinger et godt eksamensarbeid.» Eksamenskandidater bør skrive til NKS som alltid står rede med råd og vink. Det advares direkte mot å gå opp før tiden; det er altfor mange som melder seg for tidlig til middelskoleeksamen eller artium og beregner altfor kort tid.

En overmåte viktig avgjørelse ved inngangen til 1930-årene var Telegrafstyrets offisielle meddelelse om at det «i sin almindelighet vil anse bestått eksamen ved NKS’s radiokursus som tilstrekkelig til å tilfredsstille kravene til tekniske kvalifikasjoner for erholdelse av radiosendetillatelse». Amatører som har interesse av å sende og motta på kortbølgeapparater, bør sette seg i forbindelse med den norske avdeling av Den internasjonale amatørradiounion. «Som bekjent vil man ved slike apparater som man lærer å bygge i radiokurset, kunne komme i forbindelse med størsteparten av jordkloden.»

Selskapet for Norges Vels kurs i landbruksregnskap i 1931 var så overtegnet at kurset måtte gjentas. I den anledning kunngjør NKS at den har et ferdig oppsatt, instruktivt kurs etter samme system (rubrikksystemet), der alle ansøkere får plass, og kurset begynner straks man melder seg. Om høsten s.å. settes et nytt tiltak i gang etter anmodning fra elever og foreldre; det er ferie- og hjelpekurser for skoleelever. Det fag som elever oftest trenger hjelp i, er regning og matematikk; et nytt oppgavekurs gir god trening i middelskolens pensum og en systematisk oppøving i å greie middelskoleoppgaver. Likeledes er det hjelpekurser i engelsk, tysk og norsk. For gymnasieelever på alle linjer er det tilsvarende hjelpekurser; de fleste gir trening i artiumsoppgaver.

I skolens oversikt over året 1931 betegnes året som et meget bra år, selv om arbeidsstansen la sin tunge hånd på virksomheten. Det ble innmeldt 5000 nye elever; i alt regnes det med at minst 12000 elever ble undervist. «Elevene viste i 1931 en interesse som aldri før», og i forhold til antall innmeldte har det ikke i hele skolens historie vært innsendt så mange besvarelser til retting. Tross arbeidsstansen som forhindret ny trykning i fem måneder, er det utrettet en hel del. Det nye kurset i spansk ble avsluttet like før nyttår. Det var et begynnerkurs, men merkantilt anlagt, så elevene også lærte å skrive spanske forretningsbrev. Tilslutningen viste at det var et stort behov for å lære dette språk. Motorlæren kom i nytt, vesentlig modernisert og supplert opplag og med ajourført bildemateriale. Tilsvarende er gjort med radiokurset; televisjon og kringkasting på ultrakorte bølger og billedoverføring pr. radio er kommet til. Man lærer dessuten å bygge en komplett radiomottager; hypermoderne apparater er forklart. Bokholderi med revisjon er omarbeidet av hensyn til de mange som underkaster seg handelsfagprøven; flere hundre har alt bestått prøven i 1931. Endelig er landbruksundervisning pr. brev blitt stadig viktigere fordi erfaring viser at den jordbruker får mest ut av arbeidet som skaffer seg teoretiske kunnskaper i sitt fag. Mange søker til landbruks- og småbruksskolene; men disse kan langt fra ta opp alle som vil dit, og utgiftene til et kostbart skoleopphold er for store. Ved brevkurser kan de være med i gårdens arbeid og studere om ettermiddager og kvelder.

I 1935 skjer «et nytt kraftig fremstøt», en hel serie med nye fag som var påbegynt før og nå er i full sving. Således praktiske fag: kalkulasjon for tømrere, for murere, for bygningssnekkere, for malere, og i praktisk sement- og betongstøpning. Ikke minst nyttig er dette siste kurset fordi ethvert nevenyttig menneske med denne veiledning kan lære det moderne yrke å støpe; alt får han her veiledning til å utføre. Kalkulasjonskursene er alt meget populære, og mange tidligere elever forbereder seg nå til å bli mestere i sine fag. Svenneprøver har NKS-elever tatt i mange år, men de med oppdrift vil lenger fram, begynne for seg selv og bli selvstendige. Kursene er blitt til i samarbeid med Norges Håndverkerforbund og utarbeidet av kjente fagmenn; brevene er godkjent av mesternevndene i Oslo. Kurset for tømrere står arkitekt N. Peder Nielsen for, murernes arkitekt og murmester Hugo Brustad, malernes kalkulatør A. Øyhaugen og praktisk sement- og betongstøpning ingeniør S. W. Stephensen. I januar 1937 bringer Brevskolen en god artikkel om nytt kurs i fagtegning for tømrere. Det gamle fra 1920, som hadde vært til så god hjelp for tømmermenn utover hele Norges land, måtte helt fornyes i takt med de skjerpede krav til svenneprøven og den rivende utvikling som gjorde det nødvendig å føre kurset lenger fram.

I mars 1936 forteller dr. Gran i et intervju at kurset i engelsk handelskorrespondanse er modernisert i sin helhet fra første brev til og med ordlisten. Det er stort innrykk av elever i samme øyeblikk brevene i et fag er omarbeidet. Skissetegning er nylig forbedret; frihåndstegning er i støpeskjeen; en ny metode er kommet inn etter mønster fra Frankrike, der de har noen av de største brevskoler i verden. Andre fag er under revisjon, like fra landbruksregnskap til latin. Et uoverskuelig elevtall tar middelskoleeksamen og en hel del er artianere fra 17 til 50 år. Det hender at folk tar studenteksamen langt opp i årene; i fjor var eldste artianer 58 år og fikk en fin artium. Den beste eksamen i et kull på to tusen tok en brevskoleelev.

Med det nye skoleårs start i septembernummeret 1936 berettes om nye fag. Det største tiltaket er nytt kurs i husbygging, beregnet i første rekke på praktiske folk og holdt fritt for teoretisk ballast; det kreves bare alminnelig regnekyndighet, men elevene får lære om grunnarbeider, vegger, gulver, trapper og tak. Forfatter er ingeniør Stephensen. Kurset behandler stein, tre og betong; bygningsbestemmelser, planlegging og arbeidsledelse er tatt med. — Kurset i elektrisitetslære er nytt og helt up to date, utarbeidet av ingeniørHorni; man må kunne litt matematikk som i middelskolens pensum. Oppgavekurset i fysikk til realartium oppfriskes av meteorologen Anfinn Refsdal Det blir helt ny og utvidet utgave av fagtegning for tømrere, for snekkere omarbeidet av snekkermester Arne Berger, og for murere. Det er tydelig at utviklingen går hastig på disse fagområder.

Den nye lov om navigasjonseksamen gjør en modernisering av dette kurset nødvendig. Dette har ført til en oppdeling, én del for seilere, motorbåtførere, fiskere o.a. som ikke behøver sertifikat; de som vil ta kystskippereksamen, må ha et tillegg, Navigasjon II. Kaptein Thagaard er ansvarlig for begge deler.

To år senere forfattes et kurs i navigasjon for lystseilere, da det ventes kgl. resolusjon på et forslag fra havnestyrene om registrering av lystflåten og båtførersertifikat for båteiere. Her må vi gjøre en kort stans. Elev nr. 3438 var — H.K.H. Kronprinsen (under fingert navn). Oppgavene var besvart med stor sikkerhet og mønstergyldig orden. Et lite intermesso — også meget karakteristisk for den overlegent dyktige og interesserte elev — tillater vi oss å gjengi. Den 8. april 1938 henvender eleven seg til skolen i anledning av følgende:

Da eksamensopgavene alt var besvart før jeg fikk vite at de ikke inngår i kurset, vilde jeg sette stor pris på å få også disse rettet.

Ærbødigst

(det fingerte elevnavn)

Oppgavene ble etter dette ønske fra eleven rettet og den 11. april returnert med denne påtegning:

I forbindelse med denne til nå skjulte episode i skolens historie vil vi opplyse at NKS har hatt to elever som står som vinnere av H.K.H. Kronprinsens matematikkpris. Denne belønning har følgende historie:

Norsk Matematisk Forenings oppgavekonkurranse for gymnasiaster startet alt i 1921 i det H.K.H. kronprins Olav da stilte opp en årlig premie på 100 kr., siden forhøyet til 200 kr. Det ble da uttalt at foreningen «skylder kronprinsen stor takk for den interesse han på denne måte har vist for foreningen og dens virksomhet blandt de unge. Kronprins Olavs premie vil utvilsomt for mange bli en spore til frugtbare matematiske studier».

Dette har utvilsomt slått til. Blant de første 30 som fikk premien (1921 —1950) er halvdelen blitt professorer eller forskere med dr. grad etc. (W. Ljunggren, J. Molland, J. O. Stubban, E. S. Selmer, Arne Magnus, K. E. Aubert o. fl.) Vinnerne er geografisk spredt fra Rogaland i sør til Trøndelag i nord.

Det bør nevnes at i årene til 1942 var det bare et enkelt år flere enn 10 som årlig deltok i konkurransen; dette viser dens høye nivå. De to NKS-vinnerne var: gymnasiast i 3. klasse på reallinjen ved Frogner skole i Oslo John Sissener (1947) og trysilgutten Sigbjørn Halvorsen i 3. klasse ved Eidsvoll off. landsgymnas (1950).

— Snart får lærere fra 4-årig lærerskole med så gode karakterer at det i gjennomsnitt betyr «meget godt» for hovedfagene, viktig hjelp av NKS såfremt de vil ta artium. Kravet om middelskoleeksamen har alltid før vært en forsinkelse, men nå er det truffet en avtale med Lektorenes artiumskurs i Oslo, slik at lærere med 4-årig lærerutdannelse blir opptatt i den ett-årige artiumsklasse på engelsklinjen når de har gjennomgått NKS’s kurs i tysk språk, tysk stil og engelsk stil. Lærere med denne utdannelse kan altså sitte hjemme og forberede seg til artiumskurset og gå inn i avgangsklassen uten å underkaste seg middelskoleprøven. Vil disse lærerkandidater ha artium på en annen linje, må de ta middelskolen i engelsk. I så fall har NKS passende kurser; og de som vil forberede seg til artium hjemme uten å reise på skole, kan med fordel nytte skolens hjelpekurser. I 1938 refereres kgl. res. av 23. sept. sålydende: Prøven i tysk på real- og latinlinjen, prøven i matematikk på engelsklinjen, latinlinjen og norrønlinjen og prøven i engelsk for gresklesende kandidater på latinlinjen kan avlegges før artiumsåret. Dermed var man altså kommet fram til at lærerskolekandidater kunne få dele examen artium, en betydelig vinning ikke minst for brevskoleelever.

I januar 1937 får vi «10 bud for dem som vil frem i verden», et karakteristisk uttrykk for hovedtendensen i ledelsen av NKS, sunne og praktiske råd både for arbeid, omgang med mennesker, egen utvikling og gode helsevaner. Det tiende bud lyder: Lev et sundt liv, og glem ikke at frisk luft og mosjon er like viktig for ditt legeme som kunnskaper er for din ånd! — I mars kan direktøren slutte sin leder med at elevtilstrømningen i januar og februar er rekord i skolens 23-årige historie. Bladet kan også fortelle om en elev i Grue som i skarp konkurranse ble enstemmig ansatt som kommunerevisor. Han hadde gjennomgått fagene dobbelt bokholderi med revisjon, samfunnslære og norske stiler og fått karakterene 1,50 — 1 — 2,75. I brev til skolen takker han for de verdifulle kursene og planlegger å komplettere sine kunnskaper med flere kurser.

Før året er omme hører vi om et nytt omfattende kurs i yrkeslære med fagtegning for møbelsnekkere ved interiørarkitekt Henrik Siverts i samarbeid med snekkermester Olav L. Rothe. Det bygger på kurset i konstruksjons- og projeksjonstegning, og så tar man fatt på 12 spesialbrev for møbelsnekkere. Disse behandler materiallære, tegning og farvelegning, tresammenføyninger, sperretreet og dets tilvirkning, skisser og arbeidstegninger av seng, stol, bord, skap og skuffemøbler. Det er ikke langt fra 600 illustrasjoner. Et annet nytt kurs er perspektivkonstruksjon, som det redegjøres for i en grei veiledende artikkel. Kurset er forfattet av vår kjenning, arkitekt N. Peder Nielsen, en lærer med mangeårig erfaring i perspektivkonstruksjon, fagtegning for bygningshåndverkere m. m. ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo. Nytt kurs i revisjon sikter på å dekke det store behov som i senere år er skapt for en effektiv revisjon. Det gir opplæring i praktisk revisjonsarbeid. Revisjonen av det daglige bokholderi blir gjennomgått i detaljer; det gjelder å få elevene til å forstå hvor viktig det er å innrette systemet slik at revisjonen kan ha god oversikt til å øve effektiv kontroll på alle områder. For å bli statsautorisert revisor kreves 5 års revisorpraksis. Med dette NKS-kurset kan elevene ta et avgjørende skritt f. eks. for en bistilling, selv om kurset ikke direkte tar sikte på statsautorisert revisoreksamen. Endelig gis det en god kommentar til det nye, utvidede kurs i landbruksregnskap. Foran den kjensgjerning at vanlig jordbruksdrift ikke lenger særpreges av produksjon til selvforbruk, men av salgsproduksjon, blir det nødvendigere enn før å skaffe seg økonomisk oversyn. Nettopp her har en systematisk regnskapsføring sin store oppgave. Forandringen i skatteloven spiller også inn. Kurset bygger på eksempel tatt direkte ut av det praktiske liv, sier Arne Eskeland.

Med september går NKS inn i sitt 25. undervisningsår. Året 1939 blir med andre ord det store jubileumsår. «Jubileumsåret tegner til å bli rekordår», sier direktøren. Alt i juni, lenge før undervisningsplanen for det nye skoleår forelå, begynte elevinnmeldingene å strømme inn. Riktignok har ikke en brevskole «ferier» og «skoleår» i vanlig forstand, men vanlig merkes et hovedinnrykk hvert år samtidig med at de regulære skoler starter sitt skoleår. Forresten kunne det alt i mars meddeles at januarfebruar var elevtilstrømningen det dobbelte av hva den var 5 år tidligere. Lederen av den tekniske avdeling hadde i februar gjort et overslag som viste 935 aktive elever i konstruktive fag; i november er det en kjensgjerning at elevtallet ved kurset i motorlære «stiger jevnt og sikkert». Direktøren forteller også at det til for et par år siden var alminnelig med «en- og tofagselever», mens det nå er en tydelig tendens til høyere almendannelse. Elever med 5 og 6 fag forekommer ofte, og så er det alle de som vil lese seg fram til handelsfagprøven, middelskoleeksamen eller artium utelukkende ved NKS.

Som en av nyhetene dette år henledes oppmerksomheten særlig på kurset i moderne reklame, et høyaktuelt emne som ungdom mer og mer vil spesialisere seg på. Skolen går selv i spissen med en helsides annonse av stor slagkraft under titelen «I fritiden kan du bygge fremtiden». Ellers er en del kurser utvidet og modernisert, lærerpersonalet forsterket og kontorpersonalet øket, så skolen står godt rustet.

Lederen av skolens landbruksavdeling, landbrukskandidat Nils Brandt skriver i mars en interessant artikkel «Et eventyrlig århundre». Han peker på at også landbruket har hatt en mektig utvikling; den har snudd opp ned på forhold og tradisjoner som hadde bestått uforandret så å si fra den grå oldtid. Han belyser dette ved å peke på bruksmåter, maskiner og redskap, tresking osv. Ikke mindre har utviklingen vært i husdyravlen og overhodet i avlsarbeidet. Følgelig er det ikke å undres over at husdyrlærekurset måtte omarbeides og utvides. Dette er gjort med stor skjønnsomhet, hevder overlærerFinneved Statens Småbrukslærerskole som har gjennomlest Brandts manuskripter etter omarbeidelsen. Han mener kurset nå er særdeles godt egnet for det praktiske liv, for røktere, for småbrukere og alle som arbeider med binæringer, og for alle som er interessert i fjørfe, kaniner og biavl. Overlæreren presiserer at av alle som får sitt fremtidige yrke i landbruket, gjennomgår bare en liten del landbrukets fagskoler. Derfor er det av så stor betydning at husdyrlære er opptatt i NKS’s undervisningsplan ved siden av andre landbruksfag og kan nå fram til alle lettere enn andre undervisningsformer.

Et pussig treff ville at høsten 1938 kom en melding om at munn- og klovsyken i Sønderjylland hadde ført til stengning av skolene for å hindre smitteoverføring, men at læreren i en landsby nær Tønder hadde bestemt seg for å fortsette undervisningen — pr. korrespondanse. Så i november skjer det under epidemien her i Norge det samme ved Mysen høyere skole. Styreren kunne om erfaringene si at det hele stod på for kort tid til at man kunne uttale seg kompetent om brevundervisning i alminnelighet. «Vi oppnådde imidlertid etter mitt skjønn meget gode resultater».

*

Et svært og smertelig slag rammet nå NKS.

Før skolen kom så langt som til sitt kvartsekels jubileum, led den et uberegnelig tap ved undervisningslederen, dr. philos. Martin Grans bortgang. Med ham mistet vårt land en fremragende språkmann og NKS en pedagogisk kapasitet av høy rang; dertil var han i besittelse av et praktisk grep på såvel undervisning som administrative sider ved en skoles ledelse. Og i tillegg til disse høyverdige egenskaper eide hans rikt utstyrte personlighet en arbeidskraft som syntes nesten ubegrenset. Det er like fram vanskelig å fatte alt det han overkom: den koordinerende og samlende ledelse av all undervisning ved NKS, avfattelsen av tallrike undervisningsbrev innenfor begge målformer i norsk-faget, gjennomarbeidelsen og kontrollen av samtlige avdelingers undervisningsarbeid, oversettelse av flere av verdenslitteraturens mestere — Tolstoi, Gorkij, Thackeray og Wilde; hans doktoravhandling hadde behandlet Dostojevskis ungdomsverker. Flere tillitsverv og sakkyndig-oppdrag tok også hans tid. Og så var han av dem som alltid var rede til å bistå med hjelp og råd. Brevundervisningen hadde fanget ham tidlig, og dens muligheter vurderte han høyt, ikke minst for et land som vårt. Følgelig representerte han en lysende innsats i utbyggingen av Norsk Korrespondanseskole gjennom mer enn 20 år. Hans gjerning rakk utover hele Norges land og kom nordmenn også i utlandet og på alle hav til gode og ble høyt vurdert både av skolens direktør og dens lærerstab. Hans innsats var preget av en naturlig og enestående autoritet. Hans navn i norsk skole og kulturliv er omfattet av en respekt og anseelse av uvanlige dimensjoner.