7 NKS i en ny utdanningspolitisk virkelighet (1976–1989)

Til fjern og nær

Mange av dem som vinteren 1988 reiste med en av Braathens flyruter, fant i stolryggen foran seg et eksemplar av bladet «På Norske Vinger». Kanskje var det noen som sperret øynene da de leste en artikkel som het «Bo hjemme, studer i USA». Men ifølge artikkelen er det faktisk mulig i dag. Da artikkelen ble skrevet, hadde 20 nordmenn tatt studier gjennom Elektronisk Universitet i Norge ved hjelp av PC. Elektronisk Universitet er et halvoffentlig selskap i Stavanger. Det har inngått en avtale om å overføre kurs fra Electronic University Network Incorporation i San Francisco. Mellom 6000 og 14 000 kroner koster det å ta en utdanning som tilsvarer 2–4 vekttall ved et norsk universitet. For å få et grunnfag i Norge må man ha 20 vekttall. Gro Harlem Brundtlands visjoner om informasjonsteknologiens evne til å sprenge grenser ser ut til å være en virkelighet.

Til fjerne steder. Også turismen bidrar etter manges mening til økt forståelse mellom ulike kulturer.

(Foto: Samfoto.)

Det kanskje mest bemerkelsesverdige ved utviklingen av fjernundervisningen internasjonalt har vært innrettingen på høyskole- og universitetsnivå. Utdanningsbildet i etterkrigstidens Europa var ikke bare preget av eksplosjonen i videregående utdanning, men også av en sterk utvikling på høyere utdanningsnivå. I Norge ble studenttallet ved universitetene mer enn firedoblet fra 1960 til 1975, og veksten gjaldt etter hvert også de nye distriktshøyskolene.

I mange europeiske land vokste fjernundervisningen både i kjølvannet av nybrottsarbeid som Open University i England og gjennom tiltak ved etablerte høyskoler og universiteter. Open University var noe helt nytt, med nye studiemetoder, eget vekttallsystem og med studenter som ble tatt opp uten noen formelle krav til forhåndskompetanse. I Vest-Tyskland var modellen helt annerledes. Det tyske Fernuniversität, etablert i 1975, stilte like strenge inntakskrav som et vanlig universitet. Et rigid system hvor studentene må klare de respektive deleksamener for å kunne gå videre, har sikkert bidratt til en stor frafallsprosent ved det tyske fjernuniversitet. Bare 625 ble uteksaminert i løpet av de første ni år. I 1984 hadde det likevel ca. 25 000 studenter.# Holmberg 1988 s. 139.

I NKS-Forlagets serie «Kunst og kulturguider» foreligger i 1989 rikt illustrerte veivisere til Norge, Paris, Roma og Aten.

Et blikk på verdenskartet gir en pekepinn om hvor sterkt fjernundervisningen har vokst fram mot midten av 80-tallet. I Sovjetunionen var det i 1983 14 spesialiserte fjernundervisningsuniversiteter med en og en halv million studenter, 30 % av den samlede studentmasse. I Kina tilbød samme år 311 universiteter og høyskoler fjernundervisning. I tillegg hadde Kina et eget radio- og fjernsynsuniversitet. Supplert med lokale TV-universiteter deltok vel en million studenter i dette fjerundervisningssystemet. Thailands Sukhotai Thamatirat Open University hadde 200 000 studenter i 1983, i dag (1989) 450 000. I Vietnam er det siden 1960 uteksaminert 50 000 kandidater med høyere eksamen gjennom fjernundervisning. Japan University of the Air ble åpnet i 1985 etter langvarige forberedelser. Sør-Korea etablerte allerede i 1972 et Correspondance College i tilknytning til universitetet i Seoul. Det ble til Korea Correspondence University med 250 000 studenter i 1982. I tillegg er fjernundervisning på høyere nivå utbredt i Pakistan, India, Australia, New Zealand, Sør-Afrika og dels også USA. I Latin-Amerika er det ca. 50 universiteter som organiserer fjernundervisning. I tillegg til Open University foregår høyere utdanning gjennom fjernundervisning i stor utstrekning både i Frankrike (18 universiteter med 20 000 studenter), Tyskland, Holland, Spania og Sverige.# Daniel 1988 s. 21ff. Ikke minst har utviklingen av fjernundervisningen i Canada vært omfattende. Den har dessuten fått betydning for NKS, som vi skal vende tilbake til. Man kan med rette kalle fjernundervisningen for et globalt fenomen. Det har vist seg som en egnet studieform både i i-land, og ikke minst i u-land.

I et internasjonalt perspektiv har det norske brevskolemiljøs profil i forhold til høyere utdanning vært svak og kommet sent, trass i NKS’ ledende rolle i forskning og utviklingsarbeid og NKIs innsats overfor høyere teknisk utdanning. Hele voksenopplæringen i Norge har vært lite innrettet mot høyere utdanning. Det har vært satt fram tanker om at dette kan ha sammenheng med at Norge, som Finland, har en uvanlig høy dekning av universiteter og distriktshøyskoler i forhold til folketallet, uten at det er bygd ut noen mer gjennomgripende teori om dette.# Dahlløf 1988 s. 18. Andre momenter kan være at Norge er et lite land, og at det ikke har vært noen offentlig satsing på fjernundervisning.

Trolig må flere faktorer i tillegg til den internasjonale utvikling ha fått NKS til for alvor å vurdere behovet for å gå nye veier i voksenopplæringen. Internasjonalt ble arbeidet med å utprøve ny informasjonsteknologi fra starten av knyttet til fjernundervisning på høyere nivå. Samtidig førte veksten i videregående skoleverk, svekket utbygging av høyere utdanning og økt behov for etterutdanning i næringslivet også i Norge til et sterkere behov for å knytte sammen høyere utdanning og voksenopplæring.

Den informasjonsteknologiske optimisme

President ved Laurentian University i Canada, John Daniel, hevder – på bakgrunn av en sammenfatning av situasjonen i en rekke land – å kunne avlive to myter:

For det første tar han fatt i en myte om at fjernundervisning sett i et større internasjonalt perspektiv primært er et åpent tilbud for den voksne deltidsstudent fra 25 år og oppover. For det andre er det ifølge Daniels en myte at ny teknologi har revolusjonert fjernundervisningen. Tvert om, hevder Daniels: Det ser ut til at hovedtrenden er fulltidsstudenter mellom 18 og 24 år som må gjennom en eller annen form for opptaksprøve. For denne majoriteten betyr fjernundervisning opplegg gjennom enkle medier, som brev og støtteundervisning i klasser, gjerne supplert med bruk av TV. «Litteraturen skaper et falskt inntrykk av at interaktiv telekommunikasjon nå er en hovedbestanddel i fjernundervisningen.»# Daniel 1988 s. 27ff.

Denne analysen passer imidlertid best på u-landene. I de industrialiserte land har tross alt optimismen i forhold til kommunikasjonsteknologisk fremskritt vært følbar i de to siste tiår. I dag går den meget langt: «Ny kommunikasjonsteknologi i utdanningen innebærer en mulighet til å forandre selve formidlings- og læringsprosessen.»# Abe 1988 s. 9, min oversettelse.

Utviklingen internasjonalt ble en viktig referanseramme for en økt satsing på høyskolenivå i NKS. Skolen hadde alt enkeltstående kurs som examen philosophicum og forberedende universitetskurs i matematikk. Men nå ble det lagt opp til en langt mer systematisk satsing. Filosofien bak en ny giv på høyskolenivå var for det første at NKS hadde en omfattende metodisk og administrativ kompetanse i fjernundervisningen, kunnskap som kunne koples sammen med de faglige ressurser ved universiteter og høyskoler. Tanken var ikke å etablere et frittstående fjernundervisningsuniversitet slik det ble gjort i andre land. For det andre var det nødvendig med et desentralisert utdanningstilbud i Norge. At institusjonene lå spredt, var ikke ensbetydende med at utdanningen var tilstrekkelig desentralisert.# Notat av Erling Ljoså 17.02.84. For det tredje ville tilbud i fjernundervisning bli økonomisk rasjonelt: Det skulle ikke mange hundre elever til for at slik undervisning samfunnsøkonomisk fikk lavere kostnader enn tradisjonell undervisning dersom det ble drevet av et etablert administrasjonsapparat. Et fjerde moment var fjernundervisningens fleksibilitet. Den kunne lettere omstille seg til nye behov, for eksempel i næringslivet.

Høsten 1981 fattet NKS en beslutning om å gå inn i et samarbeid med Rogaland Distriktshøgskole om fjernundervisning i økonomisk-administrative fag. Tanken på mulige konsekvenser av en slik utvikling ble møtt med til dels stor skepsis i høyskolemiljøet. Men samarbeidet med distriktshøyskolen gav snart resultater. Høsten 1982 kunne NKS og RDH tilby tovekttallskurs i bedriftsøkonomi og regnskap. I 1983 var det innmeldt 550 enkeltelever og 700 kombinertelever. Rundt 500 elever hadde gått opp til ordinær eksamen ved RDH med resultater som var på høyde med ordinære studenter. I 1983 ble kurset «Regnskapsanalyse og yurdering» etablert med 200 elever og kurset «Matematisk analyse» med 100 elever.

Våren 1983 inngikk videre NKS en avtale med Telemark Lærerhøgskole om å utvikle et opplegg i informatikk. 13 lærerhøgskoler hadde sagt ja til å delta i en referansegruppe for prosjektet. På samme tid vurderte NKS og Nordnorsk Musikkonservatorium et etterutdanningstilbud for musikklærere. Også Statens Bibliotekhøgskole hadde henvendt seg til NKS for å utvikle et ettårsstudium. Videre var skolen inne på tanken om å starte etterutdanningskurs i naturfag i samarbeid med lærerhøyskolene i Bodø og Tromsø. Selv om ikke alle kursene ble realisert eller fikk større utbredelse, viser initiativene at NKS var en mulig samarbeidspartner for mange institusjoner.# Se bl.a. katalog «NKS Data» 1983-84 og «Fjernundervisning på høyere nivå - noen problemstillinger vedrørende prosjekter hvor NKS er involvert» av Erling Ljoså 17.02.1984.

Disse fremstøtene bygde på et samarbeid med lokale institusjoner. Samtidig meldte tanken seg om en klarere markering av NKS som høyskole. En slik strategi knyttet seg i første omgang til et spesialstudium i administrativ databehandling i samarbeid med Norsk Data A/S. Studiet ville gå over fire semestre og tilsvare 20 vekttall. Tanken var at det skulle etableres som fjernundervisning spesielt innrettet på næringsliv og forvaltning. Studiet skulle videre bygge på kombinertmodellen. Fagplan og eksamen i dette ADB-studiet var ikke forankret i høyskolesystemet slik som de andre tilbudene på høyskolenivå. I stedet tenkte man å søke offentlig godkjenning av kompetanse først når studiet var etablert. Senere kom ideen om at NKS-studiet kunne etableres som en ordinær privat høyskole.

Løsningen ble foreløpig en kombinasjon av deltidsstudenter og heltidsstudenter innenfor kombinertmodellen. I 1987 kunne elevene få vitnemål etter eksamen med tittelen «ADB-kandidat». Kveldsundervisning var spredt til tolv byer over hele landet, og et dagsenter var utviklet i Oslo. Men formelt var NKS med ADB-studiet ikke etablert som høyskole på linje med de offentlige institusjonene.

I løpet av 1970- og 80-årene skiftet NKS delvis «ham» fra brevskole til en institusjon for fjernundervisning i videre forstand. I 1988 skiftet NKS også navn.

NKS Høgskole

Parallelt med utviklingen av ADB-studiet vedtok styret for stiftelsen i 1985 i prinsippet å etablere en privat høyskole: NKS Høgskole. Planen var å utvikle et deltidsopplegg i økonomi og ledelse tilsvarende to års fulltidsstudium. Høyskolen skulle også overta ansvaret for ADB-studiet. Fra 1986 ble høyskolen et kveldsstudium i Oslo, og fra 1988 et fjernundervisningstilbud.

Etablering av fjernundervisning på høyskolenivå var et viktig nytt element i NKS’ strategi for 80-årene. Fra omslaget til en av høyskolens første kataloger.

Med etableringen av NKS Høgskole er det tatt et skritt i retning av å utvikle en modell for yrkesrettet fjernundervisning på høyere nivå i Norge. Skolen har et bredt sammensatt fagråd med ledere fra norsk næringsliv, offentlig som privat. NKS Høgskole fikk offentlig eksamensrett for økonomi og ledelse i 1987 og for ADB-studiet i 1989. I oppbyggingsfasen er det gjort et stort arbeid med å utvikle læremidler på norsk for disse studiene i nært samarbeid med NKS-Forlaget og Rogaland Distriktshøgskole.

Utviklingen av høyskoletilbudet er koblet til bruk av teknologi og medier. Studentene må disponere sin egen PC, som de kan koble til telefon ved hjelp av modem. Slik kan man kommunisere med læreren via PC. I enkelte av fagene gis det læreprogrammer på data, og brevkurs kombineres med veiledning over telefon og kassetter. Det avholdes videre regionale samlinger for studentene.

Moderne fjernundervisning. Datakonferanse, NKS Høgskole.

Et langvarig utrednings- og forskningsarbeid ligger bak denne modellen. I 1984 gikk brevskolene sammen om et medie- og teknologiprosjekt. Hovedmålet var å prøve ut ny teknologi og medier i undervisning og veiledning av elever. Mye vekt ble lagt på kommunikasjon mellom brevskolene og opprustning av lærerstaben i skolene. Skolene valgte å satse på «enkle» og lett tilgjengelige medier i delprosjekter, som kassett og telefon, fremfor satellittoverføring, bruk av kabel-TV og videokonferanser.

Hovedprosjektet fikk flere underprosjekter. Av disse har man foreløpig kunnet sammenfatte erfaringer fra et prosjekt i NKS-regi om bruk av kassetter og telefon i veiledning av brevskoleelever og to prosjekter som var avgrenset til bruk av telefon og lydkassetter hver for seg. I tillegg har NKI-skolen etablert et telefonprosjekt. Det må være riktig å si at ennå har man ikke funnet avgjørende resultater som viser at bruk av teknologi og medier nødvendigvis gir bedre resultater og høyere fullføringsprosent. NKS Høgskole blir på en slik bakgrunn et interessant eksperiment.

I 1987 opprettet Ernst G. Mortensens Stiftelse en utdanningspris. Tove Halsten får pris og stipend av NKS’ leder Erling Ljoså. Billedhugger Nils Aas til venstre.

Kunnskapsnettet

Samarbeidet med NKI er i dag blitt ført videre gjennom en felles stiftelse, Senter for fjernundervisning, (SEFU). Målet er å utvikle et «kunnskapsnett» for

«å tilby undervisning til norske hjem og bedrifter over fjernsyn ... Kunnskapsnettet legger stor vekt på at det skal være en mulighet for kontakt enten under sending eller umiddelbart etterpå, over telefon eller gjennom spesielle returkanaler i kabelnettet.»

For å realisere dette målet har SEFU gått inn i et samarbeid med Norsk Kabel-TV Forbund etter initiativ fra NKTFs tidligere direktør Steinar Opstad. Sentralt i dette samarbeidet står utviklingssjef Dagny Blom fra NKS, pedagogisk veileder ved NKI, Gerd Holden, organisasjonssjef i NKTF, Knut Børmer og Steinar Opstad fra Norsk Medieinstitutt a/s.

Begrepet kunnskapsnett kan for øvrig brukes i videre forstand. En viktig del av NBFs teknologiprosjekt har vært å følge utviklingen av fjernundervisning internasjonalt. I 80-årene har både NKS og Norsk Brevskoleforbund, nå Norsk Forbund for Fjernundervisning, arbeidet for å få til et tettere samarbeid i International Council for Distance Education (ICDE). I dag er ICDEs hovedkontor lagt til Oslo, og det norske brevskolemiljø var sommeren 1988 som nevnt arrangør av en stor internasjonal konferanse om fjernundervisning. NKS har videre blitt medlem i Association of European Correspondence Schools (AECS) og European Association of Distance Teaching Universities (EADTU). Utprøving av ny teknologi internasjonalt har også dannet modell for forsøk i Norge. NKS har i samarbeid med Teledirektoratets Forskningsavdeling (TF) drevet forsøk med fjernundervisning i fransk over satellitt fra 1986. Til grunn for dette eksperimentet lå blant annet studier av satellittformidling i Knowledge Network i Canada, som med offentlig støtte ble startet allerede i 1976.# TF-rapport nr. 12 1987.

Et nytt skritt inn i et internasjonalt nettverk av institusjoner som samarbeider om fjernundervisning ble tatt våren 1989. Da sa NKS prinsipielt ja til å være med i et samarbeid med NKI og Open University. Dette vil innebære at NKS og NKI blir undervisnings- og eksamensinstitusjon i Norge for Open University. Undervisningsmateriellet skal være det som brukes på engelsk, men eksamen kan foregå på norsk. Perspektivet er at studenter i Norge kan ta inntil fire «credits», som tilsvarer 40 vekttall.

På en rekke områder har NKS utviklet seg til en multi-medie kunnskapsbedrift med et bredt nedslagsfelt i norsk utdanning. Bedriften NKS består i dag av tre institusjoner: NKS Fjernundervisning, NKS Høgskole og NKS-Forlaget.