7 NKS i en ny utdanningspolitisk virkelighet (1976–1989)

7 NKS i en ny utdanningspolitisk virkelighet (1976–1989)

NKS hadde i 70-årene blitt avhengig av statlige overføringer til brevundervisningen. Men tillitsforholdet mellom brevskolene og myndighetene begynte å svikte fra 1975, og den økonomiske støtten ble begrenset. Brevskolene falt også utenfor den nye voksenoplæringsloven i 1976. NKS, som ble egen stiftelse samme året, måtte omstille seg til en ny virkelighet.

(Foto: Samfoto.)

Høsten 1988 snakket statsminister Gro Harlem Brundtland om fjernundervisning for et bredt internasjonalt publikum som var samlet til The International Council for Distance Education’s (ICDE) verdenskonferanse i Oslo. I en verden med uante teknologiske muligheter der kunnskaper utveksles mellom landene med «lysets hastighet», blir innpass til informasjon i sterkere grad enn noen gang en kilde til innflytelse, hevdet hun. I denne komplekse verden får kontinuerlig læring økt betydning, mente statsministeren. Hun fikk følge av statsråd Mary Kvidal, som også trakk fram den betydningen fjernundervisningen har for økonomisk og teknologisk utvikling både i Norge og internasjonalt.# Brundtland 1988, Kvidal 1988.

Med dette er også et hovedtema for NKS’ utvikling i 80-årenes informasjonssamfunn streket opp.

Slik presenterte NKS seg i en brosjyre på International council for distance educations verdenskonferanse i Oslo høsten 1988. Askeladden i norsk skole hadde da, som i eventyret, hatt mange vansker å stri med. Men hadde NKS like gode hjelpere?

Norge er et lite land. Fire millioner mennesker er spredt over et stort område delt av fjorder og fjell. Men, fortsatte Brundtland, vårt land har 12 millioner medlemmer i frivillige organisasjoner. Disse organisasjonene er en vital kraft i den demokratiske prosess, og utgjør «kanaler» for å delta i utviklingen av samfunnet. Dessuten har vi et godt utbygd utdanningssystem som reflekterer sentrale verdier det har hersket bred oppslutning om: lik adgang til utdanning i en desentralisert skole. I samarbeid mellom en rekke institusjoner, frittstående som offentlige, ideelle som næringslivsorganisasjoner, har fjernundervisningen fått en viktig rolle i vårt samfunn.

Gro Harlem Brundtland lovet i sitt innlegg at regjeringen og de norske deltakerne på konferansen ville følge debatten om fjernundervisningens muligheter med den største interesse. Det spørs om hun ville bli møtt med samme stående applaus på et lokalt norsk debattmøte om utdanning, som den hun fikk da hun forlot forelesningssalen på Blindern høsten 1988.

Nye muligheter i fjernundervisningen.

Er det et ord som har gått igjen i vår hjemlige debatt om skolen, så er det «krise». «Læreren i krise», «Desentralisert skole – liv laga?», «Grunnskolen i krise og utvikling», «En skole i kunnskapskrise?», «Skolens kriser» og «Den sosialdemokratiske skolemodellen i krise?». Slike spørsmål har fått ny aktualitet i diskusjonen om skole og utdanningspolitikk.# Johansen (red.) 1988.

I debatten om skolen blir både vår nære og den mer langsiktige utdanningshistorie berørt. Noe må ha skjedd med norsk skole i det siste tiåret. På nytt blir det å skrive skolehistorie viktig i den samfunnsvitenskapelige og politiske debatt om utdanning i det norske samfunn. Det handler om prosesser som ikke bare fikk innvirkning på utdanningssystemet generelt, men også på brevskolene og folkeopplysningsorganisasjonene spesielt. Disse prosessene blir vårt andre hovedtema.