6 Utdanningsreformenes forlengede arm (1965–1976)

Opprustning og omorganisering

For NKS som skole lysnet det altså fra 1972. Men som bedrift slet institusjonen fortsatt. NKS-ledelsen forsøkte å bringe skolen ut av dødvannet ved å organisere virksomheten i fire avdelinger.

Etableringen av NKS-Forlaget var et strategisk ledd i opprustningen av NKS. Forlagets første informasjon til bokhandlerne, 1971. Forlagets første produktliste i 1971.

En allmennskoleavdeling ble ledet av rektor Gunnar Mjaaland, som Mortensen hentet hjem fra et UNESCO-oppdrag i Afghanistan. Til denne avdelingen sognet fag som språk, realfag og examen philosophicum. Videre ble det skilt ut en merkantil avdeling med rektor Jon R. Ivarson som leder. Under denne avdelingen lå fag innen regnskap, økonomi, markedsføring, rettslære, organisasjonsfag og tradisjonelle handelsfag. Den merkantile avdelingen skulle også ta seg av et stadig økende engasjement overfor næringslivet. Ivarson ble dessuten leder for en teknisk avdeling med ulike typer industri- og håndverkskurs. Jon R. Ivarson var utdannet siviløkonom i USA og kom inn i NKS rett fra et utviklingsoppdrag i Singapore. Han hadde allsidig bakgrunn som studierektor ved Bedriftsøkonomisk Institutt, leder for rasjonaliseringskontoret i Mekaniske Verksteders Landsforening og arbeid for ILO i en rekke land. Som Nedberg hadde han for øvrig arbeidet i Habberstad. Endelig ble det opprettet en avdeling for samfunn, hjem og fritid. I spissen for den stod en av veteranene i skolens ledelse, Hans M. Wivestad. Han ble formelt rektor for avdelingen i 1973.

NKS hadde i 60-årene en egen husmoravdeling som bl.a. lanserte kurs i prydsøm. (Brevskolen 1973.)

Disse avdelingene ble ikke bare fagavdelinger med et pedagogisk siktemål. De ble samtidig produksjonsavdelinger med et selvstendig ansvar for å analysere markedet og oppnå resultater som gav økonomisk uttelling. Virksomheten ble rettet mot resultater og produktivitet. Bedriftsøkonomisk målsetting og pedagogisk målsetting ble forent i hver avdeling, som fikk et helhets ansvar for sin sektor.

NKS-Forlagets første pressekonferanse i 1972.

På sin første pressekonferanse (1972) presenterte forlaget Hans-Jørgen Dokkas bok om skolereformene i Norge.

Omorganiseringen gjaldt ikke bare de enkelte avdelingene. I 1971 trådte NKS-Forlaget i drift med Frank Haakerud som forlagssjef. Denne etableringen fikk stor betydning for utviklingen av læremidler i NKS. Parallelt med at forlaget startet, ble det opprettet en egen redaksjonsavdeling som var felles for skole og forlag. Redaksjonsavdelingen og forlaget sørget for en mer profesjonell tilrettelegging av produksjon og distribusjon, og de tidligere enkeltbrevene ble nå sendt samlet til elevene som kurshefter. NKS skilte videre ut en egen avdeling for EDB-utvikling, som i 1972 ble aksjeselskap under betegnelsen Systemutvikling A/S. I spissen stod Reidar Wahlberg som utviklingsleder. På denne tiden var Ernst G. Mortensen & Co. A/S allerede involvert i flere prosjekter som Institutt for læreprogrammer (ILP) fra 1966 og Nord-Video fra 1971. Begge var basert på samarbeid med eksterne forlag og konsulentfirmaer. ILP bygde opp praktiske opplæringsprogrammer for bedriftene. Nord-Video var et samarbeid på nordisk plan med det formål å produsere og distribuere videokassetter for kulturelle formål som opplysning, undervisning og underholdning. NKS utviklet videre et samarbeid med NRK. Open University, som vi senere skal vende tilbake til, ble etablert i Storbritannia i 1969/70 og flermedieprosjekter var kommet mer og mer i fokus, også i Norge. Blant annet utviklet NKS og NRK undervisningsopplegg i EDB og engelsk i samarbeid med Folkets Brevskole. Generelt forberedte NKS seg til nye tider ved å opprette en egen ledelse for metodeutvikling i 1972. I dette arbeidet ble Erling Ljoså en sentral drivkraft.

NKS-Forlagets første bok: Skatterett av Harald Ajer (1971).

Etter initiativ fra NKS ble Norsk brevskoleforbund opprettet i 1968 med Wivestad som sekretær og sentral koordinator. Leder ble rektor ved Folkets Brevskole, Solveig Gran Andresen. Gjennom denne organisasjonen kom NKS i samarbeid med flere andre brevskoler. Forbundet organiserte også prosjektsamarbeid mellom brevskolene og andre instanser som NRK, Heimkunnskapsrådet og Forsøksrådet for skoleverket.

Av de faste avdelingene vokste ingen så sterkt som den merkantile fram mot 1976. Kursinnmeldingene ble her mer enn doblet fra 1970 til 1974. En nesten like sterk vekst hadde avdelingen for samfunn, hjem og fritid, selv om den totalt sett var den minste sektor i NKS. Ingen NKS-avdeling fikk imidlertid en større vekst i brevringer enn avdelingen for samfunn, hjem og fritid: I 1974 organiserte den over 7600 deltakere i knapt 1200 ringer. Den største avdeling i 1970 allmennavdelingen, hadde også hatt solid fremgang, selv om den i 1974 var forbigått av den merkantile.

Innenfor de enkelte avdelinger var det tydelig bevegelse. I allmennavdelingen hadde kurs innrettet på niårig ungdomsskole vokst kraftig til 3000 elevinnmeldinger i 1974. Kursgrupper for gymnas vokste sterkt i løpet av 1974 og ble nesten fordoblet, men med vel 600 elever var oppslutningen mindre enn til ungdomsskolekursene. Innen den merkantile sektor var handelsskolekursene i særklasse – med 6016 nye elver i jubileumsåret.# Regnskapsoversikt 1973. Halvårsrapport 1975, NKS Arkiv. I regi av den merkantile avdeling bygde NKS dessuten opp et utstrakt samarbeid med bedrifter, bransjer og offentlige etater. NKS hadde i 1968 opprettet en Bedriftslederskole, men kontaktene med næringslivet skjøt for alvor fart først i 70-årene. NKS bidrog med tilbud i personalopplæring, og fikk kunder som Norsk Hydro, Elektrokjemisk Arbeidsgiverforening og Rikstrygdeverket

Opplæringskonferanse mellom NKS og Elektrokemisk Arbeidsgiverforening i sentralstyresalen til NAF i 1969.

NKS hadde i løpet av 1970 foretatt en omorganisering for å kunne dra nytte av en økende satsing og tro på utdanning blant folk. Skolens vekst ble en del av det vi kan kalle en bred utdanningsoptimisme. Slik danner utviklingsprosesser i det norske utdanningssystem en nødvendig bakgrunn for å kunne forstå den rolle NKS fikk i 70-årene.