5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

Mot en ny profil

NKS hadde god grunn til å være fornøyd med sin posisjon innenfor det vi har kalt utdanningens blandingssystem. Fremgangen for skolen fra midten av 50-årene skjedde først og fremst innenfor utdanningssystemets utkanter – områder hvor myndighetene overlot en stor del av utdanningsansvaret til andre aktører enn det offentlige skoleverk. I denne perioden knyttet NKS seg for øvrig tettere til en bredere og voksende kulturbevegelse med røtter i de frivillige organisasjonene. Også i den bevegelsen kom offentlig støtte inn i betydelig større grad enn før. Det økte offentlige engasjement var dels uttrykk for en ny «kulturoptimisme»,# Et begrep brukt av I. Lyche om den første kulturmeldingen, Om stønad til organisert ungdomsarbeid og tiltak for fritidskulturen. St.prp.nr. l (1949), tillegg 17; Lyche 1982 s. 34. men inneholdt dessuten kimen til et utvidet utdanningsbegrep som strakte seg ut over den kompetansegivende utdanning og inn i de mer uformelle og hobbypregede læresituasjoner.

En god hobby. Brevskolen 1963.

Tilnærmingen mellom NKS, det offentlige og de frivillige organisasjonene fikk store konsekvenser for NKS på mange områder. Elevgrunnlaget var ikke lenger bare enkeltelever, men også grupper som man best kunne nå gjennom organisasjonenes og myndighetenes kanaler. Endringen i elevmarkedet virket igjen inn på markedsføringen. Ukebladannonser, som rettet en direkte appell til den enkelte leser om å bruke noen timer i uka til å skaffe seg mer kunnskap og utdanning, var riktignok fortsatt hovedpilaren i markedsføringen. Annonseringen ble til og med utvidet blant annet til blader som «Mannskapsavisa« og Mortensens eget «Vi menn« i tråd med satsingen på brevundervisning i Forsvaret.

Annonsering rettet mot enkeltelevmarkedet hadde tidligere så å si vært eneste form for markedsføring. Nå fikk forhandlinger om avtaler med organisasjoner og offentlige organer større betydning for hvordan NKS kom i kontakt med potensielle elever. Formelle og uformelle kontakter med organisasjoner og myndighetene ble viktigere. Utviklingen av et utdanningens blandingssystem medførte at markedsøkonomi ble supplert med hva man kan kalle en forhandlingsøkonomi. Elevoppslutningen var ikke lenger bare et resultat av hvordan NKS evnet å selge sine produkter på et marked bestående av enkeltelever. Den var også et resultat av avtaler gjort gjennom forhandlinger.

I 1963 kunne NKS flytte inn i eget bygg i Industrigata.

I denne prosessen endret NKS profil. NKS fikk mer preg av å være skole og mindre preg av bedrift. Til 50-årsjubileet i 1964 presenterte NKS en ny logo, som gradvis kom til å erstatte mannen med bar overkropp. Nå var det NKS’ nybygg i Industrigata, skolen, som ble varemerket til NKS utad. Etter først å ha flyttet fra Arbiens gate 7 til Aas & Wahls nybygg i Sørkedalsveien i 1958, kunne NKS i 1963 for første gang ta i bruk sitt eget bygg.

Fra 1964 overtok nybygget gradvis for mannen med fakkelen som NKS’ logo.

Ved markeringen av jubileet stod forholdet til myndighetene i sentrum. I en kronikk i Aftenposten fremhevet undervisningsleder Emil Østlyngen den positive betydning de statlige støtteordninger hadde for skolen. Borte var frykten fra de første fredsårene om at offentlige reguleringer kunne ta knekken på skolen. Tvert imot ønsket skolen nå et styrket offentlig apparat ved at Brevskolerådet fikk mer arbeidshjelp og større bevilgninger slik at de kunne gjennomføre utdanningspolitikken på dette området mer effektivt.# Østlyngen 1964.

Båndene til myndighetene viste seg også ved at NKS valgte den da pensjonerte ekspedisjonssjef i Kirke- og undervisningsdepartementet, Einar Boyesen, til å skrive skolens jubileumshistorie i 1964. Med erfaring både som NKS-medarbeider og som leder av den store Samordningsnemnda rett etter krigen hadde han innen embetsverket vært en brobygger mellom myndighetene og de private brevskolene.

Fra resepsjonen i nybygget i Industrigata, 1963.

Allmennfagene på fremmarsj

I sin nye profil fremstod NKS som en skole med sterkere bånd enn tidligere til hovedstrømninger innen utdanningen. Det var ikke bare kontakten med myndighetene som skapte et slikt inntrykk av NKS. Dette bildet ble ikke minst forsterket gjennom svingninger i det tradisjonelle enkeltelevmarkedet.

For det første økte tallet på «vanlige» enkeltelever i skolens lange vekstperiode fra 1954. Veksten var riktignok ikke så sprangartet som blant soldatene, men i 1965 var det likevel over dobbelt så mange enkeltelever utenom Forsvaret i forhold til hva det hadde vært ti år tidligere (se figur 5.2). Dessuten skjedde det viktige endringer når det gjaldt hvilke kurs elevene meldte seg til (se figur 5.4). Interessen dreide bort fra yrkesrettede fag og over mot allmennfag. Mens hver fjerde NKS-elev hadde tatt et handelsfag rett etter krigen, drev bare hver åttende elev med handelsfag rundt 1960. De tekniske kursene styrket riktignok sin posisjon blant elevene under ett, men dette skyldtes den store interessen for maskinfag blant soldater. Blant de øvrige elvene var interessen for de tekniske fagene på retur.# Antall kursinnmeldinger til tekniske kurs lå jevnt på 4000 pr. år blant sivile,. samtidig som tallet på sivilelever steg fra ca. 17 000 i 1954 til ca. 24 000 i 1959.

Figur 5.4. Elevinnmeldinger, fordeling mellom kursgrupper.

Kilde: Statistikk, NKS.

Duskeluen var også et mål for NKS-elever.

Derimot beholdt realfagene stillingen om den største kursgruppen. Kursene bestod av fag som praktisk regning og matematikk for realskole og gymnas, dvs. vesentlig kurs som inngikk i en allmennutdanning på realskole- og gymnasnivå, eller som skulle gi forkunnskaper til en eller annen opptaksprøve. NKS presenterte for øvrig i 1957 et forkurs i matematikk på universitetsnivå, og fortsatte med dette tråden fra 1953, da brevkurset til Arne Næss i logikk til forberedende prøver forelå.

Størst var fremgangen innen fremmedpråk. Mens det i 1954 var 5800 elevinnmeldinger i fremmedspråk, var tallet på språkelever ti år senere over 18 000.# Disse tallene, og figur 5.4, gjelder alle elever, også militærelever. Dreiningen mot skolefag og særlig fremmedspråk var enda mer markant blant de sivile elevene, ettersom praktiske og tekniske kurs var mest populære blant soldatene. Ikke alle språkelevene hadde formell utdanning som mål for språkopplæringen, og flere brevringer tok fremmedspråk som emne. En undersøkelse som NKS gjennomførte i 1954 blant elevene i «Engelsk 1», viste imidlertid at nesten 45 % tok engelsk i forbindelse med pågående skolegang eller for å klare en opptaksprøve. 35 % ville kort og godt bare lære mer, og 20 % trengte engelskkunnskaper i sitt daglige arbeid.# Statistikk over 205 elever i «Engelsk I» innmeldt høsten 1953. Svarprosent: 70. Når antall elever som tok fullstendige realskole- og gymnaskurs i tillegg økte fra 434 i 1954 til 1580 i 1963, er dette med på å befeste inntrykket av at det foregikk en dreining mot allmennfag og skolefag innen NKS i denne perioden.

Kurs for studenter.

NKS ekspanderte med andre ord ikke bare i utdanningssystemets utkanter. Skolen red også på en bølge av utdanningsoptimisme som skylte inn over landet, og som innebar at stadig flere ønsket mer allmennutdanning. Det samme var situasjonen for Hermods i Sverige i denne perioden.# Dahlløf 1988 s. 16. Som vi senere skal komme tilbake til, var ikke interessen for den yrkesfaglige utdanningen like stor.

NKS’ nisje var yngre mennesker, som av forskjellige grunner ikke gikk den tradisjonelle skolevei, men som likevel hadde et ønske om å skaffe seg bedre allmennutdanning. Flere forhold var med på å trekke ungdom til NKS.

Dels synes tempoet i utbyggingen av nye offentlige skoler, og da spesielt gymnaset, å ha blitt hengende noe etter i forhold til antall søknader om elevplass. Flere kvalifiserte søkere til realskolen og gymnaset enn før kom ikke inn. I 1957 ble noe over 1000 kvalifiserte søkere til gymnaset avvist, året etter nesten 2300.# Berge 1960 s. 126.

Dette kapasitetsproblemet visste NKS å gjøre nytte av i markedsføringen. Blant annet henvendte skolen seg til landets skolestyrere med en orientering om NKS Realskole og Gymnas, en avdeling som var ledet av lektor Oddborg Berg. I denne henvendelsen rettet tidligere ekspedisjonssjef Boyesen en appell til skolestyrene om å vurdere NKS som et alternativ i en situasjon hvor «alle som arbeider i skoleverket her i landet, (ser) med bekymring på den utvikling som har funnet sted når det gjelder skolens kapasitet i forhold til elevtilgangen».# «En viktig orientering til skolestyrene», NKS-brosjyre august 1961.

I 1962 besøkte Stortingets Kirke- og undervisningskomité NKS, noe var uttrykk for et stadig tettere samarbeid mellom NKS og myndighetene. Det blir for øvrig hevdet at alle komitémedlemmene foruten én hadde tatt et brevkurs en eller annen gang.

Videre var NKS i større grad en tidligere en skole for utkantene, hvor det offentlige skolestell var dårlig utbygd. Mens bare Finnmark og Troms hadde hatt flere NKS-elever pr. innbygger enn Oslo i 1946, hadde også Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane flere i 1959. Dessuten ble elevene yngre. Mens 55 % var 25 år eller yngre i 1954, befant 65 % av NKS-elevene seg i denne aldersgruppen i 1963. Den typiske NKS-eleven var en mann fra Nord-Norge på rundt 20 år. Han var i arbeid, ønsket seg mer utdanning, men var noe for sent ute til å henge på utdanningstoget som startet opp i Norge i andre halvdel av 50-årene (se tabell 4.1, 5.3 og 5.4).

Tabell 5.3. NKS-elever, kjønnnsfordeling.

1946

1954

1973

Menn

81 %

73 %

56 %

Kvinner

19 %

27 %

44 %

Kilde: Statistikk, NKS.

Tabell 5.4. Elevinnmeldinger i promille av fylkenes befolkning.

1959

1973

Oslo

6,4

14,1

Akerhus

5,6

11,8

Finnmark

10,1

8,5

Nordland

7,2

7,2

Møre og Romsdal

6,8

7,2

Buskerud

6,0

7,1

Hordaland

5,5

6,4

Bergen

5,7

Sør-Trøndelag

6,2

6,3

Troms

9,0

6,2

Oppland

3,9

5,8

Vestfold

5,2

5,8

Telemark

6,2

5,8

Rogaland

4,9

5,6

Vest-Agder

4,5

5,2

Sogn og Fjordane

7,6

5,2

Aust-Agder

4,9

4,5

Nord-Trøndelag

7,5

4,4

Østfold

5,2

4,3

Hedemark

5,1

4,0

Hele landet

6,1

7,3

Byene

7,6

7,8

Bygdene

5,3

7,0

Kilde: Statistiske undersøkelser, NKS.

NKS ble med dette med på å sette noen av myndighetenes demokratiske målsettinger for utdanningspolitikken ut i livet. NKS hadde virkelig grunn til å presentere seg som «skolen for hele folket». Skolen hadde, som det ble uttrykt i en brosjyre fra 1963, «rett til å si at ingen annen undervisningsform er så demokratisk som brevundervisningen».# «Dette er NKS». Tidligere tilhengere av å starte en statlig brevskole, blant dem Olav Sundet ved Pedagogisk seminar i Oslo, roste nå NKS og brevskolene for den demokratiserende rolle de spilte: «Alt fra 1914 av har norsk brevskoleopplæring vist seg som et effektivt ledd i den demokratiseringsprosess som preger vår nasjonale utvikling.»# O. Sundet i Brevskolen nr. 2, 1964. 37 St.prp. 92 (1964-65) s. 21.

Samarbeidet med de frivillige organisasjonene og det fruktbare samspill som oppstod mellom statens utdanningspolitiske mål og NKS’ arbeid, bidrog til at NKS’ posisjon vis-à-vis myndighetene først på 60-tallet var sterkere enn noen gang. Ordningen med offentlig støtte til brevelever ble etter hvert også utvidet.

Fra 1961 fikk elever som tok realskoleeksamen, examen artium og eksamen ved økonomisk gymnas ved hjelp av brevskoler, kursutgiftene refundert. I 1964 la Kirke- og undervisningsdepartementet fram en stortingsproposisjon om voksenopplæring. I denne fikk brevskolene en sentral plass, og departementet gikk inn for å utvide støtteordningen til å gjelde brevkurs for andre offentlige prøver.# St.prp. 92 (1964-65) s. 21. Et par år tidligere hadde NKS fått signaler fra departementet om at det arbeidet for å gi brevskolene en større plass også innen etterutdanning som ikke tok sikte på noen formell eksamen.# Byråsjef Mortensen på Samnemndas kurs på Dombås 11.-18.3.1962; reiserapport fra Rørstad, NKS Arkiv.. Et foreløpig høydepunkt i sammenkoblingen mellom brevskoler og det offentlige ble nådd da et mindretall i et offentlig utvalg om statlig støtte til brevundervisning (Bjartmar Gjerde og Solveig Gran Andresen) i 1969 gikk inn for at også brevkurs som ikke førte fram til eksamen, skulle få økonomisk støtte.# Innstilling 1969 s. 36. Dette arbeidet var opptakten til nok en utvidelse av den offentlige støtten på 70-tallet, noe vi for øvrig skal komme grundigere tilbake til senere.