5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

5 Vekst i ly av utdanningseksplosjonen (1955–1965)

Fra midten av 1950-årene økte interessen for å skaffe seg utdanning blant unge i Norge. Denne interessen kom også NKS til gode – ikke minst takket være den nye posisjon brevskolene hadde fått innenfor det norske utdanningssystem. I nærmere ti år opplevde NKS en jevn fremgang i elevtallet. Noe tilsvarende var tidligere bare skjedd under de to verdenskrigene.

Marinegaster ved KNM «Troll» studerer NKS-kurs i 1962.

Etter en periode med stagnasjon i antall elever i årene rundt 1950, opplevde NKS en periode med kraftig vekst fra 1954 til 1962. Elevtallet ble nesten tredoblet fra under 18 000 til over 47 000 (se figur 5.1). En tilsvarende tilstrømning hadde skolen aldri tidligere vært vitne til, om vi ser bort fra de spesielle forholdene som rådet under første og annen verdenskrig.

Denne veksten skjedde samtidig med at landet opplevde begynnelsen på en utdanningseksplosjon. Interessen for å ta utdanning ut over obligatorisk grunnskole økte. Relativt flere unge enn før ønsket – og fikk – utdanning. Spesielt var søkningen til videregående skoler langt større enn hva økningen i tallet på unge skulle tilsi. Mens andelen av artianerne blant personer i alderen 19 1/2 år hadde vært ca. 10 % både i 1950 og 1955, var den over 13 % i 1960 og over 18 % i 1965.

Figur 5.1. Elevinnmeldinger. Årene 1954–1962 var preget av økende oppslutning.

Kilde: Statistikk, NKS

Det var ikke bare blant ungdommen at interessen for utdanning vokste. I den politiske debatten ble utdanningens betydning for samfunnsutviklingen tillagt større vekt: Utdanning var nasjonaløkonomisk lønnsomt. Allerede i 1952 hevdet Samordningsnemnda for skoleverket at landets konkurranseevne var avhengig av undervisningssystemet. OECD argumenterte på det internasjonale plan for at utdanning måtte betraktes som instrument for å nå økonomisk vekst. Denne holdningen til utdanning spilte sammen med det økende antall unge som ønsket utdanning, og stimulerte til en kvalitativ utbygging av skoleverket.# Telhaug 1986 s. 69, 130, 137; Eide 1973 s. 41ff Også krav om grunnleggende reformer av skoleverket ble reist med stadig større tyngde. Utdanningseksplosjonen falt dermed sammen med en reformperiode i norsk skole, et trekk ved 50- og 60-årenes utdanningshistorie som vi skal la ligge til neste kapittel.

I det første tiåret etter krigen skaffet NKS seg en ny posisjon innen utdanningssystemet. Særlig store konsekvenser i form av flere elever hadde dette imidlertid ikke fått, men grunnlaget var lagt for et nærmere samspill mellom skolen og myndighetene. Et hovedtema i dette kapitlet vil være spørsmålet om hvordan utdanningens blandingssystem ble aktivisert. Vi skal se hvordan NKS på ulike områder opptrådte som myndighetenes forlengede arm for å løse de kravene om å styrke skolevesenet som fulgte i kjølvannet av utdanningseksplosjonen. Særlig spilte NKS en slik rolle innenfor hva en kan kalle utdanningssystemets utkanter.