NKS En bedrift i norsk skole

Nedbyggingsproblemer

NKS hadde store problemer med å omstille seg til de endrede betingelsene for brevskoledrift i de første årene etter krigen. Interne organisatoriske forhold bidrog til å forsterke de vanskelighetene som i hovedsak var skapt av utenforliggende forhold. Med en såpass drastisk tilbakegang i elevtallet og med nye sterke konkurrenter på banen hersket det en viss usikkerhet når det gjaldt å finne egnede mottiltak for å komme på offensiven igjen.

NKS satset rett nok på å finne nye veier. Men en del av satsingen gav ikke de ønskede resultater. Oppslutningen om NKS Økonomiske Gymnas ble langt mindre enn ventet. Fra 1947 til 1954 meldte det seg bare 37 elever. NKS hadde som nevnt vært tidlig ute med å lansere et treårig tilbud for økonomisk gymnas, men dette forspranget ble snart innhentet. Reformer i handelsgymnasene hadde lenge vært planlagt. De ble gjennomført fra høsten 1950, og alle handelsgymnasene ble treårige. I den forbindelse ble også pensum revidert. NKS, som hadde lagt sitt undervisningsmateriell opp til det gamle pensum, ble stilt overfor valget om enten å utarbeide nye kurs eller legge ned avdelingen. Interessen for NKS Økonomiske Gymnas var på dette tidspunkt drastisk synkende, høsten 1950 hadde skolen bare tre elever i første klasse. NKS bestemte seg derfor for å legge ned tilbudet året etter.# Orienteringsmøter 14.9. 1950, 19.9. 1951, NKS Arkiv; Protokoll over kandidater fra NKS Økonomiske Gymnas, NKS Arkiv.

NKS hadde i de første fredsmånedene store forventninger til å oppnå suksess med brevundervisningen for bygdeungdom, siden den offentlige skolen var minst utbygd på landsbygda. En undersøkelse fra 1946 viste imidlertid til NKS’ store overraskelse at oppslutningen om NKS var betydelig større i byene enn på bygdene (se tabell 4.2). Relativt mange elever i de to nordligste fylkene gav riktignok NKS en viss distriktsprofil, men totalt var det nesten dobbelt så mange NKS-elever i byene som på bygdene i forhold til folketallet. Selv om vi ikke har materiale som sier noe om hvilke kurs som var mest populære i de ulike geografiske områdene, kan vi ane forskjellige årsaker til de to ulike topper i markedet til NKS – byene og de nordligste fylkene. Rekrutteringen fra den siste gruppen hadde trolig sammenheng med at den offentlige skolen var dårligst utbygd i Nord-Norge. Når det gjaldt byene, er det grunn til å tro at elevtilstrømningen mer hadde sammenheng med situasjonen på arbeidsmarkedet og økte muligheter til å få arbeid gjennom kortere kurs.

Den samme undersøkelsen viste også at bare 19 % av innmeldingene kom fra kvinner. Høsten 1947 var kvinneandelen bare 15 %.# Ot.prp. nr.36 (1948) og «Div. statistikk», NKS Arkiv. Denne prosenten var særlig lav når man vet at kurs for kvinner var et av de store satsingsområdene til NKS i disse årene. NKS Husmorskole ble opprettet med Ingeborg Lyche som leder, og dette var «uten tvil det store løft» i 1948. Skolen satset friskt med å sende ut 6500 brosjyrer til nygifte par på bakgrunn av kunngjøringer i «Norsk Lysingsblad». Men responsen uteble, og utsendingene til de nygifte ble innstilt. NKS opprettet videre en avdeling i Danmark, som heller ikke fikk den oppslutning man hadde forventet.

I 1950-årene innledet for øvrig NKS et nært samarbeid med Norges Husmorforbund, og interessen for husmorkursene skjøt i været. Man kan dermed si at investeringer i siste del av 40-årene bar frukter på lengre sikt. Men i de første årene etter krigen bidrog manglende resultat av slik satsing til å forsterke vanskelighetene for NKS – ikke minst økonomisk. NKS var slett ingen «big business», som kritikerne hevdet.

Nedskjæringer

I lengden var det likevel lite tilfredsstillende for Mortensen-familien at brevskolen gikk med et så stort tap. Noe måtte gjøres. Å øke prisene på brevkursene var vanskelig. For det første var prisene regulert av Oslo kontrollnemnd fram til 1. juli 1950. Dessuten ville det ha vært forretningsmessig lite heldig å heve prisene i en tid da nye seriøse konkurrenter reklamerte med at de private brevskolene var ute etter å tjene penger.

I stedet for å satse på å øke inntektene, rettet ledelsen for skolen blikket mot utgiftssiden. Annonseutgiftene var det lite ønskelig å skjære ned på. En undersøkelse fra november 1946 viste at omtrent halvparten av alle elever hadde meldt seg inn etter å ha sett en annonse for NKS; fire av ti hadde fått anbefalt skolen av en venn, en lærer eller foreldre.# «Div. statistikk» NKS Arkiv. Dessuten var annonseringen alt begrenset gjennom papirrasjoneringen.

Sparekniven ble derfor rettet mot skolens største utgiftspost, nemlig lønnsutgiftene. Skolen fikk i denne situasjonen merke ulempene ved at så mange nye medarbeidere hadde fått fast ansettelse under krigen. Oppsigelser ble sett på som eneste løsning, og flere ble oppsagt i 1947. Selv etter disse oppsigelsene stod lønnsutgiftene i 1948 for 58 % av utgiftene til NKS (se figur 4.1).

Kilde: Statistikk, NKS.

NKS gikk gjennom en vanskelig og til dels opprivende tid i de første årene etter krigen. Elevtallet gikk tilbake, brevskoler av en annen type dukket opp, interne problemer meldte seg. I tillegg ble NKS stilt overfor enda en utfordring, som kom til å bli den viktigste saken både for NKS og hele brevskole bevegelsen: forslaget om en statlig brevskole. For en skole som alt var på defensiven, opplevdes dette utspillet i første omgang som en stor trussel.