NKS En bedrift i norsk skole

Landbrukets Brevskole

Landbrukets Brevskole ble opprettet i 1947 av de viktigste faglige og økonomiske organisasjonene innen landbruket. Nils Brandt, som gjennom flere år hadde hatt ansvar for landbruksavdelingen til NKS, ble styrer for den nye skolen. Etter at han sluttet i NKS, kom NKS og den nye brevskolen snart til en avtale om at NKS skulle legge ned sin landbruksavdeling og selge den til Landbrukets Brevskole. Som motytelse skulle Landbrukets Brevskole anbefale sine elever å ta NKS-kurs i fag de selv ikke dekket.# Orienteringsmøte 13. 9. 1948, NKS Arkiv.

Avtalen mellom de to skolene fikk dermed form av en arbeidsdeling, og Landbrukets Brevskole ble ikke noen alvorlig konkurrent for NKS. Etter innkjøringen hadde Landbrukets Brevskole i 1949/50 en oppslutning som tilsvarte noe over 10 % av elevinnmeldingene i NKS.# 2146 innmeldinger if. Landbrukets Brevskole Årsmelding 1954-55.

Folkets Brevskole

Folkets Brevskole skulle derimot volde NKS atskillige bekymringer de første årene etter den var startet sommeren 1946. Det var Landsorganisasjonen med en rekke fagforbund samt Arbeidernes Opplysningsforbund og Norges Kooperative Landsforening som stod bak opprettelsen. Snart kom organisasjoner som I.O.G.T. og Noregs Fiskarlag .med. Skolen tilbød flere fag parallelt med NKS. og den knyttet snart til seg en rekke senere fremtredende personer som kursforfattere: Reidar Danielsen, Knut Getz Wold, Helge Sivertsen og Arne Skaug, for å nevne noen.# Folkets Brevskole Skoleplan 1947.

Opprettelsen av Folkets Brevskole’fikk umiddelbare følger for NKS. NKS fikk lite igjen for en samarbeidsavtale skolen hadde inngått med Arbeidernes Opplysningsforbund rett etter krigen. AOF hadde i 1946 organisert brevringer med nesten 1500 deltakere i brevkurs fra NKS drifts- og yrkesøkonomi og i bedriftsorganisasjon. Brevringene ble først og fremst holdt innen produksjonsutvalgene. Slike utvalg var startet i flere bedrifter etter en overenskomst mellom LO og NAF i desember 1945, og de arbeidet for mer effektiv produksjon og større trivsel på arbeidsplassene.# Boyesen 1964 s. 154; Orienteringsmøte 15.1. 1948, NKS Arkiv; Bergh og Pharo 1981 s. 116ff.

NKS betraktet denne avtalen som et viktig skritt mot en nærmere tilknytning til de store organisasjonene. Den var dessuten en videreføring av det samarbeid skolen hadde innledet med enkelte bedrifter under krigen. Men i og med at AOF var blant de organisasjonene som stod bak Folkets Brevskole, mistet NKS etter kort tid produksjonsutvalgene som kunder. Brevringene ble ført videre av Folkets Brevskole.

Det var imidlertid ikke erfaringene med AOF som skapte størst bekymring. Mest urovekkende var den profil Folkets Brevskole anla som en brevskole utgått fra folket, en skole som reklamerte med at de ikke ønsket å tjene penger på folks kunnskapstørst. «Det er mange som har ventet på en brevskole for folket,» annonserte skolen i «Kooperatøren» nr. 1, 1947. Denne profileringen ble innen NKS oppfattet som et angrep mot skolen. Men en slik markedsføring bygde på en feilaktig forestilling om at brevskoledrift var god forretning, ble det hevdet.

«En Statens brevskole de facto"?

Brevskoledrift var ikke lenger et virkefelt forbeholdt private aktører som fikk operere relativt fritt på et område der staten spilte en tilbaketrukket rolle. Nå trådte de store organisasjonene inn på arenaen, og som vi senere skal se, kom også staten til å spille en mer og mer aktiv rolle overfor brevskolene.

Folkets Brevskole hadde ikke bare hva NKS oppfattet som «pengesterke» organisasjoner i ryggen. Den fikk etter NKS’ mening i tillegg nyte fordelen av at Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten.

Særlig ille var det at Folkets Brevskole i 1949 fikk rettingsoppdraget til NRK‘ første engelskkurs med elevinnsendelser. Som grunnbok ble brukt Helga og Johan Bjørges bok i begynnerengelsk for voksne. Helga Bjørge var ansatt i NKS, og hennes mann hadde tidligere arbeidet ved skolen. Så langt var alt greit. Det kritikkverdige lå i at Folkets Brevskole fikk rettingsoppdraget. Folkets Brevskole hadde på dette tidspunkt nemlig ingen engelskavdeling som NKS, og avtalen mellom NRK og Folkets Brevskole gav etter NKS’ oppfatning Folkets Brevskole anledning til å opprette en slik avdeling. Dette grenset til maktmisbruk, og NKS ble dermed «mer og mer drevet over i en opposisjonsstilling» overfor myndighetene. Ledelsen ved NKS hevdet videre at det var «en utbredt oppfatning at myndighetene (hadde) en slags plikt til å støtte opp om Folkets Brevskole». Folkets Brevskole var dermed i ferd med å bli «en Statens brevskole de facto».# Orienteringsmøte 22.9. 1949, NKS Arkiv.

NKS fortsatt størst

Samarbeidet med NRK og særlig de mange brevringene innen produksjonsutvalgene førte til at Folkets Brevskole alt i årsmeldingen for 1949 kunne skilte med 13 923 elever. Senere gikk oppslutningen om Folkets Brevskole noe tilbake, og NKS var fortsatt den største brevskolen i landet.

Folkets Brevskole fremstod som en brevskole med nesten like mange elever som NKS. Men bak elevtallene i Folkets Brevskole skjulte det seg en annen type brevelever enn hva NKS hadde, og dette gjør en direkte sammenligning vanskelig. De aller fleste elevene i NKS tok brevkurs på individuell basis. Over halvparten av elevene til Folkets Brevskole og Landbrukets Brevskole var derimot deltakere i brevringer. I NKS var bare rundt 5 % av 1949-elevene brevringdeltakere. # Bygger på diverse årsmeldinger og Nettum m.fl. 1958 s. 302.

Brevskolene arbeidet med andre ord på forskjellige markeder. NKS’ posisjon som den største brevskolen på enkeltelevmarkedet var ikke truet. Det er også klart at etableringen av de nye brevskolene ikke var noen hovedforklaring på tilbakegangen for NKS etter krigen. De nye brevskolene, og særlig Folkets Brevskole, hadde imidlertid fått et betydelig forsprang når det gjaldt arbeidet med brevringen. Dette skal vi komme tilbake til i neste kapittel.