3 Krig og utdanning (1940–1945)

NKS og nyskapninger innen utdanningsvesenet

NKS opplevde en utrolig økning i elevtilstrømning under krigen. en tilstrømning som ble kraftig redusert etter 1945. Mer ledig tid, problemer i deler av den offentlige skolen og særlig et ønske fra mange unge om å skaffe seg en kortvarig, men anvendelig utdanning i en turbulent tid, var spesielle trekk ved okkupasjonsårene som gir en forklaring på den økte interessen for NKS.

Følgelig hadde fremgangen en klar sammenheng med den spesielle situasjonen som rådet i Norge i disse årene. Samtidig skjedde det en utvikling innen NKS, som peker ut over disse fem årene. Krigsårene gav også impulser til å utvikle nye kurs på nye fagområder, kurs som vitner om at NKS spilte aktivt med i en prosess knyttet til gjennomgripende forandringer av norsk arbeidsliv og utdanning.

Reformer innen den merkantile utdanningen

Like før jul i 1943 inngikk NKS kontrakter med Kjeld Greftegreff og Herman Gundersen om at de to skulle utarbeide et brevkurs i kontororganisasjon. Lederen for handelsavdelingen i NKS, Leif H. Skare, skulle selv lage et kurs i maskinbokføring. Året etter kunne skolen presentere stortingsstenograf Olav Krogdahls nye kurs i maskinskrivning.# Materialet om nyansettelser og utvikling av nye kurs er både her og senere i kapitlet hentet fra mappen «Kurskontrakter», NKS Arkiv..

Disse nye kursene var uttrykk for at kontoryrket ikke bare var i vekst med hensyn til antall kontorister, men at det også var inne i en omformingsprosess knyttet til bruk av ny teknologi. Bokholderimaskiner overtok i regnskapsføringen, og skrivemaskinene hadde fått sitt gjennombrudd i 1930-årene. Kontoret ble en mer sentral plass innenfor en bedrift. Dermed økte behovet for kunnskap om hvordan man best skulle organisere kontordriften. Vi står i dette tilfellet overfor et endringsforløp som strakte seg langt ut over krigsårene. Vi kan snakke om en «kontorisering«, som hadde startet i mellomkrigstiden, og som fortsatte med stor intensitet etter krigen.# Nerheim og Nordvik 1986 s. 49ff.

NKS’ korrespondanseavdeling i Øvre Vollgate, 1942.

I forhold til denne prosessen synes utviklingen her i landet av utdanningstilbud – særlig over handelsskolenivå – å ha blitt hengende sørgelig etter i årene før krigen. Landet hadde riktignok handelsgymnasene, som bare var toårige. Disse gav adgang til videre studier på Norges Handelshøyskole og sosialøkonomi på Universitetet i Oslo, men ellers var de ikke sidestilt med det ordinære gymnaset når det gjaldt kompetanse. Den tidligere omtalte komité som Handelsdepartementet hadde nedsatt i 1939, gikk i februar 1940 inn for å styrke den merkantile utdanningen, bl.a. ved å gjøre handelsgymnaset treårig, men innstillingen ble først behandlet etter at krigen var slutt.# Innstilling 1955 s.12.

Til tross for at man ikke fikk vedtatt noen opprustning av handelsgymnaset før etter krigen, skjedde det likevel mye under overflaten i denne sektor i de årene landet var okkupert. NKS var bare en av flere aktører som arbeidet for å styrke den høyere merkantile utdanningen. I 1943 kunne Bedriftsøkonomisk Institutt åpne sine dører for det første kullet. Instituttet ble grunnlagt av Finn Øien. Som han senere har uttrykt det, innså han i krigsårene «at det var et enormt behov for mer bedriftsøkonomisk utdannelse her i landet».# Aftenposten 2.11.1987.

Oslo Handelsgymnasium klarte på sin side å opprette en sekretærskole fra høsten 1942 for å møte de økte kravene til kvalifiserte kontordamer. Sekretærskolen ble opprettet under dekke av at ettermiddagskurset for kvinner trengte revisjon, men ble i virkeligheten et helt nytt utdanningstilbud med flere undervisningstimer og nye fagområder. Fram vokste «en flunkende ny skole», som det heter i en senere jubileumshistorie – en skole «som ble skapt i stillhet, man kan nesten si i dølgsmål».# Syversen m.fl. 1975 s. 156ff.

Enkelte handelsgymnas fikk også tillatelse til å opprette treårige prøveklasser. I utviklingen av treårig økonomisk gymnas ble faktisk NKS en pioner. I 1944 startet arbeidet med å utarbeide brevkurs i bedriftsøkonomi og andre fag på handelsgymnasnivå. Disse kursene inngikk i NKS Økonomiske Gymnas, som kom i gang fra høsten 1945. Kursforfattere var bl.a. August Schou, Tyge Filset og Frøystein Wedervang ved Norges Handelshøyskole.

NKS Økonomiske Gymnas var inndelt i tre klasser, hvorav de to første tilsvarte handelsgymnasets to år. Med den tredje klassen hadde landet fått et tilbud som etter NKS’ oppfatning gav «den høyeste bedriftsøkonomiske utdannelse en kan få her i landet utenom Norges Handelshøyskole«.# Brevskolen nr. 2, 1945. Inntil alle handelsgymnasene ble treårige fra høsten 1950, ble NKS med dette liggende i forkant av skoleutviklingen på området.

Arbeidsledelse og rasjonaliseringsarbeid

Om utviklingen av handels- og kontorutdanningen var kommet kort før krigen, ser manglene ut til å ha vært langt større når det gjaldt utdanning innen arbeidsledelse. Også på dette feltet var NKS delaktig i et puslespill, som sett i sammenheng tyder på at krigsårene slett ikke var noen ubetydelig parentes i utviklingen av nye undervisningstilbud tilpasset mer grunnleggende forandringer i yrkeslivet. Utviklingen på dette området er også et eksempel på at det skjedde vesentlige nydannelser på siden av det offentlige skolevesen under krigen.

Arbeidsledere, som formenn og teknikere, var knyttet til selve produksjonen og til organiseringen av produksjonsprosessen. Utdanningen av og diskusjonen omkring funksjonærer i industrien var tidlig i dette århundret sterkt sentrert om de tekniske ferdighetene. Ut over i mellomkrigstiden ble imidlertid søkelyset rettet mer mot den sosiale siden ved arbeidet etter som rasjonaliseringsspørsmålet ble satt på dagsordenen. Det var ikke lenger nok at en tekniker eller formann kjente alle tekniske detaljene i produksjonen. Han måtte også ha innsikt i de menneskelige aspekter ved en arbeidsprosess: Han måtte kunne organisasjon.# Denne delen bygger på STIs beretninger 1940-46, Anbudstidende 1940-46, Hellern 1963 og Benum 1985.

Utdanningstilbudene innen arbeidsledelse og rasjonaliseringsarbeid i 1940 var få, og de var i stor grad vokst fram utenfor det etablerte skolesystemet. Initiativene hadde i liten grad kommet fra det offentlige. Industriforbundets Rasjonaliseringskontor A/S (IRAS) opprettet i 1933 en produksjonsteknisk avdeling. IRAS drev bl.a. med kurs i arbeidsstudier og annet rasjonaliseringsarbeid og ble et senter for rasjonaliseringsarbeidet i mellomkrigstiden. Den norske ingeniørforening var også engasjert i kursvirksomhet, og Polyteknisk Forenings Rasjonaliseringsgruppe drev fra 1938 opplysningsvirksomhet for å fremme rasjonaliseringsarbeidet. I tillegg hadde Oslo Tekniske Skole kurs i rasjonaliseringsteknikk utenfor sitt ordinære utdanningstilbud. Det samme hadde Statens Teknologiske Institutt (STI), som fra 1936 fikk en egen avdeling for arbeidsledelse. STI mottok riktignok bevilgninger over statsbudsjettet, men denne spesielle avdelingen var kommet i stand på initiativ fra Norges Industriforbund og Norges Arbeidslederforbund, som finansierte driften et år før staten overtok.

Mye tyder på at interessen for de utdanningstilbud som disse institusjonene gav, økte under krigen. Deltakerantallet på STIs kurs i arbeidsledelse økte fra 78 i 1936/37 og 153 i 1937/38 til 299 i 1940/41. Siden stabiliserte deltakerantallet seg, mens søknadsmassen fortsatte å vokse fram til 1943/44. Deltakere på disse kursene var alt fra arbeidere til direktører som var sendt på kurs av de bedriftene de arbeidet i.

Dessuten innebar krigsårene et gjennombrudd i arbeidet med å få satt i gang undervisning i rasjonaliseringsarbeid på de tekniske skolene. De tekniske skolene i Bergen og Horten opprettet i 1942 og 1944 et tilleggsår i produksjonsteknikk og driftsøkonomi, mens Oslo Tekniske Skole fra 1942 fikk en toårig driftsteknisk linje ved siden av de andre linjene. Også når det gjaldt disse tiltakene, var industrien sterkt inne i bildet. Blant annet ble driften av det nye kurset i Bergen finansiert gjennom en innsamling som Bergen Håndverks- og Industriforening hadde satt i gang.

Avdeling for driftstekniske fag

Blant disse ulike spirene til utdanningstilbud for rasjonaliseringsarbeid, trådte også NKS fram på arenaen. Høsten 1944 meldte skolen til sine elever at den arbeidet «med anlegg av en helt ny avdeling, Driftstekniske fag», og at en rekke nye kurs var under arbeid.# Melding til elevene, høsten 1944. Disse kursene ble påbegynt sommeren 1944, men kom ikke i gang før krigen var slutt. Brevkurs ble utarbeidet i emnene bedriftsorganisasjon, arbeidsledelse og personalforvaltning, produksjonsplanlegging og arbeidsstudier. Disse emnene hadde for øvrig stått sentralt i den kursvirksomhet som bl.a. IRAS og STI hadde drevet.

NEBB Bedriftsskole, Brevskolen 1945.

I meldingen fra NKS høsten 1944 het det videre at «flere av landets fremste fagfolk er knyttet til den nye avdeling som kursforfattere og lærere». Det skulle vise seg at NKS virkelig hadde sine ord i behold. Initiativtaker og leder for den nye avdelingen var ingen ringere enn Bernhard Hellern, som ble engasjert ved årsskiftet 1944/45.

Hellern var i manges øyne nærmest identisk med den norske rasjonaliseringsbevegelsen. Han hadde bl.a. ledet IRAS‘ produksjonstekniske avdeling fra 1933 og den første kursvirksomheten i arbeidsledelse ved STI og Oslo Tekniske Skole. Han var første formann i Polyteknisk Forenings Rasjonaliseringsgruppe, foreleser ved Handelshøyskolen og aktivt med i arbeidet med å opprette de nye linjene på de tekniske skolene. Dessuten hadde NKS trukket Egil Einarsen, som var leder for STIs avdeling for arbeidsledelse, med i utviklingen av sin nye avdeling og sine nye brevkurs. Personvalgene tyder på at NKS hadde store ambisjoner med sin nye avdeling.

30-årsjubileet for NKS 4. oktober 1944.

Orientering mot industrien

Opprettelsen av avdelingen for driftstekniske fag var uttrykk for en større satsing på industrikurs i NKS. Mens håndverkskurs hadde hatt en fremtredende plass i mellomkrigstiden, fikk NKS under krigen en rekke nye kurs som klarere enn tidligere definerte industrien som målgruppe. Kurs i industribokføring fra 1941 var ett eksempel. Et annet var brevkurset i yrkesøkonomi innrettet mot bedriftsledere. Det var bare Norges Handelshøyskole og Universitetet som ifølge NKS gav en mer inngående utdannelse på dette området.# Brevskolen nr. 5-6, 1941.

I januar 1944 inngikk NKS en avtale med Norsk Aktieselskap Gasaccumulator (NAG) om å samarbeide om et teoretisk kurs i gassveising. NAG hadde alt fra 1933 drevet en egen sveiseskole. Nå skulle NKS tilpasse den teoretiske delen for korrespondanseundervisning, mens NAG skulle skaffe lærere. Elevene kunne senere ta den praktiske undervisningen ved NAG dersom de ønsket. Samme år ble det utarbeidet et tilsvarende brevkurs i aluminiumsteknologi i samarbeid med Norsk Aluminium Company (NACO).

I 1944 utarbeidet NKS et kurs i aluminiumsteknologi i samarbeid med Norsk Aluminium Company. Dette er en lett aluminiumstriIlebår, slik Brevskolen presenterte den i 1945.

Et slikt tett samarbeid med industribedrifter var et nytt trekk ved NKS. Da freden kom, hadde skolen inngått avtaler om kurs for ansatte ved bl.a. Mathiesen Eidsvolds Værk, Fiskaa Verk, Moss Støperi og Radionette. Med avdelingen for driftstekniske fag og satsingen på industrikurs og bedriftssamarbeid, hadde NKS under krigen skaffet seg et nytt bein å stå på.

Krigen som vendepunkt

Krigen ble et vendepunkt for NKS. Elevoppslutningen hadde vært eventyrlig, og skolen hadde vært med på å hjelpe mange unge som led under at det offentlige utdanningstilbud var innskrenket. Gjennom dette ble skolens anseelse betydelig styrket. Samtidig var skolen mer enn en problemløser. Krigsårene gav rom for å utvikle nye kurstilbud og for å orientere seg mot nye samarbeidspartnere. NKS hadde et godt utgangspunkt å bygge på i de første fredsårene.