3 Krig og utdanning (1940–1945)

Brevskolen som erstatning

Krigsårene gir mange eksempler på at brevundervisning kan fungere som problemløser når det offentlige skolevesen ikke makter sine oppgaver. Det offentlige skoletilbudet ble sterkt svekket under krigen. I lange perioder ble lærere hindret fra å drive undervisning, og flere steder ble skoler omgjort til tyske forlegninger. I Oslo forsøkte man å løse noen av problemene ved å legge undervisningen for noen folkeskoler og høyere skoler til Universitetets bygninger da Universitetet ble stengt høsten 1943. Andre steder ble undervisningen holdt i private hjem. Men undervisningen var likevel ofte mangelfull.# Nøkleby 1986 s. 83, 124, 137.

Ruseløkken skole i Oslo var en av de mange skolene som ble rekvirert av tyskerne under den annen verdenskrig.

(Foto: Hjemmefrontmuseet.)

Bergen – brevskole for folkeskolen

Bergen var en av de norske byene som fikk merke krigens brutale virkelighet. I oktober 1944 ble Holen skole i Laksevåg bombet, og over 50 elever drept. Dette førte til at to andre skoler i Bergen ble stengt, fordi de lå utsatt til for nye angrep. Skoleadministrasjonen klarte å organisere et innskrenket undervisningstilbud for femte til sjuende klasse, men over 2000 av de yngste elevene stod med ett uten noen skole, og flere lærere var uten arbeid. Stilt overfor denne vanskelige situasjonen tok skolestyrets kontor initiativ til å få i gang en brevskole for folkeskolen.# Brevundervisningen i Bergen bygger på Støen 1945 og Østlyngen 1947.

Noe lignende hadde aldri tidligere vært forsøkt i Norge. I flere andre land var derimot brevundervisning på barnetrinnet utbredt. Både Australia (fra 1916) og New Zealand (fra 1922) hadde lang erfaring med slik undervisning i distrikter hvor ekstremt store avstander mellom gårdene gjorde det nærmest umulig å organisere en tradisjonell barneskole. Også enkelte kanadiske og amerikanske stater utviklet i mellomkrigstiden brevskoletilbud for grunnskolen. I desember 1939 satte for øvrig den franske stat i gang tilsvarende undervisning i forbindelse med at mange skolebarn måtte evakueres etter krigshandlinger .# Innstilling 1969 s. 7.

Denne form for brevundervisning hadde vært diskutert på den første internasjonale kongress for korrespondanseundervisning i Victoria, British Columbia, i august 1938. Riktignok hadde verken Norge eller andre europeiske land hatt utsendinger på kongressen, men kongressen – og de spørsmål den tok opp – var godt kjent i Norge. NKS fikk til og med attest fra kongressledelsen om at av alle europeiske brevskoler, hadde NKS «showed the greatest interest of any».# E. T. Platt, Univ. of Nebraska til E.G. Mortensen 21.6.1939, ICCE 1938, «ICCE 1938», NKS Arkiv. Da NKS i 1939 spredte informasjon om kongressen videre i Norge gjennom bladet «Brevskolen», var det nettopp brevundervisning for barneskolen som stod i sentrum.

Det var altså krigshandlinger i Bergen som skulle til for at noen i Norge forsøkte seg med brevundervisning for skolebarn, et forsøk som ble organisert helt på siden både av NKS og andre eksisterende brevskoler. Oppgaven ble overlatt overlærer Marte Støen, som straks begynte arbeidet, slik at de to første brevene kunne sendes ut til ca. 1800 elever i andre til fjerde klasse etter bare to måneder. Tilsvarende undervisning ble også satt i gang i Laksevåg.

Til tross for at bare en fjerdedel av elevene fullførte alle de 18 brevene, ble ordningen oppsummert som vellykket etter krigen: «Brevskolen var et surrogat for virkelig skole, men det var ikke noe dårlig surrogat.»# Støen 1945. Når det gjaldt frafallet, hadde 1885 elever svart på det første brevet etter 6 måneder, 1023 på det 12. brevet og 421 på alle 18. Frafallet skyldtes ikke bare at elever tapte interessen. Mange barn ble også sendt på landet utover vinteren, og flere av disse kom inn i skoler på andre steder. Dessuten kom jo freden etter at brevskolen hadde vært i virksomhet et halvt års tid.

I Bergen ble det dessuten startet et mindre forsøk med brevundervisning for realskole og gymnas ved cand.filol. Danielsens Skole. Ordningen omfattet elever som måtte reise bort fra byen etter bombingen. Brevundervisningen begynte med 100 evakuerte elever i november 1944. Etter tre-fire måneder var de fleste elevene kommet tilbake, og andre hadde fått plass på andre skoler. I en overgangsperiode fungerte brevundervisningen dermed som en problemløser for elevene ved skolen.# I. Vilhelmsen til E. Østlyngen 9.3.1945, «Kriseundervisningen i Bergen», NKS Arkiv

NKS Realskole og gymnas

Også når det gjaldt NKS og andre brevskoler, var brevkurs for realskole og gymnas et område hvor aktiviteten var stor i krigsårene. NKS hadde tidlig begynt med artiumskurs. I 1921 hadde skolen lansert brevkurs i engelsk artiumsoppgaver, tysk stil til artium og latinske oversettelser. Fra 1922 kunne skolen tilby fullstendige språkkurs til middelskoleeksamen og noe senere kurs i alle skriftlige fag til examen artium. De elevene som tok eksamen som privatister basert på brevundervisningen, måtte imidlertid klare seg på egen hånd når det gjaldt pensum til muntlig eksamen.

For å bøte på manglende undervisning i muntlige fag og for bedre å kunne møte det stigende antall innmeldinger til kurs i realskole- og gymnasfag, opprettet NKS i 1941 en ny avdeling – «NKS Realskole og gymnas«. Leder for avdelingen ble Ingeborg Lyche, som var kommet til NKS i 1939. Hun nedla et stort arbeid for å bygge opp denne nye avdelingen, inntil hun måtte forlate landet høsten 1943. Da ble ledelsen for avdelingen overlatt Martin Grans datter, Solveig Gran Andresen, som til da hadde hatt ansvar for norskundervisningen.

I 1941 ble NKS Realskole og Gymnas opprettet. Annonse i Brevskolen.

Behovet for kunnskap i bl.a. kjemi var voksende, og NKS fulgte opp med kurs.

Høsten 1943 kunne skolen presentere et fullstendig undervisningstilbud for samtlige muntlige fag til realskoleeksamen og for noen gymnasfag. Planen om å få i gang fullstendig artiumsundervisning for alle linjer fra 1944, lot seg derimot ikke realisere. Både innen norsk, historie, kristendom og språkfagene ble utviklingen av nye brevkurs forsinket fordi flere av de lærebøkene som skulle legges til grunn for kursene, var beslaglagt. Dette var lærebøker som også ble brukt i det offentlige skoleverk. Først i 1947 var gymnastilbudet fullt utbygd både for real-, engelsk- og latinlinjen.# Brevskolen nr. 1, 1945; PM om gymnasundervisningen gjennom NKS.

Også andre brevskoler enn NKS satset på å styrke undervisningstilbudet innen realskole- og gymnasfag i krigsårene. KA-skolen, som i denne perioden var NKS’ fremste konkurrent, opprettet en egen realskole- og gymnasavdeling i 1941. Heimen brevskole og nynorskskoien Framskulane var to av flere andre institusjoner som også tilbød fullstendig undervisning for realskole og gymnas pr. korrespondanse.

De elevene som tok NKS’ begynnerkurs i kjemi for privatister til realskoleeksamen og examen artium, fikk tilsendt hvert sitt lille private laboratorium. (Brevskolen 1942.)

Brevundervisningen for realskole og gymnas ble en suksess under krigen. Allerede høsten 1942 hadde NKS fått 300 elever som tok sikte på å ta full skriftlig examen artium gjennom NKS. 650 tok sikte på full realskoleeksamen. Dette var elever som leste alle fagene til skriftlig eksamen gjennom NKS. I tillegg fantes det flere tusen som tok ett eller flere enkeltfag enten med sikte på privatisteksamen eller som støtte til undervisningen i den ordinære skolen. En nøktern vurdering tyder på at rundt 5000 elever eller ca. 10 % av alle innmeldte elever i NKS – meldte seg til et eller annet realskole- eller gymnaskurs i 1944. Selv om oppslutningen om realskole- og gymnaskursene ikke var så stor at den kan ha hatt en avgjørende betydning for NKS’ fremgang i krigsårene, er det liten tvil om at den var en viktig del av den totale fremgangen.

Den enes nød ...

Tidligere er det hevdet at problemene i den offentlige skolen under krigen skapte en egen konjunktur som var årsak til en stor del av NKS’ vekst.# Boyesen 1964 s. 88. Høsten 1944 skrev også NKS til sine elever i bladet «Melding til elevene» og fortalte om hvordan vanskelighetene for den høyere skolen satte sitt preg på NKS:

«Var søkningen til skolen stor før, har den ikke vært mindre etter at kommunikasjonsvansker og mangel på skoler har gitt brevundervisningen sterk øket aktualitet.»

I 1942, som dette bildet er fra, hadde postekspedisjonen ved NKS virkelig begynt å merke travlere dager med stadig mer inn- og utgående post.

Også antallet privatister økte sterkt under krigen (se figur. 3.3). I 1944 meldte 1606 elever seg opp til examen artium som privatister. Dette var over dobbelt så mange som i årene før krigen. Økningen i antall privatister kom først og fremst i 1943 og 1944, dvs. de samme årene som oppslutningen om NKS eksploderte. Det er grunn til å se også denne utviklingen på bakgrunn av problemer innen den ordinære skolen. De mange privatistene var en viktig målgruppe for NKS og kan forklare noe av, om enn langt fra hele, fremgangen innen realskole- og gymnasfagene.

Figur 3.3. Elever oppmeldt til examen artium som privatister og innen den ordinære skolen. Kilde: Statistisk Arbok.

Nå kan den offisielle skolestatistikken tyde på at vanskene i den høyere skolen kanskje ikke var så store, siden 1944 var et rekordår når det gjaldt oppmelding til examen artium. Det viser seg imidlertid at 1944 var et meget spesielt år, i og med at det første kullet etter den nye skoleordningen ble uteksaminert da. Med et femårig gymnas, som bygde på sju års folkeskole, ble utdanningen nå et år kortere enn tidligere. Det oppsiktsvekkende høye tallet på artianere ble forklart slik i Aftenposten 8. januar 1944: «Det blir således et slags ‘dobbeltkull’ i år, og det store antall artianere må sees i lys av dette.» Sammenligninger i forhold til dette året blir derfor noe problematisk.

Det som i denne sammenheng er mer vesentlig enn antall uteksaminerte elever, er at undervisningstilbudet ble dårligere for gymnasiastene under krigen. Pensum ble redusert. Lokalene var dårlige. Undervisningen ble i mange tilfelle innskrenket til kvelds- eller formiddagsundervisning. På Ullern skole mistet f.eks. det gymnaskullet som begynte høsten 1941, hele 320 av 685 undervisningsdager i de tre årene fram til eksamen våren 1944.# Vaage 1975 s. 34.

Det var disse problemene som la grunnlaget for fremgangen for realskole- og gymnasfagene innen NKS under krigen. Først og fremst var det elever innen den ordinære skolen, og ikke privatistene, som bestilte artiumskursene, fordi de ønsket støtteundervisning.# Brevskolen nr. 5, 1942; Orienteringsmøte 12.1.1951, NKS Arkiv. Enkelte brevskoler, som den mindre Metro Korrespondanseskole, spilte på behovet for støtteundervisning i sin markedsføring. Brevkurs i realskole- og gymnasfag var hovedsakelig et tilbud for elever i den ordinære skolen som trengte støtteundervisning – «ikke (for) den som pleier å få Særdeles godt, men (for) de andre».# Metro 1943 s. 12. Støtteundervisning gjennom brevkurs ble for mange elever et viktig hjelpemiddel for i det hele tatt å komme gjennom en skole preget av store vanskeligheter.

Flere elever betydde flere besvarelser å rette, noe bJ.a. filologene fikk merke. Gerd Kragemo (til venstre) og Marthea Haadem.

NKS og andre brevskoler ble en problemløser for mange under krigen. Samtidig synes brevskolene å ha vært noe mer. Mye tyder nemlig på at interessen for skolearbeid faktisk ble større under krigsårene, samtidig som tilbudet altså ble dårligere. En rundspørring som Selskapet for norsk skolehistorie gjorde i 1980 blant skolefolk fra krigsårene, tyder på dette. «Elevane (i krigstida) var mykje meir positivt innstilte til faga, særleg norsk litteratur og historie,» sier tidligere skolesjef Karl Bakke i Bergen. Lektor Enok Øxnevad i Haugesund nevner også at det var «en mye mer positiv innstilling» blant elevene.# Etter Sirevåg 1981 s. 52f.

Dermed kan brevskolene ha høstet fruktene fra en bredere bevegelse blant yngre, som synes å ha hatt andre utdanningsmål enn tidligere. Årsakene til NKS’ fremgang var med andre ord ikke bare at den etablerte skolen hadde store problemer, men også endringer i etterspørselen etter utdanning. Dette inntrykket blir styrket dersom vi tar for oss den yrkesrettede utdanningen innen NKS.