En annen hverdag
I et av de mange brevene som jevnlig strømmet inn til NKS fra elevene, skriver en dame fra Sørlandet høsten 1940: «Når noen spør meg: – Taler De tysk, frøken ... ? svarer jeg nokså kjekt: Ja, jeg tok et kursus ved Norsk Korrespondanseskole, og det angrer jeg ikke på.» En annen kursdeltaker skriver noe senere til skolen og ber om å få vite hva «Jeg elsker dig» heter på tysk. Svarporto hadde hun lagt ved.# Brevskolen nr. 12, 1940; Boyesen 1964 s. 118.
De fleste nordmenn opplevde store forandringer i dagliglivet under krigen. Det direkte – for noen daglige – møtet med tyskere i ulike situasjoner var blant de trekk som klarest skilte krigsårene fra den vante hverdag. Tyskerne hadde ikke bare tatt landet. De var også kommet hit med et språk som de færreste nordmenn behersket. Det å kunne snakke og skrive tysk ble nå en viktig ressurs. Dette gjaldt enten man arbeidet i motstandsbevegelsen, arbeidet på anlegg for tyskerne eller om man bare rett og slett forsøkte å gjøre det beste ut av en ellers vanskelig tid.
Annonse i Brevskolen 1941.
På denne bakgrunn er det ingen overraskelse at tyskkursene til NKS ble særlig populære i disse årene. Skolen hadde undervist i tysk siden 1917, men dessverre uten at vi kjenner utviklingen av antall kursdeltakere før krigen. Alt i september 1940 kunne imidlertid Ernst G. Mortensen fortelle gjennom meldingsbladet «Brevskolen» at NKS var i stor vekst, og at dette i særlig grad gjaldt kursene i tysk. Av de over 12 000 som i 1943 bestilte språkkurs fra NKS, ønsket halvparten kurs i tysk. Oppslutningen om engelskkursene, som også hadde økt kraftig i absolutte tall, utgjorde ca. 40 % av bestilte språkkurs. De resterende 10 % meldte seg på franskkurs. I 1946 var dette forholdet som man kan vente, endret. Engelsk var nå det mest populære fremmedspråk, med ca. 65 %, mens tysk utgjorde knappe 20 %.
Figur 3.2. Innmeldinger 1944. Handelsfag og realfag var de mest etterspurte fagområdene også i 1944.
Oppslutningen om tyskkursene illustrerer hvordan helt særegne forhold under krigen kunne påvirke elevenes valg av kurs. Men i hvor stor grad hadde slike spesielle faktorer betydning for den generelle utviklingen ved NKS i krigsårene? Språkkursene hadde nemlig ingen dominerende plass innen NKS. I rekordåret 1944 gjaldt f.eks. bare 6 % av alle innmeldingene tyskkurs (se figur 3.2).
Mer fritid
Nyere okkupasjonshistorisk forskning har vist økende interesse for hverdagslivet under krigen. Det er helt klart at fritidsmønsteret endret seg i disse årene. Med portforbud, sensur av nyheter, beslagleggelse av radioapparater osv. ble det skapt et uvant tomrom i folks dagligliv. Det ble rett og slett mer ledig tid.
Denne tiden måtte fylles, og det ble bl.a. plass for mer lesing, for mer kultur. Et tegn på at folk begynte å lese mer, ser vi i en kraftig økning i bibliotekutlånene. Eksempelvis ble tallet på utlån til voksne ved Deichmanns biblioteks filial på Torshov mer enn doblet i årene 1939–1944. Et annet tegn finner vi i utviklingen av et av Ernst G. Mortensens egne foretak, «Norsk Ukeblad«. Bladets opplagstall økte nemlig fra 55 000 i fjerde kvartal 1939 til 170 000 for tilsvarende kvartal 1941. «Aldri har et norsk ukeblad hatt en slik utvikling,» het det i en annonse.# Hjeltnes 1986 s. 212ff; Ringdal 1985 s. 187ff; annonser i Brevskolen.
Også elevutviklingen ved NKS er satt i sammenheng med endringer i fritidsmønsteret. Fra skolens side ble det i de første krigsårene hevdet at blendingen og de lange kveldene var med på å gi korrespondanseundervisningen «øket berettigelse og en aktualitet som aldri før». Et nyere verk om krigen trekker fram den store elevtilstrømningen til NKS som et eksempel på hva man kunne fylle den nye fritiden med: «Hva skulle man så foreta seg i mørke høstkvelder bak blendingsgardinene? Mange fant ut at de like godt kunne slokke sin slumrende kunnskapstørst.» # «Brevskolen» nr. l, 1941; Hjeltnes 1986 s.213.
Sammenhengen mellom «en ny fritid» og oppslutningen om NKS kan forstås på forskjellige måter. En kan f.eks. tenke seg at økningen i elevtilstrømning særlig kom innen typiske fritidskurs – eller i det som i nyere tid heter «samfunn, hjem og fritid». Noen av de nye brevskolene som ble opprettet under krigen, hadde bare denne typen kurs. Det gjaldt bl.a. R. Halles Korrespondanseskole i bridge og Spanges tegneskole, opprettet i desember 1942. Dessuten kom det i gang en rekke brevskoler innen musikk, som Gitarstudio på Fagernes fra 1941, A.M. Service for bratsj fra 1942 og Henschien Trekkspillstudio på Hønefoss, også fra 1942. Men som vi senere skal se, var det likevel de yrkesrettede kursene som dominerte innen de nye brevskolene.
Da krigen brøt ut, hadde NKS flere typiske fritidskurs, som kurs i akvarellmaling og musikkteori. Krigsårene førte imidlertid ikke til noen nevneverdig styrking av denne type kurs, verken når det gjaldt utarbeiding av nye tilbud eller i elevoppslutning. I 1940 og -41 kom det ingen nye undervisningstilbud fra NKS. Derimot presenterte skolen 37 nye kurs i de to følgende årene. De fleste av disse – 26 – var yrkesrettede kurs innen handel og kontor, teknikk, håndverk og landbruk. Sju dekket undervisning for realskole og gymnas, mens ett var engelsk for blinde. De øvrige tre var pedagogisk psykologi, biblioteklære og journalistikk – alle med klart sikte på opplæring for yrkeslivet.
Mange fikk stor nytte av NKS’ kurs i hagebruk under krigen.
Dersom vi også trekker inn utviklingen på elevsiden, styrkes inntrykket av at fritidskursene spilte liten rolle. I 1943 utgjorde disse kursene knappe 9 % av alle innmeldingene, og denne andelen var stabil både i resten av krigen og i de første etterkrigsårene (se tabell 3.1 ).# Fordelingen mellom kursgrupper er ukjent før 1943. Selv om vi tenker oss at oppslutningen om fritidskursene hadde vokst raskere enn de andre kursene før 1943, representerte de likevel en så liten del av de totale innmeldingene at svingningene i fritidskurs ikke kunne ha utgjort noe vesentlig bidrag til den totale økning i elevinnmeldinger. Kurs innen handelsfag og økonomi var som før krigen de som hadde størst oppslutning. Med andre ord økte oppslutningen om alle typer kurs.
Handelsfag |
Realfag |
Fremmedspråk |
Norsk |
Samfunn hjem og fritid |
Teknikk håndv. og industri |
Landbruk |
|
|---|---|---|---|---|---|---|---|
1943 |
23,8 |
22,3 |
14,6 |
8,9 |
8,7 |
14,0 |
4,6 |
1945 |
27,3 |
20,2 |
13,9 |
7,6 |
8,9 |
12,0 |
3,8 |
1947 |
25,6 |
22,3 |
14,1 |
8,1 |
9,4 |
13,2 |
2,4 |
1950 |
22,8 |
23,5 |
14,1 |
7,1 |
12,4 |
14,2 |
0 |
Kilde: NKS statistikk.
I den grad endringene i fritidsmønster hadde noen innvirkning på oppslutningen om NKS, var det altså ikke i form av større etterspørsel etter de typiske fritidskursene. Men det at befolkningen fikk mer fri tid, kan ha fått flere enn før til å satse målrettet på en yrkesrettet utdanning gjennom NKS og andre brevskoler. «Den norske ungdommen er blitt påtagelig mer realistisk innstilt,» hevdet Ernst G. Mortensen høsten 1940 som en av årsakene til at stadig flere søkte til NKS etter aprildagene.# Brevskolen nr. 9, 1940. Også understreket av Ingeborg Lyche i samtale, mars 1989. Mange tok NKS-kurs i fritiden, ikke for å fylle fritiden med «ett eller annet», men for å oppnå konkrete mål knyttet til arbeid og utdanning. Det trenger med andre ord ikke først og fremst å ha vært endringer i fritidsmønsteret som lå bak den økte tilstrømningen til NKS. Dermed er det desto større grunn til å undersøke hvordan utviklingen var innen alternative utdanningstilbud og på arbeidsmarkedet når man skal forklare NKS’ eventyrlige utvikling i krigsårene.