3 Krig og utdanning (1940–1945)

3 Krig og utdanning (1940–1945)

Fra 1939 til 1944 økte elevtallet ved NKS fra 9600 til over 50 000. Krigsårene ble en hektisk tid for NKS. Skolen ansatte flere nye medarbeidere og utviklet mange nye kurstilbud. I krigsårene ble det også opprettet over 60 nye brevskoler i Norge. Kontrasten til utviklingen innen andre deler av norsk skole er stor. De fleste elever og studenter i Norge opplevde at undervisningen ble svekket. Skoler ble stengt, og lærere ble sendt til Finnmark. Historien om NKS og brevskolene under krigen viser en lite kjent side av den norske skole under okkupasjonen.

Gymnastikk i gata. De problemer den norske skole opplevde under krigen, skapte grobunn for en rekke alternative løsninger.

(Foto: Hjemmefrontmuseet.)

For den norske skole var krigsårene en vanskelig tid. Skolebygninger ble rekvirert av tyskerne. Lærere ble arrestert og sendt til Kirkenes på straffarbeid. Undervisningen fra folkeskole til universitet var uregelmessig og mangelfull. Følgen ble at mange unge fikk problemer med å gjennomføre sine utdanningsplaner.

I skarp kontrast til dette bildet står utviklingen innen NKS. Både i 1938 og i jubileumsåret 1939 hadde skolen kunnet notere ny rekord i elevtilgangen. Denne økningen var likevel ubetydelig mot den eksplosjon i tallet på nye elever som kom til NKS under krigen. Fra knappe 10 000 elever i 1939 økte tallet på innmeldte elever til noe over 50 000 i 1944 (se figur 3.1). Dette rekordåret kom det flere nye elever til NKS enn det samlede antall gymnasiaster og middelskoleelever i hele landet i 1940.1

Figur 3.1. Elevinnmeldinger til NKS. Kilde: Statistikk, NKS.

Oppblomstringen gjaldt ikke bare NKS, men brevskoleundervisningen generelt i Norge. Som vi alt har vært inne på, hadde NKS fått følge av flere nye korrespondanseskoler i mellomkrigstiden. Også disse opplevde stor fremgang under krigen, selv om NKS beholdt stillingen som landets suverent største skole i sitt slag.

Dessuten ble det opprettet en hel rekke nye brevskoler. Over 60 nye brevskoler og selvstendige brevopplæringstiltak så dagens lys i okkupasjonsårene. Det vil si at tallet på brevskoler omtrent ble femdoblet i forhold til hva det hadde vært før 1940.# Østlyngen 1947 s.179, samt eget arkiv over brevskoler under krigen. Dette er i vesentlig grad bygd opp ut fra NKS' samling av materiale fra ulike brevskoler under krigen, NKS Arkiv.

For brevundervisningen i Norge er det på sin plass å snakke om en krigsboom. NKS var i årene før krigen riktignok inne i en vekstperiode, både med økende elevoppslutning og med utvikling av kurs på nye områder. Det er likevel ingen tvil om at aktiviteten i krigsårene var så stor at den ikke kan forklares som en naturlig forlengelse av utviklingen på slutten av 30-årene. Dessuten skrumpet elevtilstrømningen drastisk inn like etter krigen. I 1946 hadde NKS bare halvparten så mange elever som i 1944, og antallet elevinnmeldinger stabiliserte seg på mellom 16 000 og 20 000 fra 1947 til 1954. Også i lys av ettertiden blir dermed krigsårenes elevtilstrømning oppsiktsvekkende stor.

NKS er et spennende eksempel på en virksomhet som blomstret under krigen. Hva lå bak denne utviklingen, og hvilken rolle spilte brevundervisningen i forhold til annen undervisning i disse vanskelige årene? Det vil bli hovedspørsmålene i dette kapitlet.

Når skolen var rekvirert av tyskerne, ble undervisningen ofte flyttet ti] private hjem.

(Foto: Hjemmefrontmuseet.)