1 Grip sjansen! (1914–1924)

Norges første brevskole

Norsk Korrespondenceskole ble en nyskapning i vårt utdanningssystem, men brevundervisning var ingen norsk oppfinnelse. Ideen til å starte en brevskole i Norge fikk Mortensen fra sin bror Richard, som hadde bosatt seg i Mexico. Broren hadde på fritiden begynt å arbeide som reiseinspektør for en filial av International Correspondence Schools, stiftet i 1891 i USA. I 1911 reiste Mortensen selv til USA for å studere brevskolevirksomheten nærmere. Bak seg hadde han variert erfaring fra yrkeslivet og forsøkt seg både som selvstendig næringsdrivende og forlegger. I 1907 var han blitt forretningsfører i en ungdomsavis, Ekko. Da bladet gikk inn, overtok han 21 år gammel lokalene der avisen var blitt laget. Her startet han utgivelse av «M. P. Landstads soldaterhistorier» og et julehefte.# Nilsen 1983 s. 88. Mortensen hadde også solgt smykker, teskjeer og juletrepynt gjennom postordre.

Som ung mann skaffet Mortensen seg erfaring som selvstendig næringsdrivende. (Annonse fra Illustreret Familieblad 24. mai 1913.)

Vel hjemme etter USA-oppholdet fortsatte han med postordresalg, blant annet av fotografiapparater. Samtidig arbeidet han med tanken om å grunnlegge en brevskole i Norge. Han tok også kontakt med Hermods, en svensk brevskole etablert i 1898. Da Mortensen syslet med sine planer, var brevundervisning allerede et utbredt fenomen i andre land. Brevundervisning hadde mot slutten av 1800-tallet vist seg å bli levedyktig både i USA, England og Tyskland. En pioner var Isaac Pitman i England, som spredte sitt stenografisystem via postkort. I 1856 startet franskmannen Charles Toussant og tyskeren Gustav Langenscheidt språkundervisning i Berlin gjennom selvinstruerende brev. Håndverkslæreren Simon Müller hadde, under pseudonymet Karnack, begynt med teknisk undervisning ved hjelp av brev i 1863. I 1891 satte redaktør Thomas J. Foster i gang brevkurs om vernearbeid og effektivisering i kullgruvedrift i USA. Fosters virksomhet la grunnlaget for en av verdens største brevskoler, International Correspondence Schools, som Mortensens bror arbeidet for i Mexico. Det var ikke uvanlig med brevundervisning helt opp på universitetsnivå: Alt i 1836 opprettet universitet i London en «external degree» som gjorde det mulig å ta universitetseksamener som privatister.

I 1872 kom lignende initiativer ved Cambrigde-universitetet i England. I 1874 fulgte man etter i USA ved universitetet i Illinois. Også fjernundervisningen kom, og i 1919 tilbød 73 amerikanske universiteter og colleger brevundervisning og var tilsluttet «National University Extension Association« i USA.# Nilsen 1983, særlig s. 30ff. Se også arbeidsnotat av Emil Østlyngen «Brevundervisningen i andre land», NKS Arkiv. I Frankrike hadde postverket satt i gang brevkurs som skulle hjelpe kandidater fram mot posteksamen. I begynnelsen av 1900-årene begynte også postverket i Norge brevkurs for å gi sine funksjonærer bedre utdanning.

Postfunksjonærer i arbeid i en postvogn.

(Foto: Folkernuseet Bygdøy.)

Selve ideen var altså ikke ny verken i Norge eller andre land. I Teknisk Ukeblad i 1913 hadde for øvrig sjef for Norges geologiske undersøkelser, Hans Reusch, på en fordelaktig måte trukket fram brevundervisningen etter et besøk ved en engelsk brevskole. NKS ble i 20- og 30-årene også etterfulgt av andre brevskoler. De dekket et utall områder: teknikk, bygningshåndverk, esperanto, harmonilære, tegning, bibelstudier, bankvesen, journalistikk, lynskrift, korrespondansefagskole for papirhandlere og endatil brevkurs for butikkpersonale.

Egil Nilsen, som har studert hvordan de første brevskolene i Norden ble etablert, har utarbeidet en definisjon av brevundervisning. Han legger vekt på at denne formen for pedagogisk virksomhet er kjennetegnet ved at det foregår en periodisk toveis fjernkommunisering mellom lærer og elev.# Nilsen 1983 s. 21. All undervisning ved hjelp av brev trenger med andre ord ikke å være brevundervisning i denne forstand. Belærende brevkurs, som ikke var uvanlige som forløpere til brevundervisning, kunne godt være pedagogisk tilrettelagt. For så vidt var de en form for undervisning. Men oppleggene manglet ofte en reell toveiskommunikasjon bygd på innsending av oppgaver som senere ble rettet og returnert. Brevundervisningen i postverket i Norge fylte nok kravet til toveiskommunikasjon, men ble ikke et varig tilbud. Uten å følge Nilsens argumenter i detalj, kan vi si at NKS ble det første varige innslag av brevundervisning i Norge.

I sin første skoleplan brukte Mortensen brevundervisningens vekst i andre land i markedsføringen av NKS:

«At meddele undervisning pr. korrespondence er saaledes hverken et eksperiment eller noget nyt og uprøvet, men et system der har vundet fotfæste og anerkjendelse over hele verden før vor skole begyndte at praktisere det i Norge.»# Prospekt og Plan 1914-15, skolens første katalog.

Men den oppslutning NKS snart fikk, skyldtes nok ikke ene og alene dette leddet i markedsføringen.# Selvbiografi s. 70.

I NKS finnes ennå et gammelt isskap som tilhørte skolens grunnlegger. Det var arkivet i skolens første kontor, som nærmere bestemt hadde plass i et hjørne i stua hjemme hos Mortensen. Hans kone, Anne Marie Mortensen, var skolens første kontordame. Stua i Herman Foss’ gate 18 ble imidlertid snart forlatt, og NKS flyttet inn i et kontor på 20 kvm. i Kongens gate 14. Mortensen ansatte en ny lærer, og Anne Marie fortsatte som kontorist.

Rommet i bakgrunnen hvor Mortensen sitter, var NKS’ lokale i 1914.

Når NKS på få år opplevde en boom av elevinnmeldinger, som raskt gjorde lokalene i Kongensgt. for små, viste det at ideen om undervisning pr. korrespondanse hadde store vekstmuligheter. Denne veksten må ses i sammenheng med prosesser i norsk skole og i samfunnsutviklingen for øvrig. Vi skal søke etter utviklingstrekk som gav grobunn for «gründeren» Mortensens suksess med den nye brevskolen.

Et heldig valg

Selve tidspunktet for lanseringen av NKS var ikke tilfeldig. Da Mortensen fikk den «gule seddelen» i oktober, hadde han en hektisk tid bak seg. «For de fleste vil den sommeren stå som toppunktet av en sommer med sol, varme og fest,» forteller han, «men for meg står den som en sommer i slit og arbeid.»# Selvbiografi s. 69. Vi fornemmer at han hadde hektiske arbeidsdager i Norsk Varelager der han var kontorsjef. Utenlandske reisende som skulle ekspederes, strømmet på. Ute i byen var det en stor jubileumsutstilling på Frogner. Hovedstaden var full av liv.

Ved siden av full jobb som kontorsjef drev han på «i smug» og forberedte annonseringen av skolen. Den 27. september grep han sjansen og averterte kursene i bladet Hjemmet. I oktober averterte han i Aftenpostens landsutgave Ukens Nytt og senere i Avisen, et blad som hadde stor utbredelse på landsbygda. Forberedelsene «måtte foregå i stillhet», understreker han gjentatte ganger i selvbiografien.# Selvbiografi s. 70.

En av skolens første annonser i 1914.

Ernst Gustav Mortensen, født i Filipstad den 17. september 1887, var en evnerik mann fra enkle kår med middelskole og litt utdanning fra Treiders Handelsskole. Av økonomiske grunner måtte han selv gi opp håpet om å få artium. Men grunderen og forretningstalentet Mortensen hadde nå fått den troen på en ide som kjennetegnes av forventningen om å være først ute. At han maktet å etablere NKS ved siden av det daglige arbeid som ofte varte til kl. 22, viser at han trodde på at det ville lykkes.

Mange historikere og forfattere har pekt på kontrasten mellom den optimistiske stemning som rådet sommeren 1914, og sjokket som kom da storkrigen brøt ut. Men med høsten kom krigskonjunkturer, prisstigning og en blomstrende etterspørsel. De nøytrale nordiske land fikk eventyrlige fortjenestemuligheter etter som de kunne dra nytte av en stigende etterspørsel på det internasjonale marked. Betalingsbalansen i Norge ble god i løpet av krigsårene, og «i kjellerhvelvene i Norges Bank hopet gullbarrene seg opp», heter det i en nyere Norgeshistorie.# Fuglum 1978 s. 486ff. Det ble jobbetid. Store fortjenester ventet den som kunne gripe sjansen. Norge gled inn i en høykonjunktur praktisk talt uten sidestykke i vår historie. Dette var en oppblomstring som Ernst G. Mortensen visste å gjøre nytte av i markedsføringen av den nye skolen.

«Vor tid er rastløs"

Slik innledet Mortensen sin oppskrift på «veien til kundskap» i skolens første katalog: «Prospekt og Plan.» « Aldrig tidligere arbeides der saa intenst som nu,» het det, og han fortsatte: «og aldrig tidligere er der blit spurt saa meget efter kundskaber som nu.» Behovet for større kunnskap var på denne tiden blitt mer og mer erkjent i samfunnet. Arbeidslivets nye krav til utdanning stod altså sentralt i den første markedsføringen av NKS. Samtidig økte kunnskapstørsten i befolkningen.

Etter Mortensens oppfatning var ikke norsk skole i stand til å møte dette behovet. Et annet viktig poeng i markedsføringen var derfor å vise til mangler i norsk skolestell. Visstnok, skrev han, var det offentlige skoler og handelsskoler i de større byene. Disse skolene kunne til en viss grad grad møte behovet, men de færreste rundt om i landet hadde råd til å reise hjemmefra for å gå på slike skoler. Dersom det overhodet var mulig å frigjøre seg fra familieforpliktelser, innebar slik skolegang tapt arbeidsfortjeneste, et dyrt opphold og dertil skolepenger. Her hadde korrespondanseskolen sitt fortrinn: Den gjorde det mulig å skaffe seg utdanning hjemme og på fritiden. Metoden var enkel: Når en elev meldte seg, fikk han straks tilsendt første undervisningsbrev. «Eleven læser foredraget nøie igjennem og gir sig derpaa ikast med at løse opgaverne.» Etter at eleven hadde sendt inn besvarelsen, ble den rettet og returnert. Når kurset var fullført, fikk man et vitnesbyrd, et «testimonium».

Elever som tok «to eller flere fag», kunne få diplom fra NKS ved «særlig flid og orden».

(Fra Prospekt og Plan 1922–23.)

Kursene i bokholderi og handelskorrespondanse inneholdt de grunnleggende emner i regnskapsførsel og oppstilling av brev til ulike formål. Til sammen kostet de to kursene 40 kroner. Da var alt undervisningsmateriell inkludert. Til sammenligning var gjennomsnittlig dagslønn for en dagarbeider «på full kost» i 1915 kr 4,69 i bykommuner. Gjennomsnittlig timelønn for en fagarbeider i verkstedsindustrien var 49 øre.# Historisk statistikk 1978 s. 544, 548. En fagarbeider måtte altså arbeide vel 80 timer for å finansiere kursene ved NKS. Mortensen hadde selv oppfattet de ti første kronene til NKS som et «svimlende beløp». 40 kroner var mange penger, «meget at lægge ut paa een gang». Men skolen tilbød meget «fordelaktige betalningsbetingelser», ifølge skolens katalog.

Ved innmelding måtte elevene enten betale hele summen eller det første av flere avtalte avdrag. Brevundervisningen var en forskuddsbetalt ytelse, noe som i utgangspunktet stilte krav til et gjensidig tillitsforhold mellom elev og skole. Selv om 40 kroner i samtiden var en betydelig sum, ville det å skaffe seg tilsvarende utdanning ved å bo lengre tid i en av byene koste langt mer. Det var ikke uten grunn at et medlem av Tune herredsstyre skrev at kurset var «overordentlig» billig, og undervisningen grei og inngående.# Boyesen 1964 s. 20. NKS var åpen for alle aldersgrupper. Et viktig poeng i markedsføringen var at eleven også var uavhengig av kameratene: «Ved korrespondenceskolen hindres ikke eleven av nogen mindre begavet kamerat. likesaalitt som han behøver at hindre nogen mere begavet.»

NKS fikk en bred profil. Men bredden ble kombinert med en sikker teft for spesielle målgrupper. Det var nå muligheter for enhver til å komme seg fram i verden, mente Mortensen. Ikke minst i forretnings- og handelsverdenen gjaldt det at «kun de laveste og daarligst avlønnede stillinger står aapne for dem der intet eller lite har lært». # Prospekt og Plan 1914-15 s. 4. Særlig rettet Mortensen seg inn mot den dyktige forretningsmann. «For folk i snarsagt alle erhvervsgrener gjør nutidens sterke konkurrence det nødvendig til enhver tid at ha en nøiaktig oversikt over sin bedrifts lønsomhet,» het det. Selv den mest intelligente forretningsmann kunne ikke greie seg med et hjemmelaget bokholderi. Dessuten: «Enhver flink forretningsmand forlanger at et forretningsbrev skal være kort, greit og letforstaaelig avfattet.»

Fokuseringen på forretningsmannen vitner om de muligheter Mortensen så i den høykonjunktur Norge var inne i. Men det var også tale om næringsdrivende i noe videre forstand, «handlende som håndverkere og bønder», som det senere het i skoleplanen for 1924. Og – det var dessuten nesten umulig å bli ansatt på et kontor uten å være inne i bokholderi. Et viktig poeng for Mortensen var videre å peke på muligheten for å komme bort fra kroppslig og over i åndelig arbeid. Markedsføringen var med andre ord innrettet på å nå miljøer med stor oppdriftstrang.

Anleggsarbeid 1919. Kunne utdanning gjennom NKS være en vei bort fra tungt kroppsarbeid?

Den måten Mortensen markedsførte NKS på, var preget av hans egne erfaringer i arbeidslivet, og han laget selv kurset i bokholderi. Hans stilling som kontorsjef i en handelsbedrift hadde gitt ham kontakt med hvilke problemer mangel på handelsutdanning førte til i praksis.