1 Grip sjansen! (1914–1924)

1 Grip sjansen! (1914–1924)

I 1914 startet Ernst Gustav Mortensen landets første brevskole, 27 år gammel. I løpet av få år ble Norsk Korrespondenceskole vår største utdanningsinstitusjon, med et bredt yrkesrettet kurstilbud i merkantile fag, språk, landbruksfag og teknisk yrkesutdanning. NKS åpnet nye muligheter til utdanning på tvers av økonomiske, sosiale, kulturelle og geografiske barrierer som ellers stengte veien for mange mennesker.

Ernst G. Mortensen (1887–1966) startet Norsk Korrespondanceskole i 1914. Han var skolens direktør fram til 1961.

Den 4. oktober 1914 fant den 27 år gamle Ernst Gustav Mortensen fra Filipstad i Kristiania en gul seddel i postboksen. Seddelen lå i et brev han hadde ventet på med spenning og lød på «det svimlende beløp av kr 10,-». Brevet kom fra Hanna Nielsen i Kongsberg. Hun ble slik den første elev i «dobbelt bogholderi» og handelskorrespondanse, de to kursene Mortensen en tid i forveien hadde lansert som «Norsk Korrespondenceskole», landets første brevskole. Denne merkedag i Mortensens liv ble begynnelsen til det som er kalt «eventyret» i vår skolehistorie.# Boyesen 1964 s. 20. Fra en sped start med 125 elever i 1914 vokste NKS raskt – og hadde 9000 elever allerede fire år senere, skoleåret 1918–19. Det var vel dobbelt så mange elever som ved norske gymnas i 1920, og dobbelt så mange som ved aften- og arbeidsskoler på landsbygda. NKS var blitt den største skolen i landet.# Historisk statistikk 1978 s. 348-350.

I den tiden Mortensen var direktør for skolen, fra 1914 til 1961, sendte den ut ca. 3/4 million kursvitnesbyrd til hjem i hele landet. I dag er NKS den største brevskolen i Norden og en av Europas mest betydelige institusjoner for fjernundervisning. Sin størrelse til tross, noen sentral plass har verken NKS eller de mange andre brevskolene som etter hvert kom til, fått i vår u!danningshistorie. Når de viktige begivenheter i norsk skolehistorie trekkes fram, er det få som dveler ved navnet Ernst G. Mortensen eller han som var brevskolens undervisningsleder og faglige drivkraft fra 1917 og til sin død i 1938, dr. Martin Gran.

Med Ernst G. Mortensen som leder utviklet NKS seg fra å være en enmannsbedrift drevet på fritiden til å bli en stor utdanningsinstitusjon. Hvilken betydning fikk egentlig Mortensen som skolemann, og på hvilken måte har NKS blitt et nytt tilskudd til skolestellet i Norge? Av flere grunner er det en omfattende oppgave å svare på dette spørsmålet. Mens det finnes en rikholdig pedagogisk litteratur om brevundervisningen isolert sett, er det lite historisk materiale som belyser hvordan brevskolene har vokst fram som en del av hele vårt utdanningssystem. Brevskolene er viet heller liten oppmerksomhet i vår skolehistorie. Her deler de skjebne både med annen ikke-offentlig utdanning og yrkesutdanningen. Å sette Norsk Korrespondanseskole inn i et bredere samfunnsmessig perspektiv innbyr ikke bare til å se nærmere på utbyggingen av private utdanningstilbud, både innen yrkesutdanningen og mer allmenndannende undervisning. For vi skal etter hvert se at historien om NKS også reiser spørsmål om forholdet mellom private brevskoler og offentlig utdanningssektor i norsk skoleutvikling.